Hellige steder i Libanon mister sin verdi

Flere hellige steder i Sør-Libanon er gått tapt som følge av landets mange konflikter. Det har skapt en skarpere grense mellom de religiøse gruppene. 

 

OMGJORT: Hizbollahs voksende innflytelse i Sør-Libanon har resultert i at enkelte hellige steder er blitt mer rendyrket shiamuslimske, slik som denne gravplassen for Hizbollah-martyrer.  Foto: Børre Ludvigsen

Siden 1970-tallet har Sør-Libanon vært preget av systematisk vold og periodiske kriger. Etter slutten av borgerkrigen i 1990 er regionen kanskje mest kjent som Hizbollahs kjerneområde, og blir sett på som et farlig grenseland. Disse karakteriseringene har kommet til å overskygge Sør-Libanons historie som et samlingspunkt for de tre religionene islam, kristendom og jødedom og et viktig mål for flere trosretninger med fellesreligiøse ritualer, mener forsker Toufoul Abou-Hodeib ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk på Universitetet i Oslo.

- Man får et inntrykk av at Midtøsten er veldig delt mellom ulike religiøse grupper, men det er ikke det komplette bildet. Ofte lever ulike religiøse grupper side om side og har mye til felles, inkludert hellige steder. 

Det som Abou-Hodeib betegner som hellige steder, representerer en plass, ofte er det snakk om religiøse minnesmerker, skilt eller graver hvor hellige skikkelser fra kristendommen, islam eller jødedommen sies å ligge begravd. Noen steder i praktfulle bygninger, som et mausoleum. For Sør-Libanon, som har gjennomgått en rekke konflikter, har disse hellige stedene fungert som et viktig samlingspunkt for ulike religiøse grupper; et sted å sørge, feste, avlegge løfter og prate om historier og konflikter. 

Et felles møtepunkt

De hellige stedene ble historisk sett benyttet av både sunni- og shiamuslimer, drusere, jøder og ulike trosretninger innenfor kristendommen – både enkeltvis og i mange tilfeller også i fellesskap. Frem til 1. verdenskrig, da statsgrenser ble innført av britiske og franske myndigheter, var en stor del av området sett på som en del av “Det hellige land”. Flere av de hellige stedene var også mål for to eller flere trosretninger med felles religiøse ritualer. 

- I mitt forskningsprosjekt ser jeg på hvordan grensene innført av Frankrike og Storbritannia, opprettelsen av staten Israel, okkupasjonen av Sør-Libanon og Hizbollahs voksende innflytelse i området har skapt skarpere grenser mellom religiøse grupperinger. På ulike måter har disse historiske hendelsene avskåret jødene fra deres tidligere forbindelse med Libanon, redusert antall kristne som bor i området og skapt en politisk shia-identitet som nå ofte markeres og forsterkes i de hellige stedene, oppsummerer Abou-Hodeib. 

Begrenset tilgang

Mange av de hellige stedene har nå mistet sin verdi, enten på grunn av krigens ødeleggelser eller fordi stedet ikke lenger fungerer som et felles møtested hvor ulike religiøse grupper kan samle seg og praktisere sine skikker, forklarer Abou-Hodeib og eksemplifiserer:

- Okkupasjonen av Sør-Libanon avgrenset mange områder fra resten av omgivelsene. Mange av de hellige stedene i Sør-Libanon ligger på fjelltopper, og de ble til militære områder i okkupasjons- og krigstider. Det hellige stedet Sujud var tidligere et samlingspunkt for jøder og muslimer, men etter okkupasjonen ble det vanskelig å få tilgang til stedet.

Sujud var frem til andre verdenskrig et viktig pilegrimsmål for jøder fra Palestina, Syria, Egypt og Libanon, som feiret den årlige forårsfesten Lag ba-Omer – med et tre dagers langt besøk til stedet. 

- Den siste dagen ble det tent bål, hvor også muslimer deltok for å ofre dyr og avlegge løfter, side om side med jødene. Men etter at Israel okkuperte Sør-Libanon, ble det et militært strategisk område, og i dag er området helt ødelagt. Det er mulig stedet vil bli gjenoppbygget – men da som et hellig sted for shiamuslimene. Det finnes fortsatt noen jøder igjen i Libanon, men det er ingen som tør å vise seg der lenger, sier Abou-Hodeib.

Fra folkelig samling til shia-sted

Hizbollahs voksende innflytelse i Sør-Libanon har også resultert i at enkelte hellige steder er blitt mer rendyrket shiamuslimske, forklarer Abou-Hodeib. 

- Etter frigjøringen fra Israel i 2000 er enkelte shiamuslimske steder blitt institusjonaliserte. De er endret fra å være forbeholdt den lokale befolkningen, ofte med flere religiøse tilhørigheter, til noe som ligner moskeer. Ved noen av disse stedene har også moderne, religiøse skikkelser kommet frem i form av krigsmartyrer. Like ved grensen til Israel er et hellig sted viet Benjamin, som i henhold til det gamle testamentet var den siste av Jakobs sønner. Stedet ble pusset opp og utvidet ved hjelp av iranske penger. Ved inngangen finnes et mindre mausoleum med gravplasser for fire Hizbollah-martyrer som ble drept i Israels invasjon av Libanon i 2006. Plassen blir oppfattet som et shia-sted, noe som gjør det vanskelig for andre religioner og ulike folkelige praksiser å komme til. 

Politisk-religiøst spill

De fleste partier i Libanon representerer religiøse grupper. Når politiske partier bruker de hellige stedene til markering av ulike begivenheter, blir stedet ofte forvandlet og preget av et politisk budskap. 

- Da blir også det hellige stedet knyttet nærmere sin religiøst-politiske identitet, og taper gradvis sin folkelige egenskap med tilhørende ritualer.  

Utviklingen i Sør-Libanon kan på mange måter knyttes til det som skjer i Syria og Irak i dag, mener Abou-Hodeib – med ødeleggelse av hellige steder og forfølgelse av religiøse minoriteter. 

Til tross for forandringene gjennom det siste århundret finnes det fortsatt et flerreligiøst rom i Libanon i dag. Men i Syria og Irak ser vi at stadig flere felles religiøse og folkelige praksiser blir truet, på grunn av IS sine ekstreme tolkninger av Islam. Tradisjonen med å binde tøybånd til trær er for eksempel ikke regnet som en muslimsk tradisjon lenger. Når slikt skjer, er det ikke bare tradisjoner og hellige steder som går tapt, men også historie, forståelse og aksept for andre religioner, avslutter Abou-Hodeib.

Av Camilla Smaadal
Publisert 10. nov. 2014 09:33 - Sist endret 10. nov. 2014 09:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere