Traumatiske hendelser kan gjøre barnet mer empatisk

Barn blir mer robuste og viser mer omsorg og medfølelse det første året etter en traumatisk hendelse, viser ny studie.

Kan gi vekst: – Det er viktig at foreldrene også er bevisste på at barna kan komme styrket ut av en traumatisk hendelse, sier Anne Borge. Foto: Colourbox

Forskerne ved Psykologisk institutt på Universit­etet i Oslo ble overrasket av sine egne resultater. Ut ifra tidligere studier og hypoteser hadde de forventet å se flere problemer hos barn som hadde opplevd noe dramatisk i barndommen. I stedet viste funnene deres noe helt annet; barna ble mer robuste, flinkere til å dele og mer empatiske enn sine jevnaldrende i barnehagen året etter en fæl opplevelse.

Fra husbrann til skilsmisser

Traumer er ofte forbeholdt asylbarn og flyktninger, men i løpet av barndommen kan en regne med at mange barn opplever eller er vitne til hendelser som er truende mot deres selvbilde og integritet.

– Det er vanlig at barn havner på sykehus, opplever skilsmisser eller andre triste ting. Vi ønsket å finne ut om barn får symptomer på atferdsvansker og følelsesmessige problemer etter å ha vært vitne til eller utsatt for en potensielt traumatisk hendelse i barndommen, sier professor og forskningsleder Anne Inger Helmen Borge ved Psykologisk institutt.

I undersøkelsen som forskerne gjennomførte, ble foreldre spurt om barnet hadde vært utsatt for ulykker, alvorlige sykdommer eller potensielt traumatiske opplevelser det siste året. I intervjuet la forskerne til et åpent felt slik at foreldrene kunne beskrive hendelsene, og både foreldrene og lærerne vurderte hvordan barnet oppførte seg og fungerte følelsesmessig. 

Året etter spurte de foreldrene og de ansatte i barnehagen om det samme. Da kunne forskerne undersøke om det hadde skjedd noen forandringer hos barna.

– Det var nettopp fordi vi hadde kontroll for hvordan barna var før de opplevde en hendelse, at vi kunne tilskrive effekten til hendelsen og ikke til tidligere problemer hos barna.

Hendelsene barna hadde opplevd, var forskjellige, og varierte i alt fra blant annet samlivsbrudd hos foreldrene, alvorlig sykdom, vitne til vold, husbrann eller dødsfall i familien.

Hvert femte barn opplevde noe traumatisk

Av de 592 barna som deltok i studien, hadde hvert femte barn opplevd noe i løpet av barndommen som psykologene trodde kunne gi følelsesmessige eller sosiale vansker i etterkant. 

– Vi kunne sammenligne barna som hadde opplevd noe traumatisk og barn som ikke hadde det i løpet av et år. Vi forventet at gruppen som hadde opplevd traumatiske hendelser, ville ha mer problemer enn gruppen som ikke hadde det.

– Til vår overraskelse fant vi ikke noen forskjell på barna i de to gruppene, verken i følelser eller hvordan de oppførte seg. En mulig konklusjon er at det skal mer til enn en mulig traumatisk enkelthendelse for at det skal virke negativt inn på den psykiske helsen til barn etterpå.

– Foreldre må ikke få skyldfølelse og engste seg for mye. Barn er gjerne mer robuste enn vi tror, hvis de ellers har en stabil familie og et godt miljø rundt seg, legger Borge til.

Kom styrket ut av det

Tvert imot: Barna viste faktisk en styrke, en følelsesmessig vekst,  dersom de hadde opplevd noe traumatisk.

– Denne effekten ble riktignok utvasket over tid, allikevel er dette et svært interessant funn. Når barn blir vitner til eller utsatt for noe, får de mye oppmerksomhet, trøst og hjelp, og de sosiale relasjonene i barnehagen blir gjerne sterkere. Antakelig var de jevnaldrende veldig mottakelige for det, eller så videreførte barna den økte omsorgen de selv hadde fått. Akkurat hvorfor vet vi ikke sikkert, men vi fant en økt empati blant disse eksponerte barna.

Forskerne lurte også på om det var enkelte hendelser som var mer truende enn andre, som ga mer utslag hos barna. Men det var ikke slik at en skilsmisseopplevelse slo sterkere ut hos et barn enn husbrann, en skade, en sykdom eller dødsfall i familien. 

Bekymrede mødre

Det var imidlertid én ting forskerne observerte; nemlig at foreldrene hadde registrert flere problemer hos barnet enn det de andre barna og ansatte i barnehagen hadde gjort.

– Vi satt igjen med ulike resultater fra ulike informanter. Vi så nærmere på dette, og da vi gikk tilbake og så på mulige feilkilder, oppdaget vi at det særlig var mødre som var engstelige selv, som rapporterte flere hendelser og syntes å se flere symptomer hos sitt barn enn ansatte i barnehagene.

Barnehagen virker normaliserende

Ifølge forskerne kan det også virke som jevnaldrende barn er med på å redusere effekten av det potensielle traumet hos barnet.

– Hadde vi studert andre barn som ikke gikk i barnehage, ville resultatet kanskje vært et annet.
Miljøer hvor barn er sammen med andre barn på samme alder, er sunt og helende, fordi barna får mulighet til å både gi og motta omsorg. Det er et miljø hvor de kan hente seg inn igjen, og for sårbare barn som har opplevd fæle ting, er det normaliserende å komme tilbake til vennene sine i barnehagen.

Psykologisk vaksine

Forskerne skal nå gå videre med studien og se om det skjer endringer hos barna senere i livet.

– Det kan være vi ikke har sett den fulle virkningen av hendelsene etter bare ett år. Vi vet at ting kan blusse opp igjen senere. Hvis vi spør dem ti år senere om hvordan de har det, og går tilbake og ser på hendelser fra barndommen, kan det være vi finner at den ene gruppen skiller seg fra den andre. Da må vi kontrollere for mye, men det blir interessant å undersøke. Det er mulig at disse barna også som 14-åringer vil være sterkere og bedre rustet til å takle andre traumatiske hendelser – det vi kaller resiliens, men det vet vi foreløpig ingenting om.

Borge mener det er viktig å ikke undervurdere skrubbsåreffekten – at det også er mange positive sider ved det å ha opplevd fæle ting, dersom det blir koblet med god omsorg både i helsevesenet, barnehagen og i familien.

– Det er viktig å få kunnskap om det vi tror kan være skadelig for barnet, og det som bekymrer foreldre unødvendig. Foreldre må fortsette å være like gode til å trøste og hjelpe hvis barnet opplever noe fælt, som de ifølge denne studien er. At barna plutselig blir mer empatiske, må jo komme fra et sted.

Det er viktig at foreldrene også er bevisste på at barna kan komme styrket ut av en traumatisk hendelse.

– Det kan fungere som en slags psykologisk vaksine å oppleve noe som kan være vondt og vanskelig, som jo er en del av barndommen og livet, minner Anne Inger Helmen Borge om.

Av Camilla Smaadal
Publisert 10. des. 2015 20:38 - Sist endret 11. des. 2015 09:36
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere