Folkehelsen i Palestina er blitt internasjonal

Universitetet i Oslo har skolert palestinsk helsepersonell i vitenskapelig metode. Nå publiserer de i internasjonale topptidsskrifter – om helsen til sitt eget folk.

20 ÅRS SAMARBEID: Universitetet i Oslo har bidratt med kunnskap om grunnleggende forskningsmetoder til sine palestinske kolleger, og det er skapt en akademisk publiseringskultur i landet.

Fra venstre: Den første som avla doktorgrad innen samarbeidsprosjektet, Abdullatif Said Husseini, the Lancets sjefsredaktør, Richard Horton, Espen Bjertness og Hanan Abdul Rahim, den andre palestinske doktorgradsstudenten. Bildet er tatt av 'ukjent fotograf' under lanseringen av the Lancet Series: Health in the Occupied Palestinian Territory, Birzeit-universitetet, mars 2009.

 

Det er gått 20 år siden en delegasjon fra Universitetet i Oslo – med daværende rektor Lucy Smith i spissen – besøkte alle de åtte palestinske universitetene i Gaza og på Vestbredden. Året i forveien, i 1993, var den første politiske avtalen mellom Israel og PLO blitt undertegnet – Oslo-avtalen, og opprettelsen av en selvstendig palestinsk stat var i emning. Utenriksdepartementet hadde bevilget penger til forskning og utdanning. Optimismen var stor. Kunne Universitetet i Oslo bidra?

Svaret skulle bli et klart ja: Det medisinske fakultet startet umiddelbart opp et samarbeid med palestinske forskere, som har vart til nå.  

– Målet har hele tiden vært å bedre det palestinske folkets helse: Få fram miljøer som kan bidra til nasjonale helseplaner, planlegge og tilrettelegge helsetjenester, og prøve ut tiltak som kan hjelpe befolkningen, sier professor i samfunnsmedisin, Espen Bjertness.

Bjertness har stått helt sentralt i arbeidet med på å bygge opp medisinske fagmiljøer ved to universiteter på Vestbredden; Birzeit-universitetet utenfor Ramallah og universitetet i Hebron.

– Da vi møtte palestinske forskere under delegasjonsreisen, ble det raskt klart at bedre kunnskaper om ernæring og diabetes stod høyt på ønskelisten. De uttrykte også stor bekymring over bruken av kjemikalier i palestinsk industri og jordbruk og innvirkningen på folks helse, forteller Bjertness.

På Birzeit-universitetet satte forskerne snart i gang med et samarbeidsprogram, og her er det, med støtte fra kollegene i Oslo, bygd opp en egen epidemiologisk enhet.

Ny livsstil

Det har skjedd store endringer i ernæring og livsstil blant palestinerne de siste tiårene.

– Palestina har gått fra å være et rent jordbruksland med stor grad av naturalhusholdning, til å bli et industrialisert samfunn og del av et større marked. Folk har gått over til å spise ferdigmat med mye fett, fint mel og sukker. Livsstilssykdommer som diabetes, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer har økt, slik vi ser i mange land under utvikling. Inntil vi kom i gang med samarbeidsprosjektet vårt, hadde det ikke vært utført noe forskning på disse sykdommene i Palestina, forteller professor i samfunnsernæring, Gerd Holmboe-Ottesen ved Universitetet i Oslo, som også har vært sterkt involvert i samarbeidsprosjektet.

Forskerkollegene i de to landene har spesielt sett på årsaker til fedme og diabetes. Omkring ti prosent av den voksne befolkningen er rammet av diabetes. Ikke noe hadde vært gjort for å forebygge sykdommen.

– Under besøk omkring på palestinske sykehus hadde våre forskerkolleger reagert på alle pasientene med amputerte fingre og tær, og forstod snart at dette skyldtes ubehandlet diabetes. Når sykdommen ikke oppdages og behandles, kan pasientene bli blinde og få nyresvikt. Det siste er dødelig. Den første doktorgradskandidaten i samarbeidsprosjektet, Abdullatif Said Husseini, kartla, som den første, utbredelsen av diabetes i den palestinske befolkningen i samsvar med Verdens helseorganisasjons kriterier, og bidro med svært nyttig kunnskap til de palestinske selvstyremyndighetene, framholder Bjertness, som var Husseinis veileder.  

På universitetet i Hebron er det etablert et senter for yrkesepidemiologi, hvor UiO og Statens arbeidsmiljøinstitutt samarbeider. Her studeres helseproblemer i forskjellige yrkesgrupper i distriktet, blant annet skoarbeidere: Forskere ved universitetet hadde observert medfødte misdannelser og kreft i familiene til disse arbeiderne. I likhet med mye av den øvrige industrien i de palestinske områdene, bruker også skoindustrien helsefarlige kjemikalier i stor skala, og arbeiderne er ubeskyttet. Bare i Hebron er det flere hundre små skofabrikker, de fleste er hjemmeindustrier.

Er blitt internasjonale

– Det er mange utfordringer med å drive forskning i de palestinske områdene; den politiske situasjonen, selvsagt, men også praktiske forhold: blant annet mangler basale ting som helseregistre, og palestinerne er heller ikke registrert med fødselsnummer, som betyr at sikker identifisering av deltakerne i undersøkelser ikke er mulig. Likevel er det gjennomført flere studier av høy, vitenskapelig kvalitet, forteller professor II i samfunnsmedisin ved UiO og forskningssjef ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Petter Kristensen, som har vært helt sentral i å bygge fagmiljøet i Hebron. – Utdanning og kvalifisering i vitenskapelig metodikk er det viktigste vi har bidratt med, sier han.

I alle forskningsprosjekter som er blitt satt i gang, inngår opplæring av mastergrads- og doktorgradsstudenter. Alle doktorgradsstudentene kommer til Oslo og får tett oppfølging.

– Det som kjennetegner hele samarbeidsprosjektet, er langsiktigheten: Samarbeidet stopper ikke når kandidatene vender tilbake til sine fagmiljø, med doktorgrad og ny kunnskap, men fortsetter og fortsetter, påpeker Bjertness.

Forskerne i samarbeidsprosjektet legger stor vekt på å publisere i gode tidsskrifter.

– Fra før hadde palestinerne ingen erfaring med utdanning på doktorgradsnivå – som gir en mulighet til å publisere internasjonalt, og det var generelt lite kontakt og samarbeid med andre land. Universitetet i Hebron hadde ikke ett eneste samarbeidsprosjekt med et utenlandsk universitet før vi kom, forteller han.

Gjennom samarbeidet de siste 20 årene, har UiO bidratt med kunnskap om grunnleggende forskningsmetoder til sine palestinske kolleger, og det er skapt en akademisk publiseringskultur i landet. Tidligere endte resultater fra forskning i interne rapporter.

– Ved å publisere i internasjonale tidsskrifter, deler nå palestinerne kunnskapen med andre og får kunnskap tilbake. Foruten å gi et kvalitetsstempel, bidrar publiseringen til å skape en felles forståelse av helsesituasjonen i Palestina, en felles plattform å jobbe ut fra for forskere og helsearbeidere. Publisering en bidrar også til kommunikasjon med verden, til å øke det regionale samarbeidet slik at naboland med sammenfallende helseproblemer kan jobbe sammen mot felles mål, understreker Bjertness.

Det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet har de siste fem årene utgitt spesialnummer viet forskning i de palestinske områdene.

– Hovedartiklene i The Lancet fra 2009 er blant det viktigste palestinske akademikere har prestert, mener Bjertness, og forteller at forskergruppen ved Birzeit også står bak en ny stor prestasjon, en Lancet-serie fra regionen: Health in the Arab World: a View from Within.

Fruktbart

– Har samarbeidet vært nyttig også for de norske som har deltatt?

– Absolutt. Vi har delt vår kunnskap med kolleger, vi har fått kunnskap om helseforhold hos en annen kultur, fått tilgang til et bredt internasjonalt forskningsnettverk og utviklet modeller for undervisning og forskningssamarbeid som senere er benyttet i andre land, sier Bjertness.

– Vi har til og med gjennomført studier som har vist seg umulig å gjennomføre i Europa, legger Kristensen til, – for eksempel på grunn av våre innfløkte samlivsformer: Hvor lang tid tar det å bli gravid? I en studie fulgte vi alle som giftet seg i to tradisjonelle, muslimske landsbyer i et jordbruksdistrikt på Vestbredden. Vi fulgte parene månedlig fra bryllupsdagen og inntil graviditet var bekreftet eller opptil ett år. Ingen av dem hadde hatt sex før ekteskapet, ingen hadde brukt prevensjon og alle ønsket barn så fort som mulig. Hensikten var å finne ut hvordan eksponering for sprøytemidler påvirker menneskers fruktbarhet.

Av Trine Nickelsen
Publisert 9. jan. 2015 11:37 - Sist endret 12. jan. 2015 10:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere