Fra Agder til Amerika: Integrert med kropp og skjønnhet

De dro fra pietisme og bygdeliv i Agder til populærkultur og storbyliv i New York. De unge Agder-kvinnene som utvandret til USA i etterkrigstiden, kan også lære oss noe om migrasjon i dag. 

ENDRET STIL: De mange unge kvinnene fra Agder som arbeidet i New York i 1950-årene, endret raskt stil og antrekk da de kom til USA. Jentene med lusekofte har nettopp kommet til Amerika, noe antrekket viser. Damene på fotografiet er ikke med i den pågående undersøkelsen. 

Det var etterkrigstid og mangel på arbeid. Dans, sminke og alkohol var uhørt, med pietismen som preget mange bygder og småbyer i Vest-Agder. De unge kvinnene hørte stadig om livet over dammen.

De fikk «amerikapakker» med amerikanske klær og kikket på fotografier av gamle venninner som nå hadde fått drømmende filmstjerneblikk. Veien til Amerika var kort og fristende.

– Utvandringen til USA vet vi mye om. Jeg vil heller få frem hvordan kvinner som innvandrere håndterte denne overgangen, som en indirekte kommentar til arbeidsinnvandring og migrasjon generelt i dag, sier Siv Ringdal, etnolog og stipendiat på Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved UiO.

Karakteristisk for Agder

Fra slutten av 1800-tallet til midten av 1960-tallet hadde Agderfylkene den største utvandringen i Norge i forhold til folketallet. Mange bosatte seg i Brooklyn, New York, hvor det siden siste halvdel av 1800-tallet hadde eksistert en stor norsk koloni.

Nærmere 9000 mennesker fra Agder dro til Amerika i årene 1946–1965, da utvandringen i resten av landet hadde begynt å gå ned. I perioder var hele 40 prosent av disse kvinner, de fleste unge og ugifte. 

Ringdal har intervjuet 20 kvinner fra Agder som emigrerte til New York i denne perioden. Halvparten av dem bor fortsatt i USA, resten har flyttet tilbake til Agder. De fleste er født på 1930-tallet og kom til New York allerede som 17–18-åringer. Hun ser også på årganger av den Brooklyn-baserte ukeavisen Nordisk Tidende, brev, klær og andre gjenstander.

– Mange unge kvinner reiste nettopp på grunn av muligheten til økt selvstendighet og frihet til å velge selv hvordan de ville leve. Gjennom kroppen ser vi hvordan de uttrykker denne kontrasten. De tok til seg det som ikke var akseptert der de kom fra, som klær og sminke, dans og kino, forteller Ringdal.

Kroppen som redskap

Synet på kropp og skjønnhet endret seg raskt i møtet med Amerika. En kvinne forteller hvor stilig hun følte seg da hun dro fra Norge, i den fineste vinterkåpa og blomstrete kjole. I møtet med USA følte hun seg malplassert.

– Her ser vi den tydelige sammenhengen mellom mennesker, ting og miljø. På Lista følte hun seg moderne, men med ett hun kom i en ny setting, opplevde hun det hele så annerledes.

Den brå overgangen var ikke bare kontrastfull. I den norske kolonien i Brooklyn møtte kvinnene både norsk avis og radioprogram, kirker, organisasjoner, butikker og serveringssteder. Noen var mindre opptatt av amerikaniseringen enn andre og holdt seg til de pietistiske idealene hjemmefra. Det var likevel lettere for kvinnene å løsrive seg – og gjerne pendle mellom de mer konservative, norske miljøene og den amerikanske kulturen.

– Kroppen, med klær og andre materielle objekter, er ikke en fast enhet, men noe som endrer seg kontinuerlig. Kvinnene tilpasset og formet kroppene sine i forhold til de ulike miljøene – i kirka, på dans og på huspost, forklarer etnologen.

Skjønnhet ble integrering

«Å ha en small waistline, oh my gudness, du arbeidde hardt for å ha det. Men det va grusomt å legge seg å vere sulten», forteller Bjørg, en av kvinnene som fortsatt bor i USA.

Elementer som reklame, media og inspirasjon fra venninner var med på å påvirke kvinnenes oppfatninger av det vakre. Å kjøpe ferdigsydde klær og sminke ble et viktig uttrykk for selvstendighet. Klesskapene ble raskt fylt opp med nye plagg og nye kjoler til dans hver torsdag. Også amerikanerne stod klare til å lose dem inn i samfunnet.

– Kvinnene begynte oftest som hushjelp hos amerikanske familier. Det var ikke uvanlig at fruen i huset tok aktiv del i å integrere den norske hushjelpen i det amerikanske samfunnet. De kunne velmenende tipse om slankepiller og foreslå puddelpermanent.

Flertallet av kvinnene Ringdal har intervjuet, opplevde overgangen som en frigjøring fra de strenge normene de hadde vokst opp med. Men det handlet også om muligheten til å tilpasse seg. Overgangen illustrerer likevel mer enn å bevege seg fra bygdeliv til storbyen, tror forskeren.

– Spørsmålet er også om kvinnene blir amerikaniserte eller bare mer moderne. Det er tydelig at de gjør sin egen tolkning og går sine egne veier i landskapet de befinner seg i. Fornuften hjemmefra beholdes – de kler seg etter været og tar på seg beksømstøvler og varm kofte. De beholder vaner fra det norske miljøet, og skaper sine egne, mener Ringdal.

Debatter om kvinnekroppen

Ringdal er selv oppvokst på Lista, hvor ‘alle’ har familie i USA og hvor amerikaniseringen fortsatt er tydelig. Kvinnene som dro hjem igjen til Norge, opplevde likevel at de måtte holde en hårfin balanse i hva de viste frem av sin amerikaniserte side.

– Folk så jo opp til nordmennene som hadde vært i Amerika og alt de hadde med seg og hadde opplevd. Men de hjemvendte ble også gjenstand for latterliggjøring og janteloven. Mange husker at de som kom hjem, var annerledes – både i klesstil, duft og måten de gikk på. Det gjaldt å finne en middelvei og tilpasse seg på nytt.

Ringdal tror kvinnenes opplevelser kan tilføre nyttig kunnskap i dagens debatter om innvandring, hvor særlig kvinnekroppen blir gjenstand for diskusjoner om integrasjon, frihet, og forholdet til religion og sekularisering. 

– Min studie er et bidrag til disse debattene. Det er ikke mer enn seksti år siden norske innvandrerkvinner levde i spenningsfeltet mellom et moderne, sekulært storbysamfunn og en mer konservativ, tradisjonsbundet innvandrerkoloni. De måtte finne sin balanse mellom sekulær livsstil, moderne kvinneidealer og religiøse autoriteters formaninger. Et viktig perspektiv å ha med seg også i dag, påpeker etnologen.

Av Kristin Marie Skaar
Publisert 10. nov. 2014 09:30 - Sist endret 10. nov. 2014 09:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere