Lærer palestinerne benmargstransplantasjon

Avansert kreftbehandling: Oslo universitetssykehus driver intensiv kunnskapsoverføring til kreftspesialister på Augusta Victoria-sykehuset i Jerusalem.

Augusta Victoria-sykehuset på Oljeberget i Jerusalem.

Foto: http://wikimapia.org

På Oljeberget i Øst-Jerusalem ligger Augusta Victoria-sykehuset, det palestinske motstykket til vårt eget Radiumhospital. Gjennom Utenriksdepartementet og Kirkens Nødhjelp, støtter Norge dette sykehuset med betydelige midler. Målet er å bidra til å sikre den palestinske befolkningen et godt tilbud for kreftbehandling.

Augusta Victoria-sykehuset samarbeider med norske fagmiljøer innen kreftbehandling. Sykehuset har et formelt samarbeid med Oslo Universitetssykehus.

Torstein Egeland, professor II ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo og seksjonsoverlege ved Seksjon for transplantasjonsimmunologi, Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, har vært på Augusta Victoria sykehuset i tre uker da Apollon møter ham i Øst-Jerusalem i september i år.

– Jeg har drevet opplæring i transplantasjonsimmunologi ved benmargstransplantasjon. I løpet av tre uker har vi hatt en intensiv gjennomgang av alle aspekter ved HLA-typing, altså vevstyping, HLA-matching og HLA-antistoffer, alt essensielle forutsetninger for benmargstransplantasjon, forteller han.

HLA-molekylene finnes på overflaten av kroppens celler er helt sentrale i alle immunologiske responser, for eksempel bekjempelse av infeksjoner. Men de samme molekylene kan skape problemer ved transplantasjoner.

– Det finnes nemlig mange millioner ulike varianter av HLA-molekylene mellom mennesker. Selv den minste forskjellen på HLA-molekylene hos en giver og en pasient, kan føre til avstøtningsreaksjoner og andre alvorlige komplikasjoner, påpeker Egeland, som har holdt over 10 forelesninger, daglige workshops og diskusjonsgrupper.

– Det har vært intense og lange dager, medgir han.

JERUSALEM: – Det er fantastisk givende å være et sted hvor tørsten etter å lære er så stor som den er her, sier Torstein Egeland. (Foto: Trine Nickelsen)

Ikke klare ennå

Benmargstransplantasjon har tidligere vært utført på om lag 20 pasienter ved et universitetssykehus på Vestbredden, men alle pasientene døde.

– Så langt jeg kan se, har palestinerne til nå ikke hatt god nok trening og infrastruktur til å gjennomføre denne ytterst krevende behandlingsformen. I tillegg til selve transplantasjonen, skal en kunne håndtere et stort spekter av problemer som oppstår i uker og måneder etter transplantasjonen, spesielt kompliserte infeksjoner og avstøtningsreaksjoner.

Den norske professoren er likefullt dypt imponert over sine palestinske kolleger.

– De svært dyktige. Alle kreftspesialistene på Augusta Victoria-sykehuset har sin spesialistutdanning fra utlandet, deriblant USA og Europa. De er flinke til å skaffe samarbeidspartnere og å til å hente forskningsmidler fra mange land. Det er de totalt avhengig av. Det som gjenstår, er å videreutvikle dette grunnlaget slik at ressursene og kunnskapen er på plass før en ny og krevende behandlingsmodul, som benmargstransplantasjon, kan settes i gang.

Palestinske leger og sykepleiere fra Augusta Victoria-hospitalet har vært på Radiumhospitalet for å videreutvikle kompetansen sin og lære mer om kreftbehandling.

– Vi vil utvide samarbeidet, slik at for eksempel transplantasjonsimmunologi ved benmargstransplantasjon tas med, forteller Egeland.

Hele Seksjon for kreftbehandling på Augusta Victoria-sykehuset er støttet med utenlandske midler. Nytt stråleterapiutstyr har den fått fra Norge. Kirkens Nødhjelp, som har et eget kontor på sykehuset, har støttet sykehuset gjennom mange tiår.

Riktig å prioritere?

Egeland påpeker at benmargstransplantasjon er en svært kostbar behandling.

– Hver pasient som får denne formen for kreftbehandling, koster mellom en halv og én million kroner. Palestinerne må selv vurdere om de vil prioritere denne behandlingen med tanke på de store medisinske og helsemessige utfordringene de ellers har. Store deler av budsjett som selvstyremyndighetene har satt av til helse dette året, har gått til å behandle sårede etter Gaza-striden i sommer. Husene må bygges opp igjen. Jeg mener at dette understreker hvor viktig det er med en kritisk gjennomgang av plassen som avansert og kostbar behandling, som benmargstransplantasjon, skal ha.

På den annen side, legger Egeland til, er palestinerne et folk, og han forstår ønsket om på kunne tilby behandling til sine innbyggere også for alvorlige sykdommer.

– Palestinerne vil etablere seg som en fullverdig nasjon med all infrastruktur som hører til, inkludert fullverdig medisinsk behandling. I en befolkning på 4 millioner vil det alltid være en del som vil trenge avansert kreftbehandling.

Om palestinerne ønsker å gå videre med å utvikle benmargstransplantasjon, kan de likevel ikke starte med dette før tidligst i 2016, avhengig av hvilke prioriteringer som gjøres og hvilken innsats som settes i gang.

Sterke inntrykk

Den norske professoren tar med seg sterke inntrykk tilbake til Norge.

– Det er fantastisk givende å være et sted hvor tørsten etter å lære er så stor som den er her. Alle er svært hyggelige, positive og vennlige, på tross av alle de praktiske utfordringene og problemene de strir med hver dag.  Mange av sykehuspersonalet bor utenfor Jerusalem og må gjennom et sjekkpunkt på vei til jobb. Ofte må de vente 2-3 timer. Tillatelsen deres til å reise inn til Jerusalem, må fornyes hvert halvår. Her på sykehuset jobber en person utelukkende med å fornye godkjennelsene. Jeg har snakket med mange titalls ulike mennesker her på sykehuset. De forteller det samme, alle sammen. Det daglige strevet. Problemer er et pent ord. Det de opplever er trakasseringer. Og som alt er konsekvens av konflikten i området. Dette gjør et meget sterkt inntrykk, sier Torstein Egeland.

 

Av Trine Nickelsen
Publisert 11. nov. 2014 09:37 - Sist endret 11. nov. 2014 09:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere