Voksne med ADHD: Kan ta bedre beslutninger med medisiner

Voksne med ADHD tar bedre beslutninger når de bruker medisiner med virkestoffet metylfenidat, antyder ny studie.

INFORMERTE VALG: Foreløpige resultater viser at voksne med ADHD klarer å registrere mer informasjon når de tar de medisiner, og at de dermed tar mer informerte valg. Fra venstre: Forsker Mads Pedersen, Athanasia Monica Mowincel og Guido Biele. Foto: Yngve Vogt

Ritalin er den vanligste medisinen i Norge for å behandle ADHD. Så mange som 70 prosent av voksne med ADHD som bruker dette eller andre preparater med virkestoffet metylfenidat, føler det hjelper på symptomene. Men hva er det som faktisk skjer i hjernen når de bruker det – og hva er det konkret som blir forbedret? 

– Det er tydelig at voksne med ADHD fungerer annerledes når de tar medisinen, men vi vet ikke akkurat hva som skjer, og forskningen har i stor grad vært konsentrert om barn. Fra tidligere studier vet vi at det er en sterk sammenheng mellom ADHD og endret dopaminsignalering i hjernen, som også henger sammen med belønning og konsentrasjon. Men få har sett på ADHD hos voksne og beslutningstaking, sier doktorgradsstipendiat Athanasia Monika Mowinckel ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo.

– Vi ønsket derfor å teste voksne med ADHD, både med og uten Ritalin, for å undersøke om ADHD-pasienter tar dårligere beslutninger enn friske, og om denne evnen blir forbedret med medisinen. Vi vil studere de bakenforliggende mekanismene for hvordan informasjonen blir bearbeidet, og hvilke regioner i hjernen som fungerer bedre eller dårligere når de bruker medikamentet, legger prosjektleder Guido Biele til.

Tar dårligere valg

Prosjektet er det første kliniske legemiddelstudiet ved Psykologisk institutt, og det er gjennomført i samarbeid med Mats Fredriksen, overlege på spesialpoliklinikken for voksne med ADHD i Tønsberg.

Pasientene som er med i studien, må løse en rekke oppgaver som skal måle beslutningsevnen deres. Oppgavene skal løses både med og uten Ritalin. En kontrollgruppe må også gjennom det samme løpet, slik at forskerne kan sammenligne med helt friske personer uten ADHD.

ADHD-pasientene får en kapsel før de skal løse oppgavene, men verken forskerne eller pasientene vet om den inneholder Ritalin eller placebo. Det får de vite først når datainnsamlingen er ferdig.

– Forsøkspersonene blir bedt om å foreta en rekke valg mellom forskjellige former og farger som er forbundet med ulike positive og negative verdier. For eksempel at fargen rød gir en høyere, positiv verdi enn fargen blå. Når de har lært seg verdiene, kombineres former og farger, og forsøkspersonene må vurdere en kombinert figurs kostnad og nytte. De må ta rundt 300 beslutninger hver gang de testes. Totalt vil vi analysere omkring 60 000 beslutninger, så det blir en stor mengde med data, sier doktorgradsstipendiat ved Psykologisk institutt, Mads Pedersen, som også er involvert i prosjektet.

Foreløpige analyser antyder at ADHD-pasientene tar beslutninger med mindre informasjonsgrunnlag enn kontrollpersonene. De samler altså ikke like mye informasjon før avgjørelsen tas.

MR-scanning

Pasientene må også løse oppgavene i en MR-maskin. Foreløpige analyser tyder på at hjerneaktiveringen hos pasienter og kontrollgruppe er relativt lik, men at det er noe mindre tydelige beslutningsprosesser hos pasientene.

– Mønsteret som trer frem, viser at voksne med ADHD tar dårligere beslutninger enn friske, men at medisinene hjelper dem til å håndtere informasjonen bedre.
De tar flere riktige valg med medisinen. Men vi vet foreløpig ikke nok til å si hva som skjer i hjernen når de tar medisinen, sier Biele.

Mer impulsive

ADHD-pasientene er imidlertid, med eller uten medisiner, mer impulsive enn den friske kontrollgruppen, noe mange studier har vist før. Pasientene ser også ut til ikke å bruke all tilgjengelig informasjon til å ta sine avgjørelser. Men når ADHD-pasientene tar medisinen, skjer det en forbedring. De blir ikke mindre impulsive, men de tar bedre beslutninger.

– Vi bruker avanserte, matematiske modeller som gir oss mer informative resultater sammenlignet med standard metode, som kun tester reaksjonstid eller antall riktige svar hver for seg, sier medisinstudent Sigurd Ziegler, som har hjulpet til med analysene.

Tanken med den matematiske modellen er også å finne de bakenforliggende årsakene.

– Modellen analyserer reaksjonstid og nøyaktighet samtidig, noe som hjelper oss å forstå sammenhengen mellom impulsivitet og beslutninger på en bedre måte. Foreløpige resultater peker mot at voksne med ADHD kan bli mer nøyaktige når de får medisiner, selv om de ikke nødvendigvis tar seg bedre tid til å svare riktig, sier Ziegler.

Pasientene svarer nemlig fortsatt like spontant og ureflektert, selv når de har fått den riktige medisinen.

– Hvis de skulle være like nøyaktige som kontrollgruppen, måtte de også ha svart langsommere og tenkt seg mer om før de tok et valg. Funnene våre viser altså at pasientene svarer like raskt, uavhengig om de går på medisin eller ikke. Men prosesseringsevnen forandrer seg og blir forbedret. De klarer altså å registrere mer informasjon i samme tidsrom, og tar dermed mer informerte valg, sier Biele.

Styrker den subjektive opplevelsen

Oppmerksomhetsvansker er gjerne det som er blitt studert mest hos både barn og vokse med ADHD. Forskerne har, i tillegg til den pågående forskningen, gjennomgått tidligere studier på feltet. Oppsummeringen fra tidligere studier viser at ADHD-pasienter har omtrent like store problemer med å ta beslutninger som de har mangel på oppmerksomhet, når det tas høyde for hvor sikre resultatene er.

– Pasientene deler gjerne historiene sine med oss, og forteller at de tar dårlige livsavgjørelser. Da er det fint å få mer informasjon om hvilke deler av beslutningsprosessen som er vanskeligere for personer med ADHD, sier Mowinckel.

Forskergruppen på Psykologisk institutt mener det er viktig å forske mer på beslutningsevnen til ADHD-pasientene, og ikke bare fokusere på oppmerksomhetsvansker.

– Fordi disse pasientene har en tendens til å ta valg basert på mindre informasjon enn andre, trenger de å bli informert om at sykdommen deres kan gjøre det vanskeligere for dem å ta gode beslutninger i livet. Det er noe psykologer faktisk kan hjelpe dem med, uavhengig av om de går på Ritalin eller ikke, sier Mowinckel. 

Av Camilla Smaadal
Publisert 14. aug. 2015 11:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere