Vil samle arabernes ordhistorie

Arabisk er et av de største språkene i verden. Likevel finnes det ingen arabisk etymologisk ordbok. Det er nå i ferd med å endres. 

 

ELEKTRONISK DATABASE: Målet er å få til en Wikipedia-modell, hvor forskere og mennesker fra hele verden kan bidra. Innholdet vil bli kvalitetssikret av et ekspertpanel, forklarer professor Stephan Guth.  Foto: Camilla Smaadal

-    Det er forsket en del på arabisk etymologi, altså hvor og hva ordene i språket opprinnelig kommer fra, men det er aldri blitt samlet noe sted. Vi er nå i gang med å etablere en elektronisk database, EtymArab, som til slutt skal resultere i en arabisk etymologisk ordbok, forteller Stephan Guth, leder av forskningsprosjektet og professor i arabisk på Universitetet i Oslo.   

Tusen ord

Målet med den elektroniske databasen er å få til en Wikipedia-modell, hvor forskere og mennesker fra hele verden kan bidra. Innholdet vil bli kvalitetssikret av et ekspertpanel innenfor fagfeltene filosofi, teologi, medisin, historie og alle de orientalske språkvitenskapene, for å nevne noen. 

-    Kunnskapen finnes, og forskere fra store deler av verden ønsker å bidra, men den må samles og kvalitetssikres. For å tolke funnene riktig, trenger vi ekspertise fra mange fagdisipliner, presiserer språkprofessoren.  

Guth har arabisk som sitt spesialfelt og er allerede i gang med den første prototypen, som skal inneholde rundt 1000 ord og begreper. Så langt er ca. 300 ord samlet inn, og målet er å bli ferdig med første del av prosjektet i 2018.  

-    Vi begynner med det grunnleggende arabiske ordforrådet, deretter tar vi for oss ord fra Koranen, ord med gresk innflytelse, ord fra idrett, kultur og samfunnsliv. Vi ser på roten av ordet, og om de forskjellige betydningene henger sammen med hvordan araberne bruker dem i dag. Ny kunnskap og ekspertise fra mange hold hjelper oss å tolke funnene mer nøyaktig. 

Ukjent opprinnelse

Hvem araberne opprinnelig var, er fortsatt ikke helt klart. Mye tyder på at de var et beduinfolk med røtter nord for den arabiske halvøy. I løpet av de siste 3000 årene kom de i kontakt med mange folk med ulike språk. I perioden før islam var det babylonierne og assyrere, persere, grekere, romere og etiopiere. I språkhistorien kan vi finne lånord allerede fra denne tidsperioden. Senere kontakt med kristne og jøder i regionen har bidratt til at Koranen er full av syriske og hebraiske lånord. 

-    Og da islam spredte seg fra den arabiske halvøya til Nord-Afrika og Vest-Asia, ble kontakten enda mer intensiv, noe som førte til at språket igjen tok til seg mange nye ord, særlig på feltene administrasjon, jordbruk og høykultur, sier Guth.

Kolonitiden på 1800-tallet medførte omfattende politiske, sosiale og kulturelle reformer etter europeisk modell, noe som også språket måtte forholde seg til. Det var da det moderne arabiske standardspråket slik vi kjenner det i dag, ble til. 

-    Gjennom språkhistorien får vi kunnskap om arabernes historie og kultur, noe som gjør prosjektet EtymArab veldig spennende og viktig å jobbe med.

Hellig status

Ved siden av “vestlig” forskning bruker Guth naturligvis også arabiske ordbøker og tidligere forskning gjort av araberne selv, som kilder. Et samarbeid med forskere fra Qatar, som er i gang med et lignende prosjekt, er det langsiktige målet. En av grunnene til at araberne ikke har laget en etymologisk ordbok tidligere, tror han har med politikk og kulturell selvsikkerhet å gjøre. En annen grunn ligger vel også i språkets hellige status, mener Guth:

-    Koranen sier at Gud kåret arabisk til å være språket i hans siste og endelige åpenbaring til menneskeheten. I tillegg til dette gjorde systematiseringen som skjedde tidlig i islams historie, sitt til å etablere en vitenskapstradisjon som leter etter ordenes opphav bare innenfor det hellige språkets grenser. Utvilsomt skaffet denne tilnærmingen mange verdifulle innsikter, men tendensen til å gruppere alt under “arabiske” røtter, forhindrer også ofte at man ser hvor et ord virkelig kommer fra.   

Mye til felles

Arabisk har imidlertid påvirket en rekke andre språk også. Ja, selv norsk har lånt flere titalls ord fra det arabiske språket – innen flere forskjellige områder. 

-    De fleste av oss vet kanskje at mange norske låneord som begynner med al-, går tilbake til arabiske forfedre, som algebra, algoritme og alkohol. Al- er den bestemte arabiske artikkelen, forklarer han og fortsetter:  

-    Europeerne har lært mye matematikk fra araberne, og ordene siffer, kjemi, alkymi, bensin og natron stammer også fra det arabiske språk. 

Det finnes i tillegg mange andre ord i det norske språket som vi kanskje ikke aner har en arabisk bakgrunn. Her er en liste for å illustrere:

  • Søte saker som kandis (< qand ‘rørsukker’), marsipan (< marṭabān ‘kar fra byen Martaban [i dagens Myanmar]’), sirup (< sharāb ‘drikk’), sukker (< sukkar < sanskrit)
  • Krydder som estragon (< ṭarkhūn), ingefær (< zandjabīl), karve (< karāwiya ‘carum carvi’ < gresk), safran (< zaʿfarān)
  • Begrep som har med musikk, spill, underholdning og folketro å gjøre, som hasard (spill) (< [luʿbat] az-zahr ‘terning(spill)’), lutt (< (a)l-ʿūd (musikkinstrument, egentlig: det som er lagd av ʿūd ‘tre’), maske (< maskhara ‘clowneri’), sjakk matt (< māt ‘han døde, er død’, nemlig kongen, shāh, i skjakkspillet), amulett (< ḥammāla(t) ‘bærende’, i dag BH), talisman (< ṭilasm, ṭalsam ‘sjarm, magisk figur’)
  • Hadde det ikke vært for araberne, ville gjerne ikke europeerne blitt kjent med mat‑ og drikkevarer som aprikos (< al-barqūq ‘plomme’ < latinsk), artisjokk (< al-kharshūf), aubergine (< bādhindjān), kaffe (< qahwa, opprinnelig også ‘vin’). 
  • Alt dette tyder på intens kontakt og utveksling gjennom handel, noe som også bevitnes av økonomiske begreper som havari (< ʿawār(iyya) ‘skade’), magasin (< makhāzin (pl.) ‘lager’) og tariff (< taʿrīf). 

-    Dette er bare en liten del av et mangfold som viser at europeerne i ulike perioder var imponert over det de fant hos araberne. På samme måte har også araberne alltid sett opp til det de fant hos folkene de ble nærmere kjent med. Det er disse kulturkontaktene, i tillegg til arabernes urgamle røtter, som gjør prosjektet så utrolig spennende.

Av Camilla Smaadal
Publisert 10. nov. 2014 09:31 - Sist endret 10. nov. 2014 09:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere