Fant spor av 77 000 år gamle ritualer

Nye, arkeologiske bevis i Botswana tyder på at mennesket utførte ritualer allerede for 77 000 år siden. Det betyr at vi mennesker ikke bare er afrikanere av natur, men også av kultur.

 

RITUELT STED: Forfedrene våre utførte rituelle handlinger for 77 000 år siden i Rhino Cave i Tsodilo Hills i Kalahariørkenen nordvest i Botswana. Vi kan nå si noe om hvor menneskets spesielle kultur kommer fra. Vi er ikke bare afrikanere av natur, men også av kultur, påpeker Sigrid Staurset. Foto: UiO

De tidlige menneskene i Afrika i mellomsteinalderen var mer avanserte enn vi har trodd, og de brukte allerede den gang symboler, poengterer Sigrid Staurset, som i doktoravhandlingen på Institutt for arkeologi, konservering og historie har undersøkt en rekke arkeologiske funn i Botswana.

Avhandlingen hennes bekrefter de vitenskapelige funnene til førsteamanuensis Sheila Coulson, som for åtte år siden ble intervjuet i Apollon med vinklingen: «Verdens eldste ritual. Mennesket tilba pytonslangen».

Sheila Coulson slo den gang fast at forfedrene våre i Afrika utførte rituelle handlinger for 70 000 år siden i Rhino Cave i Tsodilo Hills, det eneste høydedraget i flere hundre kilometers omkrets i Kalahariørkenen nordvest i Botswana.

Dette var 30 000 år tidligere enn de eldste funnene i Europa. Den sensasjonelle oppdagelsen hennes, som styrket Afrikas stilling som det moderne menneskets vugge, gikk verden rundt.

– De nye funnene våre bekrefter og styrker denne teorien, sier Sigrid Staurset.

Vanskelighetene i arkeologi

Arbeidet til Staurset gir et innblikk i arkeologenes innfløkte hverdag og den enorme tålmodigheten som må til for å sikre seg at bevisene blir holdbare.

Hun har analysert en stor mengde spydspisser. Det eneste som var uomtvistelig, var at alle spydspissene hadde karakteristiske trekk fra mellomsteinalderen, en periode som varte fra omtrent 200 000 til 40 000 år siden.

Arkeologiske utgravninger bygger på tanken at de yngste gjenstandene ligger øverst og at de eldste ligger nederst. Uheldigvis viser det seg at det ikke alltid stemmer. Det fins faktisk en mulighet for at gjenstander kan bevege seg i ørkensand.

– Bevegelser under overflaten kan skyldes rennende vann, flom, røttene til trær,  temperaturendringer og dyr som graver seg ned, slik som hyener, skorpioner, termitter og maur. Da blir det vanskeligere å datere arkeologiske funn, poengterer Staurset.

Den mest sannsynlige årsaken til at gjenstandene i Rhino Cave har endret plassering i jordsmonnet, er når vannet har flommet gjennom hulen under regntiden.

For å sikre rett datering, må arkeologene bevise at gjenstandene i utgravningen ikke har beveget seg. En måte å gjøre dette på, er å pusle sammen steinbiter i den rekkefølgen de ble slått av da redskapene ble laget.

Sigrid Staurset har derfor brukt en del av tiden sin til å finne ut av hvilke biter som hang sammen. Hun oppdaget at noen av gjenstandene som kunne pusles sammen, lå opptil én høydemeter fra hverandre.

– Det er ikke hyggelig å oppdage slikt. Da ramler mye av kronologien sammen. Hvis vi kan sette sammen biter fra forskjellige arkeologiske lag, har vi et problem.

120 km unna

Ettersom det ikke var mulig å datere funnene i Rhino Cave direkte, måtte arkeologene sammenligne spydspissene med tilsvarende funn fra en annen arkeologisk utgravning.

Staurset undersøkte fire funnsteder. Disse er de eneste funnstedene fra mellomsteinalderen i Botswana. Det eneste stedet der arkeologene var sikre på at de arkeologiske lagene ikke var endret, ligger 120 kilometer fra Tsodilo Hills.

– Spydspissene fra denne utgravningen er rundt 77 000 år gamle og ligner svært på dem som er funnet i Rhino Cave. De lå rett under et veldig hardt lag. Arkeologer måtte bore seg igjennom. Det er derfor lite sannsynlig at spydspissene har beveget seg gjennom dette laget.

– Bruken av spydspissene var forskjellig fra dem som ble funnet i Rhino Cave. Dette var et jaktsted. I regntiden lå jegerne på lur for å ta dyrene ved vannhullet. Slitasjesporene på spydspissene viste at de hadde truffet harde materialer som bein. Det betyr at de er blitt brukt til jakt.

Vanligvis finner arkeologene bare «søppel», slik som brukte og utslitte redskaper.

– I Rhino Cave fant vi bare ubrukte spydspisser. I motsetning til på alle de andre funnstedene var spydspissene i denne hulen enten i perfekt stand, brent eller knust på en helt spesiell måte. Spydspissene var godt laget. En del av steinene de var laget av, var fraktet flere hundre kilometer. Og vi må ikke glemme at Kalahariørkenen er motsatt av Norge. Det er sand overalt. Stein er sjeldent.

Staurset har også undersøkt hvilke råmaterialer spydspissene er laget av. På de fleste funnstedene ble hver bit av et råmateriale brukt til å lage mange spydspisser.

I Rhino Cave ble spydspissene produsert fra langt flere steiner.

– Dette tyder på at det har vært mange besøk i hulen, trolig over lang tid.

Fargerike og mønstrete

Når arkeologene sammenligner spydspissene fra de ulike utgravningene, er det lett å se hvilke som er fra Rhino Cave.

– I Rhino Cave var spydspissene ubrukte og spesielt fargerike eller mønstrete. Noen var bevisst ødelagt. Steinråmaterialet var sjeldent. Vi fant ingen som lignet på de andre utgravningsstedene. Den mest sannsynlige forklaringen er at spydspissene ble brukt i rituelle handlinger.

– Hvorfor er denne forskningen viktig?

– Vi kan nå forstå våre forfedre bedre. Disse menneskene tok seg bryet med strevsomme handlinger uten synlig praktisk funksjon. De fant steinråmateriale, fraktet det over lange avstander og produserte spydspisser uten å bruke dem til jakt. Det er vanskelig å forestille seg at de klarte å gjennomføre alt dette uten et komplekst språk.

Internasjonale arkeologiske team har de siste ti til femten årene lagt mange nye brikker i det store puslespillet om menneskets historie i Afrika.

– Arbeidet vårt er bare én del av dette puslespillet. Vi kan nå si noe om hvor menneskets spesielle kultur kommer fra. Vi er ikke bare afrikanere av natur, men også av kultur, påpeker Sigrid Staurset.

Av Yngve Vogt
Publisert 1. des. 2014 00:00 - Sist endret 6. jan. 2016 15:52
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere