Finner 50 prosent flere svulster

En forbedret metode gjør det mulig å finne 50 prosent flere svulster i leveren hos pasienter med spredning av kreft fra tarm til lever.

BEDRE METODE: Mona-Elisabeth Revheim og Sven-Petter Haugvik har funnet en ny metode som oppdager femti prosent flere svulster i leveren. Foto: Yngve Vogt

For å redde pasienter med spredning av kreft (metastase), må kirurgen vite hvor alle svulstene er. Nå har forskere ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo funnet en ny metode som gjør det mulig å oppdage 50 prosent flere svulster hos pasienter med spredning fra tarm til lever, enn med dagens undersøkelser.

– Såfremt det er mulig å fjerne alle svulstene kirurgisk, vil vi kunne anta at undersøkelsen vår gjør at pasientene lever lenger, forteller Mona-Elisabeth Revheim, lederen av forskningsgruppen Funksjonell - og molekylær avbildning på Oslo universitetssykehus (OUS). Sammen med nylig avdøde professor Arne Skretting i medisinsk fysikk og kirurg og stipendiat Sven-Petter Haugvik på Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og Avdeling for gastrokirurgi ved OUS, har hun forbedret dagens diagnostiseringsmetode.

Dagens metode

I dag tas en standard PET-skanning av brorparten av kroppen. PET, som er en forkortelse for positronemisjonstomografi, gir et romlig bilde av hvor kreftcellene befinner seg.

Før undersøkelsen starter, injiseres pasienten med radioaktive sukkermolekyler. Ettersom kreftceller forbrenner sukker raskere enn friske celler, hoper de radioaktive molekylene seg spesielt opp i kreftceller, og de avgir derfor mer stråling enn det omliggende vevet. Det er nettopp denne strålekonsentrasjonen som gjør det mulig å lage et bilde som viser hvor kreftsvulstene er.

Uheldigvis sier ikke PET-bildene noe om hvor kreftcellene er plassert i forhold til resten av kroppen. For å kunne beskrive hvor kreftsvulstene befinner seg ‘geografisk’, tas det samtidig et CT-bilde (computertomografi) som gir et detaljert, tredimensjonalt anatomisk bilde av alt fra skjelett til innvoller.

Nøyaktigheten av PET-skanningen er avhengig av hvor mye sukker som tas opp. Hvis svulsten er aggressiv, er det mulig å oppdage den selv om den skulle være så liten som noen millimeter bred, men PET-skanningen oppdager vanligvis ikke svulster mindre enn sju til åtte millimeter.

For å gjøre det ekstra vanskelig, har også betennelsesceller høy forbrenning av sukker.

– For et utrent øye kan det derfor være vanskelig å skille mellom kreftceller og betennelsesceller, sier Revheim.

Alle PET-undersøkelser følger en bestemt protokoll. I dag avfotograferes 16 cm av kroppen om gangen, med tre minutter på hver del.

Selv om det finnes en egen protokoll for PET-skanning av leveren, er det ikke lett å oppdage spredningen av kreft hos pasienter med tarmkreft.

– Vi trenger best mulig diagnostikk for å vurdere hvilke pasienter som bør tilbys leverkirurgi. Poenget er å kunne plukke ut de pasientene det er mulig å operere med vellykket resultat, og spare andre pasienter for unødig lidelse, forteller Sven-Petter Haugvik.

Svakhetene

Han påpeker tre svakheter ved dagens PET-metode.

Svakhet en: Det er ikke bare kreftceller som forbrenner sukker. Også friske leverceller forbrenner mye sukker. Da er det vanskelig å få øye på metastasene.

Svakhet to: Leveren beveger seg opptil ti centimeter hver gang pasienten puster. Ettersom det ikke er mulig å holde pusten i tre minutter, vil leveren bevege seg opp og ned under hele PET-skanningen. Da blir resultatet så sløret at bildene kan feiltolkes.

Svakhet tre: Dagens oppløsning på bildene er ikke god nok. Nyansene viskes bort rundt små svulster. Da er det vanskelig å se dem.

Ny metode

Oslo-forskerne har derfor skreddersydd en helt ny PET-protokoll som optimerer diagnostikken av levermetastase. Metoden deres ble fremhevet som nybrottsarbeid på den største medisinske konferansen innenfor nukleær diagnostikk i USA i 2012 og ble publisert i fagtidsskriftet Acta Radiologica.

– Løsningen vår er så enkel som den kan få blitt. Vi har forlenget PET-skanningen av området rundt leveren fra tre til åtte minutter. Det bedrer statistikken. Ved å ta hensyn til pustingen, noe som betyr at vi bare skanner når pasienten har pustet inn, har vi fått en mer nøyaktig plassering av svulstene. Det er alfa og omega.

Forskerne har sammenlignet gammel og ny PET-skanning på 20 pasienter. Med den nye skanningen fant de flere svulster hos en av tre pasienter. Behandlingen ble endret for hver femte pasient.

– Noen fikk et langt mer presist, kirurgisk inngrep, noen fikk avkreftet mistanken om spredning av kreft til leveren, mens andre fikk påvist svulster andre steder i kroppen, sier Haugvik.

Dobbeltsjekk

Oppdagelsen skal nå dobbeltsjekkes ved å sammenligne gammel og ny metode hos 60 pasienter. Samtidig skal forskerne teste enda en forbedring.

I dag måles den radioaktive strålingen fra svulstene en time etter at pasienten er injisert. Først da forbrennes sukkeret likt i hele kroppen.

– Hvis vi skanner fortløpende med en gang pasienten er injisert og i en hel time, kan vi knipe flere kreftceller underveis. Dette kalles dynamisk PET, forteller Revheim, og legger til at de er glade for at de har funnet en nisje der de ligger langt fremme internasjonalt, selv om Norge var blant de siste landene i det vestlige Europa som innførte PET.

Av Yngve Vogt
Publisert 26. aug. 2014 08:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere