Fremtidens operasjonsbord

Hypermoderne teknologi endrer fremtidens operasjonsbord. Kirurgene opererer allerede via TV-skjermen. Om noen år kan kreft fjernes med ufarlig ultralyd, og roboter kan bevege seg inni tarmen og operere den innenifra.

HJERNESVULST: Kirurg Torstein Meling leder en høyteknologisk operasjon på Intervensjonssenteret der en hjernesvulst blir fjernet med laser. Foto: Yngve Vogt

For kreftpasienter er det ofte ikke nok med kirurgi. Mange må ha cellegift. Det er viktig at pasienter bare utsettes for den behandlingen som virker. Forskning på bedre behandlingsmetoder er derfor viktig, poengterer professor Erik Fosse. Sammen med Mats Gilbert er Fosse kjent som gazalegen. Han er til daglig leder for Intervensjonssenteret ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

Senteret regnes som et av de fremste og største medisinske innovasjonssentrene i sitt slag i hele verden. Her samarbeider fysikere, informatikere og medisinere om å utvikle nye, høyteknologiske behandlingsmetoder.

1500 pasienter er innom senteret hvert år. Drøye 500 av dem går igjennom store operasjoner. De andre pasientene blir undersøkt med avansert bildediagnostikk.

Senteret har i dag fire operasjonsstuer, stappfulle av den mest moderne teknologien.

Den dagen Apollon er på besøk, er professor Bjørn Edwin i gang med ultramoderne kikhullskirurgi, der han med minimale snittsår fjerner store deler av leveren til en kreftsyk pasient. Les mer om operasjonsmetoden hans.

I operasjonssalen ved siden av tester kirurg Torstein Meling ut en helt ny teknologi som fjerner hjernesvulst med laser. Operasjonen skjer via TV-skjermer.

– For å kunne operere bort svulsten, må nevrokirurgen vite hvor den er og hvilke nervebaner den påvirker. Da er det viktig å passe på at nervebanene forblir intakte etter inngrepet, påpeker Fosse.

Ser blodgjennomstrømning i svulsten

Forskere ved Intervensjonssenteret jobber nå med neste generasjons MR-bilder for å gi en mer presis beskrivelse av hvor svulstene er og om kreftbehandlingen fungerer.

– Det er utrolig hva man kan finne ut av om svulster. Med neste generasjons bildesystem kan vi beregne hvordan svulster vokser, ved å se på blodgjennomstrømningen og stoffskiftet. Da kan vi stille eksakte diagnoser. Dette er viktig for å kunne styre og planlegge behandlingen til den enkelte pasient, sier forsker Kyrre Emblem.

Sammen med forsker Frédéric Courivaud endrer Emblem teknikken og programvaren i MR-maskinen for å kunne se hvordan behandlingen av hjernekreft virker.

Fjerner kreft med ultralyd

Intervensjonssenteret tester også ut en helt ny metode som kan gjøre det mulig å fjerne kreftsvulster med terapeutisk ultralyd.

– Terapeutisk ultralyd skiller seg markant fra den vanlige ultralyden som brukes til svangerskapskontroll. Mens vanlig ultralydavbildning baserer seg på ekkomåling av svake og kortvarige ultralydpulser på én til fem millisekunders varighet, er terapeutisk ultralyd høyintensiv med en varighet på 10 til 45 sekunder, forteller Courivaud.

Senteret har, med hell, brukt metoden til å fjerne godartede svulster. Behandlingen gjøres inni en MR-maskin for å få den geografiske plasseringen av svulstene.

– Ultralyd er mer skånsom mot kroppen enn tradisjonell strålebehandling. Mens strålebehandlingen ødelegger det friske vevet både foran og bak svulsten, kan vi være langt mer målrettet med ultralyd. Med ultralyd kan vi, som med et brennglass, skjære i svulsten. På sikt kan dette kanskje være et alternativ når vi skal operere bort kreft i leveren. Vi har allerede testet det på godartede svulster i livmoren. Vi vil etter hvert undersøke om metoden også fungerer på ondartede svulster. Det er mulig at denne teknikken i enkelte tilfeller kan bli et alternativ til strålebehandling, men ettersom ultralyd er ufarlig, er det ikke sikkert at metoden er effektiv nok til å fjerne svulster. Vi må derfor finne mer ut om dette, sier Fosse.

Ultralyden kan også brukes til å aktivere medikamenter, som bare skal fungere når de blir tilført energi. Dette kalles målstyrt, medikamentell behandling.

– Vi kan da gi store doser medisin som først reagerer når den treffes av energi fra ultralyd. Det betyr at vi kan tilføre energien akkurat der medisinen skal virke.

Trådløs orden

Operasjonssalene er stappfulle av teknologi og trådløse sendere. I samarbeid med professor Ilangko Balasingham i medisinsk fysikk ved NTNU studerer Intervensjonssenteret hvordan de ulike bildesystemene og teknologien i operasjonssalen påvirker hverandre.

– I fremtiden vil vi kunne operere inn trådløse sensorer i hjertet eller leveren. Da vil vi kunne

overvåke pasienten hjemme og sende informasjonen automatisk til sykehuset via pasientens mobil. En mulighet er å operere inn en sensor etter en organtransplantasjon for å sjekke konsentrasjonen av karbondioksid i vevet rundt det transplanterte organet. Hvis blodforsyningen er feil, øker konsentrasjonen av karbondioksid. Da skal sensoren slå alarm, forteller Fosse.

Robot i tarmen

Sammen med Balasingham forsker Intervensjonssenteret også på en helt ny type robot i tarmen. Da vil dagens roboter, som seiler passivt gjennom tarmen, fortone seg gammeldagse.

– Den nye roboten skal ha armer og bein. Da kan vi styre den rundt i tarmen og la den stoppe opp, ta prøver og foreta en lokal behandling, forteller Erik Fosse, og legger til at fysikere, informatikere og andre naturvitere i fremtiden vil bli like viktig aktører som medisinere.

– I fremtiden blir legene bare en liten del av sykehuspersonalet. Den store utfordringen blir å få alt til å fungere sammen, påpeker lederen på Intervensjonssenteret.

Av Yngve Vogt
Publisert 19. aug. 2014 13:52
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere