Sykdom og helbred på Zanzibar: Der magi er medisin

Tankene om hva som er et godt liv og hva som holder oss friske eller gjør oss syke, kan være svært forskjellige. På Zanzibar er både magi og ånder involvert. 

ÅNDSBESETTELSE: De fleste menneskene på Zanzibar tror at ånder kan ta bolig i menneskekroppen i kortere perioder. Her utføres et ritual for å vedlikeholde en god relasjon til ånden. Foto: Kjersti Larsen

Afrikanske masker. Håndmalte bilder. Krukker og skulpturer av tre. Kontoret er tydelig preget av forskningen til Kjersti Larsen. I over 30 år har sosialantropologen ved Kulturhistorisk museum reist på feltarbeid til Zanzibar og Sudan for å lære om forholdet mellom kjønn, religiøsitet, helse, magi og besettelsesritualer. Et av hennes prosjekter fokuserer på oppfatninger om sykdom og helbred på Zanzibar, hvor det offentlige helsesystemet er dårlig og privat helsehjelp for dyrt for folk flest. For menneskene på Zanzibar er ånder og magi en del av virkeligheten.

– «Magi» er et vidt begrep som innebærer alt fra helbredelse av fysiske og psykiske tilstander til forebygging av misunnelse, sjalusi og dårligere relasjoner. Zanzibar er et muslimsk og fleksibelt samfunn, hvor troen på Gud og Koranen står sentralt. Engler, dyr, mennesker og ånder oppfattes som vesener skapt av gud og dermed som en del av denne verden. Åndene har kapasitet til å ta bolig i menneskekroppen i kortere perioder av gangen, forteller Larsen.

Knytter bånd

I et samfunn hvor folk føler seg utsatt og livet er vanskelig, både grunnet mangel på arbeid og penger og på grunn av annen fattigdomsproblematikk, stiller mange zanzibarere spørsmål om hvorfor livet deres ikke lykkes, eller hva som må til for å mestre det. Helbredere med grundig kjennskap til Koranen, astrologi og urtemedisin kan hjelpe dem til å mestre utfordringene de står overfor og skape kontakt med eller fordrive ånder.

De fleste er enige om at ånder eksisterer, men det råder uenighet om hvordan menneskene skal forholde seg til dem.

– De mer «pietistisk» orienterte ønsker ikke å legge til rette for åndene. De mener det er feil, ifølge Islam, å etablere varige relasjoner til dem. De ønsker å fordrive åndene fortest mulig. De vil da oppsøke en religiøs lærd, kalt shehe, som ved å lese utdrag fra Koranen, får ånden til å forlate personens kropp. Men det er også vanlig å knytte kontakt og skape et forhold til åndene. Da holdes et ritual hvor ånden kan presentere seg og ønskes velkommen av den besattes familie og venner. 

En tillært praksis

Det kan ofte være vanskelig å snakke om intime ting, særlig på tvers av alders- og autoritetshierarkier på Zanzibar. Hvis en person er besatt av en ånd, vil ånden i visse situasjoner snakke på vegne av den personen den har tatt bolig i, som en slags tredjeperson. Larsen har selv vært vitne til åndsbesettelser, og mener det er en form for tillært, om enn internalisert praksis.

– Det er fascinerende å se hvordan det hele utspiller seg når en ånd tar bolig i kroppen til et menneske. Personen endrer raskt karakter. Det blir en form for håndtering av emosjonelle og tankemessige tilstander, en måte å sette følelser og tanker i spill på. Ved hjelp av åndene, men alltid i relasjon til andre mennesker, kan menneskene på Zanzibar uttrykke ellers uakseptable oppfatninger og følelser. I slike situasjoner kommer det ofte frem at det er visse relasjoner som gjør en person syk, og ved hjelp av åndene kan slike mellommenneskelige problemer åpent omtales. Resultatet blir ofte at både personen som blir besatt av en ånd, må forandre seg i relasjonen til andre, men at også den eller de som er rundt, må endre seg. Det skaper en form for aksept, det skaper endring i den sosiale settingen og i forholdet mellom mennesker. Mens samspillet mellom mennesker ofte er svært komplekst og preges av fortielse, er åndene kjent for å uttrykke seg eksplisitt og direkte, sier professoren.

Avhengig av sitt rykte

Det blir ofte debatter om noen gjør seg til, om noen bare spiller at de er besatt. Menneskene i Zanzibar ser forskjell på en ekte og uekte besettelse. De snakker seg imellom om observasjoner de gjør, men konfronterer aldri direkte den eller de det gjelder. Larsen mener det er særlig interessant å se hvordan menneskene går i dialog med helbrederen, både for å beskytte seg mot onde krefter og for å få kontakt med åndene.

– Helbrederne er vanlige folk med uvanlige eller ekstraordinære kunnskaper de har lært seg som lærlinger hos eldre helbredere. Mye handler om å kunne identifisere og forstå vers og skriftsteder i Koranen som handler om helse, sykdom og menneskelige tilstander. Mange bruker også astrologi, ofringer, urter og medisiner. Noen har skaffet seg moderne utstyr fra Vesten, som pulsmåler eller blodtrykksmåler. Helbrederne er avhengige av sitt rykte, og at de som oppsøker dem, føler seg forstått og godt ivaretatt. Det er interessant å se hvordan menneskene går i dialog med helbrederen og hvordan de kommer frem til løsninger sammen. Det åpner for refleksjon rundt livet og livssituasjoners betydning for helbred som vestlige leger ikke synes å kunne tilby. Helbrederen er verken psykolog eller lege, men ser på mennesket som en integrert helhet. Helbrederne blir et viktig alternativ til et mangelfullt, offentlig helsesystem, men tilbyr samtidig noe eget som helsevesenet ikke kan tilby.

Holistisk syn

I Zanzibar settes sykdom, problemer og helbredelse alltid i relasjon til andre mennesker. De skiller ikke kropp og sinn, men ser mennesket som en helhet som igjen inngår i en større sammenheng.

– Individet alene blir aldri bebreidet, noe som er helt motsatt av vår individforestilling i den såkalte Vesten. Selv om tanken på ånder og besettelse kan virke eksotisk, tvinges jeg som forsker til å se gitte sannheter på en ny måte, og stille spørsmål ved vårt eget samfunn og om vi alltid har alle svarene på hva som er den rette måten å leve på. Forskningen er forankret i det komparative perspektiv, noe som til tider får vårt samfunn og individfokus til å fremstå som absurd. Forskningen kan bringe med seg et nytt syn på hva det vil si å være menneske. Krysskulturelt er det stor variasjon i forståelsen av hva som er et godt liv og hva som holder oss friske og gjør oss syke. 

Av Camilla Smaadal
Publisert 29. juni 2015 10:24 - Sist endret 29. juni 2015 10:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere