Norske barn har stor frihet: Søker seg oftere til skadelig innhold på nett

Norske barn er selvstendige og utnytter nettets muligheter bedre enn sine jevnaldrende i Europa. Men stadig flere besøker selvskadings- og selvmordssider – særlig barn som selv mobber på nett. 

SEG SELV PÅ NETT: Over halvparten av norske barn mellom 11 og 16 år mener det er lettere å være seg selv på Internett enn utenfor, ifølge verdens største forskningsprosjekt på barn og medier. Foto: Ola Sæther

Norge og Sverige skiller seg fra andre land i Europa ved at barna er ekstremt avanserte, utforsker Internett fra tidlig alder og får mye frihet. Men det er også en del negative utviklingstrekk som gir grunn til bekymring. Norske barn ligger blant annet på topp i digital mobbing.

Det viser omfattende undersøkelser fra 33 land i Europa, hvor 150 forskere har deltatt.

Forskerne har intervjuet mer enn 25 000 barn i alderen ni til 16 år, samt én av deres foreldre. En tverrfaglig gruppe forskere har samarbeidet for å kunne gi barn, foreldre, skoleverk og myndigheter riktige retningslinjer for og bedre forståelse av barns bruk av Internett – og i mange tilfeller – rette opp i feilantakelser og gi foreldrene mer innsikt i barnas liv på nett. 

I en klasse for seg

En stor del av prosjektet «EU Kids Online», som nå går mot slutten, undersøker likheter og forskjeller mellom de europeiske landene. Norden og Nederland skiller seg klart ut: Barna her er svært erfarne nettverksbrukere.

Foreldre i disse landene har en måte å forholde seg til barna på, som gjør at de får lov til å utforske og utvikle seg mer på nett.

– Selvstendig utvikling henger sammen med hvordan vi oppdrar barn generelt. Det fører til at barna også klarer å utnytte mulighetene på nettet bedre. Kontrasten er stor for eksempel til Storbritannia, der foreldrene er svært restriktive. Britiske barn bruker nettet innenfor snevre og kontrollerte rammer, og barna scorer dårligere på digital kreativitet; de klarer ikke å utnytte de positive mulighetene nettet byr på, forteller førsteamanuensis i medievitenskap Elisabeth Staksrud ved Universitetet i Oslo.

«EU Kids Online» er verdens største forskningsprosjekt på barn og medier. Staksrud har vært med fra starten av prosjektet i 2006 og er med i ledelsen.

– Er det utelukkende positivt at norske barn får så mye frihet til å utforske nettet?

– Jo mer barna gjør og opplever på Internett, jo større risiko er det. Men det er også stor sannsynlighet for at barna lærer seg å mestre den. Risiko er ikke det samme som skade. Vi vet også at det hjelper hvis foreldrene er flinke til å involvere seg og snakke med barna, slik at de får utnyttet mulighetene bedre.  

Mobberen mobbes

Det som imidlertid bekymrer Staksrud, er at Norge ligger høyt på statistikken over digital mobbing, til tross for nasjonale tiltak og antimobbe-kampanjer.

Vi tenker ofte at det er den sterke som mobber, men dette er ikke alltid tilfellet, mener Staksrud.

– Da vi jobbet med analysen av digital mobbing, fant vi at den som mobber, svært ofte blir mobbet på nett selv. Vi ser også at det er en sterk og urovekkende sammenheng mellom dem som mobber og andre type problemer og sårbarhet. For eksempel er det en sammenheng mellom det å mobbe og det å oppsøke pro-selvmordssider på nett.

Medieviteren råder behandlingsinstitusjoner, lærere og alle som jobber med barn og unge, til også å ta vare på mobberen. Mobberen trenger også hjelp.

Linda Beckman, forsker i folkehelsevitenskap ved Universitetet i Karlstad, har skrevet doktorgrad om barn og mobbing, og er enig i at de som mobber og blir mobbet, såkalte bully-victims, er spesielt sårbare. 

– Barn som både mobber og blir mobbet, finnes både på nettet og i det virkelige liv. Det er riktig at denne gruppen ofte ikke har det bra. De kan ofte bli innadvendte, utagerende eller utvikle kognitive vansker.

Beckmans forskning viser også at psykosomatiske problemer, altså kroppslige plager som man ikke finner fysiske årsaker til, var mer utbredt hos bully-victims enn hos andre.

Søker skadelig innhold

Norske barn ligger også på topp i Europa når det gjelder skadelig brukergenerert innhold. Det gjelder særlig nettsider som forherliger og oppfordrer til selvmord, anoreksi, selvskading og hat.

– Vi har lagt ned mye arbeid i å forstå hvorfor barn oppsøker slike sider, men har foreløpig ikke kommet frem til et ordentlig svar. Er barna nysgjerrige, tenker de faktisk å ta livet sitt eller skade seg selv? God Internettilgang og mindre restriksjoner fra foreldrene sammenliknet med andre land, er noe av årsaken. Men det forklarer ikke alt. Hvorfor er vi så forskjellige fra Danmark og Sverige, for eksempel? undrer Staksrud.

En fersk undersøkelse, «Net Children Go Mobile», fra ni forskjellige land, viser at stadig flere søker seg til skadelige sider. Og mønsteret er klart: Jenter besøker flest sider som promoterer anoreksi og selvskading, mens gutter blir mest eksponert for sider som inneholder hat eller selvmord. 

– Burde foreldre involvere seg mer?

– Ja, men på riktig måte. Vi vet at den kontinuerlige dialogen mellom foreldre og barn hjelper og er med på å bygge digital motstandskraft og evner til å håndtere det de møter på nettet. De voksne må ikke bare spørre barna: Hvordan har du hatt det på skolen i dag, men også: Hvordan har du hatt det på Internett i dag? mener Staksrud.

Beckman mener også foreldre burde engasjere seg.

– Men iblant tror jeg vi voksne glemmer at det ikke handler om to separate liv for barna. Det er ikke nettet versus det virkelige. Det er det samme livet. Forbyr vi barna mobiltelefoner eller tilgang til Internett, kan det også hindre dem i å ha kontakt med venner.

Beckman mener også det er forskjell på risiko og skade.

– Barn er nysgjerrige på det som er tabu. Vi kan ikke, og skal ikke, beskytte barn mot alle farer i livet, men vi kan lære barna å håndtere risikosituasjoner, slik at de vet hva de skal gjøre dersom de blir utsatt for noe, akkurat slik vi lærer dem i det vanlige livet. Det er viktig at barn tør å fortelle om det som skjer på nettet, for det handler mye om skyld og skam. Mange barn tar på seg skylden dersom de blir utsatt for noe fælt, også i det virkelige liv.

Staksrud understreker at de fleste barn ikke opplever fæle ting på nett. Men for å utvikle digital motstandskraft, er det viktig at barna får erfaring i å håndtere risikosituasjoner; at de ber om hjelp, snakker med noen eller at de er aktive selv – blokkerer folk eller endrer personverninnstillingen på pc-en eller mobilen for eksempel.

– På dette feltet ser vi at Norge gjør det dårlig. Vi vet også at foreldrenes interesse for barns internettliv daler etter hvert som barna blir eldre. Når de kanskje trenger det mest, som i tenårene, bryr gjerne foreldrene seg mer om livet utenfor barnas digitale arena, sier Staksrud.

Lettere å være seg selv på nett

I undersøkelsen kom det også frem at 27 prosent av alle norske barn mellom 11 og 16 år synes det er lettere å prate om private ting på Internett enn utenfor.

Over halvparten mener i tillegg det er lettere å være seg selv på Internett enn utenfor.

– Det er veldig interessant, for det sier noe om hvor viktig Internett er i barns liv. Om foreldrene virkelig skal forstå hvem barna er, må de også forstå hvem de er på Internett. Det er der barna føler de kan være seg selv, det er der de ofte er med venner og får tilbakemeldinger, og ingen kan se at de rødmer eller har fått en kvise. De kan øve seg sosialt på Internett, og blir gjerne forført av tilbakemeldingene. Selvpresentasjonen og den redigerte versjonen av seg selv står sentralt, og bevisstheten rundt når og hva en skal legge ut. Det er en veldig sterk iscenesettelseseffekt. Men det er også dette som gjør at barna kan bli mer sårbare for mobbing og trakassering fra andre, presiserer Staksrud.

Skylapper

Tradisjonelt har det vært store utfordringer ved å forske på barn og medier. Ofte er forskningen utført på et lite utvalg, eller forskerne har spurt foreldrene om hva barna gjør, føler og tenker.

– Barn har sitt eget liv som foreldrene ikke vet om. I særlig grad gjelder dette medie- og Internettbruk. Så metodisk sett blir det nytteløst å spørre foreldrene. Vi ser at det er store sprik mellom hva foreldrene og barna svarer. I 2010 så vi for eksempel at 60 prosent av norske foreldrene til barn som blir mobbet på nettet, opplyste at barna deres ikke ble mobbet.

Styrken til dette prosjektet er at det også undersøker barns Internettbruk i store, representative undersøkelser, mener Staksrud. 

– Å få pålitelig statistikk som kan fortelle oss noe om årsaker, virkning og sammenhenger, er viktig for å kunne utvikle kunnskap og bidra til konkrete råd og retningslinjer for hvordan barnas bruk av Internett kan bli så trygg som mulig. Vi opplever mye usikkerhet og et enormt informasjonsbehov fra foreldre, skole og offentlige etater.

– I tillegg er det aktører som bruker påstander om barn og Internettbruk som en brekkstang for å få til ulike reguleringer og lover som de gjerne ønsker av andre grunner, men som ikke nødvendigvis hjelper barn. Derfor er både forskningen og formidlingen på dette området så viktig.

Av Camilla Smaadal
Publisert 6. apr. 2015 13:30 - Sist endret 6. apr. 2015 13:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere