Ny matematisk logikk kunne avverget angrepet på Saddam

Helt ny, matematisk logikk fra Universitetet i Oslo kan bedre etterretningen verden over. Den amerikanske hæren er allerede så interessert at de har sponset UiO-forskningen med to millioner kroner.

BEDRE ETTERRETNING: En amerikansk soldat fra 2003 viser frem en plakat av den avsatte irakiske presidenten Saddam Hussein. US Army Research Lab påpeker at den nye, matematiske logikken, som er utviklet ved UiO, kan bedre det amerikanske etterretningsarbeidet. Foto: Scanpix

Tenk deg at du er etterretningssjefen i det amerikanske forsvaret rett forut for invasjonen i Irak i 2003. Du har en mengde etterretningsanalyser for å finne ut av om Saddam Hussain har masseødeleggelsesvåpen eller ei. Du har tilgang til satellittbilder og drøssevis med informasjon fra spioner og avhoppere. Hver av kildene er befengt med en større eller mindre grad av usikkerhet. Noen bevis er mer pålitelige enn andre.

Informasjonsmengden er så enorm at ingen har mulighet til å skaffe seg en samlet oversikt. Du må derfor la en datamaskin tolke all informasjonen du legger inn.

Den ene hypotesen din er at Saddam har masseødeleggelsesvåpen. Den andre hypotesen er det motsatte. Oppgaven din er å finne den hypotesen som virker mest korrekt.

Den amerikanske etterretningssjefen bommet. Han slo feilaktig fast at Saddam hadde masseødeleggelsesvåpen.

– Dagens etterretningsanalyse baseres ofte på informasjon med betydelig grad av uvisshet. Etterretningsanalytikere sliter hele tiden med påliteligheten til et indisium. Kildene kan være upålitelige eller direkte villedende. Når etterretningen i et land skal prøve å finne ut av hva et annet land planlegger, må det tas hensyn til hvor troverdig informasjonen er, poengterer professor Audun Jøsang på Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.

Det gjør det ikke enklere at opplysningene ofte er ufullstendige og at indisiene til dels kan  være motstridende.

– Det er derfor viktig å vurdere all informasjon, bevis, fakta og indisier på en måte som reflekterer denne situasjonen.

Den nye logikken

Audun Jøsang har utviklet en helt ny type matematisk logikk som kan gjøre etterretningsarbeid bedre til å håndtere uklare bevis og samtidig peke ut hvilke områder i etterretningen som bør undersøkes nærmere.

Den nye etterretningsanalysen er basert på subjektiv logikk. Dette er en type logikk som eksplisitt kan håndtere uvisshet, noe som gjør det mulig å lage langt mer realistiske etterretningsmodeller enn med dagens tolkningsmetoder.

I dagens etterretningssystemer må alle indisiene vektlegges med en viss sannsynlighet. Jøsang påpeker at dette ikke er nok. Han mener det også er nødvendig å ha med et anslag på hvor stor visshet sannsynligheten har.

– Det at en sannsynlighet i seg selv kan være uviss, er uvant for de fleste.

Vissheten

Anta at etterretningsagenten anslår sannsynligheten for to ulike hendelser til femti prosent. Selv om sannsynligheten er den samme, kan likevel vissheten og uvissheten være forskjellige.

Hvis du skal kaste mynt eller krone, er sannsynligheten femti prosent for at du får krone. Vissheten er svært stor for at sannsynlighetsanslaget er riktig. Hvis myntene ikke inneholder skjevheter eller annet lureri, er vissheten hundre prosent.

Sannsynligheten kan også være femti prosent for at Oswald skjøt Kennedy i 1962, men denne sannsynligheten er befengt med stor uvisshet. Selv om sannsynligheten også her settes til femti prosent, er uvissheten stor for at sannsynlighetsanslaget er feil.

Tallfester uvissheten

US ARMY: Professor Audun Jøsang har beskrevet en flunkende ny logikk som kan bedre etterretningen verden over. US Army støtter forskningen hans med to millioner kroner. Foto: Yngve Vogt

Det er nettopp slike ting etterretningsfolk sliter med. De må ta hensyn til uvissheten, men det finnes ingen verktøy for etterretningsanalyse som tar hensyn til graden av uvisshet ved de enkelte sannsynlighetene.

Med subjektiv logikk er det mulig å tallfeste vissheten og uvissheten til alle sannsynlighetsanslagene.

– Hvis man ikke gjør dette, feies uvissheten under teppet. Vi mennesker er fastlåste med forutinntatte meninger og går i vante spor. Vi klarer ikke å se objektivt. Hadde amerikanerne brukt den nye, matematiske logikken, hadde de sett at uvissheten om hvorvidt Saddam hadde masseødeleggelsesvåpen eller ei, var for stor, poengterer Jøsang.

For å uttrykke uvissheten i svarene, har statistikere et verktøy som kalles konfidensintervall. Et konfidensintervall beskriver sannsynligheten for at en viss ting skal skje innenfor et visst intervall. Men det finnes ingen verktøy som enkelt kan håndtere konfidensintervall som input-argumenter i komplekse modeller. Som regel brukes konfidensintervall bare til å presentere resultatene med.

I dag må alle input-argumentene i etterretningsmodeller angis med en viss sannsynlighet, selv om tallet er uvisst.

– Det de egentlig burde si, er at «dette vet vi ikke». Men slike input-argumenter er ikke tillatt

i klassiske analyseverktøy. Med subjektiv logikk er det lov å la input-argumentene være fullstendig uvisse og gjøre beregninger med disse sannsynlighetene, selv om de er befengt med uvisshet.

Matematisk repertoar

Vissheten og uvissheten til de enkelte sannsynligheter kan representeres i trekanter, der den horisontale linjen sier hvor stor sannsynligheten er og den vertikale høyden sier hvor uviss sannsynligheten er.

For å kunne beskrive situasjoner arbeider Audun Jøsang nå med å utvide repertoaret av matematiske operatører, slike som snitt og union, og hvordan disse matematiske operatørene kan kombineres.

Ved å poengtere uvissheten i input-argumentene, kan beslutningstakerne se graden av uvisshet i analyser for bedre å kunne ta riktigere beslutninger. Hvis resultatet er befengt med stor uvisshet, vil man ikke ta store, viktige beslutninger, men kanskje bestille mer etterretning i stedet.

– Når vi implementerer logikken vår, kan vi se hvilke sider av teorien som er mangelfulle og som må strammes opp. Hadde amerikanerne hatt dette verktøyet, ville de kanskje funnet ut at det hadde vært for stor grad av uvisshet rundt hypotesen om at Saddam hadde masseødeleggelsesvåpen før de hadde tatt en så stor beslutning som å invadere Irak. Hvis man ikke tar hensyn til uvissheten bak indisiene, kunne analyseverktøyet feilaktig konkludere med en klar sannsynlighet for at Saddam hadde masseødeleggelsesvåpen.

Hele poenget er:

– For å vurdere alle indisiene opp imot hverandre, er det viktig å beskrive uvissheten rundt hvert enkelt indisium. Hvis ikke risikerer man at et bevis med stor uvisshet blir sammenlignet med et bevis med stor visshet. Man må være varsom med å ta store, viktige beslutninger hvis resultatene har stor grad av uvisshet.

Jøsang poengterer at teorien hans er tilstrekkelig utviklet til å kunne tilpasses analyseverktøy.

Etterretningen: Anvendbart

E-tjenesten på Lutvann har vist interesse for den nye, matematiske logikken, men etterretningsagenten som hadde satt seg inn i teorien, ønsket ikke å uttale seg til Apollon.

Etterretningsagenten henviste Apollon til dekan Tore Pedersen, som er sjef for Senter for etterretningsstudier på Forsvarets etterretningshøgskole. Han gjør Apollon oppmerksom på at han bare vil uttale seg på et helt generelt, akademisk grunnlag:

– Subjektiv logikk kan brukes til å forstå komplekse problemer som har et stort innslag av subjektivitet og usikkerhet, svarer Tore Pedersen i en epost til Apollon.

US Army er interessert

Amerikansk etterretning bruker i dag et analyserammeverk som kalles ACH. US Army Research Lab, som er det amerikanske svaret på Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller, støtter UiO-forskningen med to millioner kroner for å undersøke hvordan de kan implementere subjektiv logikk i etterretningsanalysen deres.

– Subjektiv logikk har, gjennom å innlemme uvisshet, et potensial til å revolusjonere automatiserte sannsynlighetsresonnementer og bedre etterretningsarbeidet. Metoden kan gjøre det mulig for beslutningstakeren å forstå når svarene inneholder for mye uvisshet og når det er nødvendig å samle inn mer informasjon. Vi trenger fortsatt svar på en rekke fundamentale spørsmål. US Army Research Lab samarbeider derfor med professor Jøsang gjennom prosjektet «Advanced Belief Reasoning in Intelligens» for å kunne slå fast om og hvordan ideen hans lar seg realisere, poengterer Dr. Lance Kaplan i avdelingen Networked Sensing & Fusion Branch i US Army Research Laboratory.

Av Yngve Vogt
Publisert 5. mai 2015 10:00 - Sist endret 6. mai 2015 16:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere