Kristne i Midtøsten: Jerusalem og Damaskus tømmes, nye kommer til Riyadh og Dubai

Er kristendommen i ferd med å forlate sitt barndomshjem?

I EGYPT gjør myndighetenes ‘forsoningsstrategi’ at overgrep mot kristne blir holdt utenfor rettssystemet, og nærmest uansett hva som har skjedd, går overgriperne fri og får i tillegg anledning til å ‘tilgi’ dem de selv har angrepet. Det skaper enorm utrygghet blant landets koptiske kristne. (Foto: Dioscg.org)

To tusen års sammenhengende kristent liv i Midtøsten kan gå mot slutten i Jerusalem, Betlehem, Damaskus og Bagdad. Eldgamle kirkesamfunn mellom Eufrat og Tigris forsvinner.

– Selv om vi ikke vet sikkert hvor mange kristne som ennå finnes i de tradisjonelt kristne kjerneområdene, er det ingen tvil om at antallet er raskt synkende. Det foregår helt faktisk en eksodus, en utflytting av lokale kristne fra Midtøsten. Men på Den arabiske halvøy har, ironisk nok, antallet kristne steget kraftig de siste tiårene – altså i den delen av Midtøsten hvor de kristne ikke har hatt adgang siden 700-tallet, sier førsteamanuensis Berit Thorbjørnsrud ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk på Universitetet i Oslo.

Hun leder et stort prosjekt der forskere fra ulike fagmiljøer undersøker situasjonen for kristne i områdene der kristendommen oppstod. Hvordan opplever de sin egen marginalisering i de landene de lever, og hvilke strategier velger de for å befeste sin tilhørighet? Svarene på disse og andre spørsmål kommer i boks form neste år – den aller første fagboken på norsk om de kristne i Midtøsten.

Levd side om side

Thorbjørnsrud minner om at Midtøsten gjennom århundrene har vært en mosaikk av ulike trosretninger og religioner. – De kristne var i denne regionen før muslimene. I de siste tusen årene har muslimene utgjort flertallet. Det har vært perioder med hard undertrykking og forfølgelser, men muslimer og kristne har stort sett levd i relativt fredelig sameksistens og har skapt lokale kulturelle, sosiale og nasjonale fellesskap. Mye stolthet er knyttet til dette særdraget ved Midtøsten – de pluralistiske og flerreligiøse samfunnene.

Men nå endres bildet.

Forskeren viser til at det særlig etter alle omveltningene de siste årene har vokst fram en sekterisme som skiller kulturelle og religiøse grupper på nye måter. Utviklingen går i retning av mer homogene, muslimske samfunn. I tillegg bidrar israelsk politikk til at stadig flere palestinske kristne emigrerer.

– Situasjonen er blitt langt vanskeligere for alle, men særlig for de små religiøse samfunnene. De er ofte helt forsvarsløse. I Bagdad, for eksempel, er hele nabolag atskilt med kjempemurer, hvor det inntil for noen år siden var aktive kristne menigheter. Her, som andre steder, har folk med ulik tro bestandig hilst hverandre på hverandres helligdager, de har gått i hverandres bryllup og kondolert hverandre når noen er gått bort. Sånn er det ofte ikke lenger. Etter den amerikanske invasjonen i 2003 tok det, ifølge en kristen irakisk flyktning, bare fem år før 1400 års sameksistens mellom kristne og muslimer var ødelagt. Mange arabiske kristne mener at det var en “forventet tragedie”. Eldgamle kirkesamfunn bestående av urbefolkningsgrupper som assyrere og kaldeere, er i ferd med å utraderes. I dag er det flere assyriske kristne i Södertälje i Sverige enn i Irak. I Syria er halvparten internt fordrevne eller har flyktet til andre land. I byen Homs i Syria var det 160 000 kristne, nå hevdes det at bare 1000 er tilbake.

SKIFTET UT: Det er nå flere kristne på Den arabiske halvøy enn i Tyrika, Irak, Jordan, Palestina og Israel til sammen, sier Berit Thorbjørnsrud. (Foto: Trine Nickelsen)

– Spørsmålet er om de kristne vil vende tilbake når det blir fred igjen. Vil de ha tillit til sine muslimske naboer etter det som er skjedd? For små minoritetsgrupper er det uansett alltid vanskelig å komme tilbake og etablere seg på nytt.

Dobbel sårbarhet

Thorbjørnsrud minner om at de innfødte kristne i Midtøsten er dobbelt sårbare.

– Muslimene har opp gjennom historien ofte mistenkt de kristne for å stå i ledtog med kristne trosfeller i vest, som under korstogene, under kolonitiden, da staten Israel ble etablert og under invasjonen av Irak. De kristne har alltid vært tvunget til å understreke egen lojalitet. Å ta opp egne problemer internasjonalt, har derfor vært vanskelig. De vestlige kirkene, på sin side, har sjelden anerkjent sine arabiske trosfeller som ekte kristne, til tross for at de kan vise til sammenhengende kristen aktivitet helt tilbake til det første århundret etter Kristus. De er blitt oversett og ignorert, og det er først de siste tiår at dette har begynt å endre seg.

Hvorfor reiser de?

De kristne drar ikke utelukkende fordi de er kristne, påpeker forskeren, men som en konsekvens av samspillet mellom de samme faktorene som utløser store utvandringer også blant andre grupper, som politisk og økonomisk vanstyre, krig og konflikt. Men samtidig er det klart at de kristne befolkningsgruppene er ekstra utsatt for diskriminering, vold og overgrep. I Egypt gjør myndighetenes ‘forsoningsstrategi’ at overgrep mot kristne blir holdt utenfor rettssystemet, og nærmest uansett hva som har skjedd, går overgriperne fri og får i tillegg anledning til å ‘tilgi’ dem de selv har angrepet. Det skaper enorm utrygghet blant landets koptiske kristne.

Import av kristne

Forskeren forteller at det foregår en utskiftning av kristne i Midtøsten. De lokale kristne reiser ut, samtidig som det importeres utenlandske kristne til regionen, i form av midlertidige arbeidstakere, uten politiske og sosiale rettigheter.

– I dag er det flere kristne på Den arabiske halvøy enn i Tyrkia, Irak, Jordan, Palestina og Israel til sammen, mellom tre og fire millioner. Det betyr at en stor del av de kristne i Midtøsten nå faktisk befinner seg der, poengterer forskeren.

I Saudi-Arabia er all offentlig, ikke-muslimsk religiøs praksis forbudt, og ikke-muslimer har i prinsippet ikke adgang. At landet likevel har åpnet opp for flere millioner kristne gjestearbeidere, er et politisk følsomt faktum. I Gulfstatene, Oman og Jemen, derimot, eksisterer det en relativt stor grad av religionsfrihet.

Der kristendommen blomstrer?

– Etter nesten 1400 års fravær er det åpenbart at kristendommen er kommet tilbake til Den arabiske halvøy. Kristne fellesskap etableres, kirkeliknende bygninger reises, og sosialt arbeid er i gang for de mest undertrykte arbeiderne som bor i leirer. Hvordan denne etableringsprosessen foregår, er det jeg vil finne ut av. Dette er et helt nytt forskningsfelt, forteller Berit Thorbjørnsrud.

Av Trine Nickelsen
Publisert 26. nov. 2014 10:48 - Sist endret 28. nov. 2014 12:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere