Forutsier når lymfekreften blir aggressiv

Hvert år får mer enn tusen nordmenn lymfekreft. En ny statistisk genanalyse kan slå fast når sykdommen blir aggressiv. Da kan behandlingen starte i tide.

PROGNOSE: Harald Holter (t.v.), Erlend Smeland, Marianne Brodtkorb og Ole Christian Lingjærde har utviklet en ny statistisk metode som kan forutsi når lymfekreften blir aggresiv. Foto: Yngve Vogt

Lymfekreft rammer mer enn 1000 nordmenn hvert år. Mange er unge. En helt ny statistisk metode, utviklet ved UiO, gjør det nå mulig å forutsi tidlig i sykdomsforløpet hvem som får en aggressiv variant, når den inntreffer og hvem som slipper unna.

Med den nye statistiske metoden vil det være mulig å slå fast hvem som trenger beinmargstransplantasjon, og hvem som kan spares for den voldsomme belastningen den knallharde behandlingen innebærer. Resultatene er nylig publisert i Blood, et tidsskrift som ligger på øverste hylle blant hematologene.

Mange typer lymfekreft

Lymfekreft kan deles inn i vel 60 undergrupper. Prognosene er uforutsigbare. Noen slipper tilbakefall. Andre får raskt tilbakefall. Noen sliter med stadig nye tilbakefall.

Overlevelsestiden varierer sterkt. Noen dør allerede etter ett til to år, mens andre overlever i 20 til 30 år. De som overlever, får mange plager. Behandlingen kan dessuten føre til store bivirkninger.

De to store hovedgruppene innen lymfekreft er Hodgkin, som først og fremst rammer unge mennesker – med 130 tilfeller årlig – og non-Hodgkin med knapt 1000 tilfeller hvert år.

I den gruppen som får non-Hodgkins, rammes 15 % av kreft i T-cellene og 85 prosent av kreft i B-cellene. Både T- og B-celler er en del av immunforsvaret. B- og T-celler dreper inntrengere på forskjellige måter. T-celler angriper spesielt bakterier og virus. B-celler produserer antistoffer som igjen angriper inntrengere. Det er derfor veldig uheldig når kreften slår ut deler av immunforsvaret.

Aggressiv variant

Professorene Erlend Smeland og Harald Holter på Institutt for kreftforskning ved UiO og Avdeling for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus er blant landets fremste spesialister på lymfekreft i B-celler. Dette er den største gruppen lymfekreft, som rammer mer enn 800 nordmenn hvert år.

Denne kreftformen kan igjen deles inn i en aggressiv og en indolent variant. Den indolente rammer svakt, men kan etter hvert endre karakter og bli mer aggressiv. Da forverres  prognosene. Overgangen til den aggressive varianten kalles for transformasjon. Spørsmålet er hvem som får og hvem som slipper denne transformasjonen. Tre prosent får transformasjon i løpet av et år. Det betyr at halvparten har fått transformasjon etter femten år.

Forutsier hvem som blir syke

Sammen med lege Marianne Brodtkorb på Institutt for kreftforskning og professor Ole Christian Lingjærde, leder av forskergruppen for biomedisinsk bioinformatikk ved Institutt for informatikk, har forskerne funnet en helt ny metode som kan forutsi allerede tidlig i sykdomsforløpet hvem som får tilbakefall og når tilbakefallet kommer.

– Poenget er å kunne skreddersy behandlingen og knipe kreften så tidlig mulig, eller utsette eller i beste fall unngå den tyngste behandlingen for dem som ikke står i faresonen. Da kan mange få mildere behandling enn i dag, forteller Harald Holte.

For å klare dette måtte forskerne finne genavtrykket til de ulike kreftvariantene. Oppgaven var formidabel.

Historisk materiale

Den eneste måten å gjøre dette på, var å undersøke alle vevsprøvene til samtlige norske lymfekreftpasienter tilbake til 1970-tallet. Norge er ett av få land i verden som har lagret vevsprøver fra alle kreftpasienter. Ettersom de er frosset ned, er genmaterialet fortsatt intakt.

Forskerne sammenlignet genavtrykket med sykdomsforløpet til alle pasientene, slik som hvordan sykdommen utviklet seg, når den aggressive varianten, altså transformasjonen, inntraff og hvor lenge pasientene levde.

– Vi fant genmarkører som i det tidlige sykdomsforløpet kan si noe om hvordan det går med pasienten og om sykdommen blir hissig eller går fredelig for seg, poengterer Erlend Smeland.

Fant de viktigste genene

Forskerne fant tilsammen vel 700 endringer i både DNA og RNA. RNA er den aktive delen av DNA.

Marianne Brodtkorb, som nettopp har tatt doktorgraden, undersøkte hvilke av de 700 genene som fungerer likt. Hun fant 14 gener som gjorde det samme. Deretter studerte hun kun disse markørene.

– Det er første gang noen viser at disse 14 genene har en sammenheng med transformasjonen. Disse genene er kjent i andre typer lymfekreftformer, men har aldri vært koblet til denne typen lymfekreft før. Med den nye kunnskapen kan vi nå teste ut kjente behandlingsmetoder mot denne sykdommen, forteller Brodtkorb.

De har dessuten identifisert viften av alle de genene som svinger i takt med de 14 genene. Disse genene forsterker sykdomseffekten.

– Det er faktisk snakk om en vifte med 30 til 50 gener for hver av de 14 genene. Disse viftene med gener har intet å gjøre med de første 700 endringene som ble funnet.

Ny statistikk

For å sammenligne genavtrykkene i de mange tusen prøvene, har Ole Christian Lingjærde utviklet helt nye statistiske metoder.

– Vi måtte ta i bruk ganske sofistikerte, statistiske metoder for å finne den gensignaturen som gjør det mulig å forutsi om og når kreften vil gå over i en aggressiv fase, påpeker Lingjærde.

Av Yngve Vogt
Publisert 19. aug. 2014 13:52
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere