Medisinhistorie til å ta og føle på

Sneppert til årelating, pessar i tinn, bestikk til hullboring i kraniet. Vakre gamle intrumenter forteller historier fra medisinens utvikling i Norge. 

BEINBRUDD: Modell som viser beinbrudd, registrert i 1846. 

Da undervisningen ved Det medisinske fakultet startet opp, var det nødvendig å få på plass en instrumentsamling for studenter og lærere. Uten de riktige kirurgiske instrumentene og apparatene – ingen undervisning av landets kommende leger og kirurger.

Universitetet begynte ganske raskt å føre protokoll over instrumentene som ble brukt i undervisningen – den såkalte «Fortegnelse over Det Kongl. Norske Frederiks Universitet. Samling af chirurgiske Instrumenter. Begynt 1828».

Silke, skinn og fløyel

– Mange forskjellige apparater og instrumenter ble kjøpt inn fra norske og utenlandske instrumentmakere, mest fra Frankrike og Tyskland, forteller Ragnhild Dannevig ved Museum for universitets- og vitenskapshistorie på Universitetet i Oslo. Hun leder arbeidet med å bygge opp samlingen av medisinske instrumenter.  

For hundre år siden ble samlingen pakket ned, og har siden vært på vandring mellom ulike bestyrere, bygg og institusjoner. Samlingen kan ha bestått av så mange som 3500 gjenstander på det meste. I dag er det rundt 600 gjenstander igjen på universitetet.

Pessar av tinn: Siste halvdel av 1800-tallet var pessarets gullalder - pessaren kunne nemlig rette ut feilstillinger i livmoren. 

Nitid arbeid

Hver enkelt gjenstand blir registret, målt, fotografert og dokumentert. Og for at de gamle instrumentene ikke skal forvitre, blir de pakket i syrefritt silkepapir og lagt i syrefrie spesialkasser i mørke rom i museets magasin.

Men det kanskje største og mest utfordrende arbeidet er likevel å finne ut hva gjenstandene er og hva de ble brukt til.

– Opplysningene fra katalognedtegnelsene forteller oss riktignok hva gjenstandene het og når de ble registrert, men ikke hva de ble brukt til, av hvem og på hvilken måte. Hva er for eksempel en paracentesenål, en Urethrotomer, eller et redskap til portecaustique?

All informasjonen samles i museets database. – Databasen vil etter hvert omfatte et stort og rikt kildemateriale for forskere i framtiden. Men også andre kan få glede av samlingen: All informasjon om gjenstandene som legges inn, både i form av bilder, lyd og tekst, vil bli søkbar for alle universitetets ansatte og studenter, opplyser Dannevig.

Instrumentsamlingen var opprinnelig en brukssamling og ikke en klassisk museumssamling ment for framvisning. – I dag har samlingen stor museal verdi. Den viser oss hvordan utviklingen har gått i retning av stadig mer spesialiserte instrumenter, fra den eldre medisinens årelating, koppsetting og trepanasjon til avanserte, kirurgiske instrumenter mot slutten av 1800-tallet. 

Av Trine Nickelsen
Publisert 10. sep. 2014 11:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere