Tolker krig og mødrehelse med afrikanske kartdata

Geografiske data brukes nå for å finne sammenhengen mellom mødrehelse, svangerskapskontroller og væpnet konflikt i Afrika.

HØY DØDELIGHET: Dødeligheten til gravide og fødende sør for Sahara i Afrika er over hundre ganger høyere enn i Norge. Ny forskning kan føre til politiske anbefalinger om hvordan mødrehelsen kan bedres i konfliktfylte afrikanske land. Foto: NTB scanpix

Dødeligheten til gravide og fødende sør for  Sahara i Afrika er over hundre ganger høyere enn i Norge og utgjør over halvparten av mødre-dødeligheten i verden.

Et av tusenårsmålene til FN er å redusere nettopp mødredødeligheten. Selv om situasjonen har bedret seg noe de siste årene, er fremgangen fremdeles beskjeden, spesielt i Afrika sør for Sahara.

I samarbeid med seniorforsker Gudrun Østby på Institutt for fredsforskning (PRIO) er stipendiat Andreas Forø Tollefsen på Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO i gang med å undersøke hvordan mødrehelsen siden 1990 er blitt påvirket av lokale konflikthendelser på det afrikanske kontinentet.

– Vi vil se på hvordan konflikthendelsene har påvirket mødrehelsen i nærområdene, og i hvilken grad mødrene i en konfliktsituasjon er blitt fulgt opp på svangerskapskontroller og om de har født på helseklinikk, forteller Tollefsen.

Det finnes tidligere studier som antyder at mødrehelsen faktisk er blitt bedre under konflikter.

– Vi har vært i stuss om dette. En av forklaringene kan være at hjelpeorganisasjonene har bedret helsetilbudet i konfliktområdene og i flyktningleirene. Selv om forskerne bare er i startfasen, har de funnet eksempler på at konflikter reduserer sannsynligheten for at kvinnene føder på den lokale helsestasjonen og at tilstanden er verst i byene.

– Forklaringen kan være naturlig. Konflikter i urbane områder tenderer oftere til å være mer voldsomme enn på landsbygda.

Bruker geografiske data

KONFLIKTFYLT: Andreas Forø Tollefsen er i gang med å undersøke hvordan mødrehelsen siden 1990 er blitt påvirket av lokale konflikthendelser på det afrikanske kontinentet. Foto: Yngve Vogt

Det har frem til i dag vært langt vanskeligere å studere helse i Afrika enn i den vestlige verden. Mens den vestlige verden har store mengder detaljert statistikk på lokalt nivå, er brorparten av de statistiske opplysningene i Afrika bare på regionalt og statlig nivå.

Tollefsen har derfor kastet seg over problemet på en annen måte. Løsningen hans er å kombinere store mengder data med geografisk informasjon fra to ulike databaser.

– Poenget er at alle geografiske datasett kan kobles sammen. Det eneste som trengs, er felles informasjon om nærheten i tid og rom. Visualiseringen av geografiske data gjør det mulig å avsløre sammenhenger som vi ellers aldri hadde klart å se.

Den ene databasen, Demographic and Health Surveys til US AID, inneholder geografiske data om helseforholdene før, under og etter svangerskapet til tre kvart million afrikanske kvinner gjennom tjue år. Mange av kvinnene har født flere barn. Til sammen har datasettet informasjon om drøye to millioner fødsler. For hver fødsel er det 300 ulike informasjonsvariabler om hvordan svangerskapskontrollene var, hvordan fødselen fant sted og helsetilstanden til ungene og hvordan de ble fulgt opp på helseklinikken.

Selv om helseundersøkelsen ikke inneholder noen som helst informasjon om hvorvidt mødrene har opplevd konflikt eller ei, har det vært mulig å koble helsedataene med et svært register over alle de 25 000 konflikthendelsene i Afrika fra 1990 til 2010.

Konfliktdatabasen Uppsala Conflict Data Program, Georeferenced Event Data (UCDP GED), som holdes oppdatert av Department of Peace and Conflict Research ved Uppsala universitet, har registrert dato og sted for alle dødelige trefninger i Afrika, samt hvilke trefninger som var mellom stat og opprørshær, ikke-statlige konflikter der ulike grupper kriget mot hverandre, eller ensidig vold fra terrorgrupperinger som Boko Haram og IS. Snart kommer også en tilsvarende oversikt over alle trefningene i Asia.

Ved å kombinere databasene kan Andreas Forø Tollefsen finne antall konflikthendelser og hvor mange som er drept innenfor en viss radius i tiden før og etter hver enkelt fødsel.

– Disse databasene er en utømmelig kilde til informasjon. Vi kan nå gjøre langt mer nyanserte undersøkelser og håper at resultatene våre, når prosjektet vårt er fullført om to år, kan føre til poli- tiske anbefalinger om hvordan mødrehelsen kan bedres i konfliktfylte land, forteller Gudrun Østby.

Den nye trenden

I fremtiden blir mer og mer offentlige data tilgjengelige for oss alle.

– Den nye trenden er å utnytte store, eksisterende datasett. Ideen vår er å samle inn og sette sammen geografisk informasjon fra en rekke ulike kilder som kan brukes i konfliktforskning, slik som geografiske data om naturkatastrofer, nedbør, vannressurser, tørke, terrengformasjoner, skog, klima, urbane områder og befolkningsdata, forteller Tollefsen.

Mange afrikanere har svært lang vei til nærmeste sykehus. Noen av dem må gå i flere timer til nærmeste vei og kan bruke flere dager for å nå frem til en helsestasjon. Databasen Global map of Accessibility tar hensyn til hva slags terreng man må passere for å komme til nærmeste vei, og gir en eksakt tid i timer og minutter for å komme fra ethvert sted i Afrika og verden for øvrig, til nærmeste by med mer enn 50 000 mennesker.

Det finnes dessuten geografiske databaser med informasjon om korrupsjon (Afrobarometer), om de etniske gruppene i ethvert område (Ethnic Power Relations – GeoEPR) og om noen etniske grupper er politisk ekskludert.

– Poenget med denne forskningen er å forstå de lokale konsekvensene av en konflikt og hvilke mekanismer som øker eller reduserer sannsynlighet- en for konflikter. Akkurat som samfunnet trenger værmeldinger, kan slike data brukes i konfliktvarsling, slik at myndighetene skal kunne rekke å gripe inn før konflikten er et faktum. Med mer nøyaktige data kan vi også finne de lokale årsakene til konflikter og se om konfliktene skyldes kamp om naturressurser, naturkatastrofer, etnisk segre- gering eller fattigdom. Det er ingen grense for hva vi kan kombinere så lenge vi har en geografisk referanse. Det er det som er så spennende med geografiske data.

En av de nyeste former for geografisk datainnsamling er der innbyggerne selv legger inn nødvendig informasjon. Ett eksempel er naturkata-strofen på Haiti i 2010, der hjelpeapparatet og lokalbefolkningen kunne registrere med tekstmeldinger hvor de store ødeleggelsene var.

Det samme prinsippet kan brukes for å rapportere overgrep i konflikter.

– Med slike databaser kan vi hente ut informasjon fra befolkningen uten selv å måtte gå i felten og samle inn data. Dette er veldig nyttig i prekære hendelser der man trenger mye informasjon på kort tid, påpeker Andreas Forø Tollefsen.

 

Av Yngve Vogt
Publisert 14. aug. 2015 11:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere