Intens eksponering for kvinner endrer holdninger

Når unge, mannlige soldater jobber sammen med kvinner i lag – og også deler rom med dem – slutter de fullstendig å diskriminere. Synet på kvinnelig lederskap endrer seg radikalt – på bare åtte uker, viser forskningsresultater.

HÆREN: I denne mannsbastionen eksponeres menn for kvinner på en eksepsjonell måte. Bildene er tatt i Bardufoss leir, på en av de to nye kasernene. Her bor soldatene fra Stridstrenbataljonen – menn og kvinner sammen.

Foto: Winnie Steen, Hæren

Også i verdens mest likestilte land blir kvinner diskriminert.

– Diskrimineringen er godt dokumentert. Men hva kan vi gjøre med problemet? Finnes det måter å endre normer og redusere diskrimineringen på? spør Andreas Kotsadam, som er forsker på ESOP ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Nettopp dét forsøker han og kollegene hans å finne svar på.

Kotsadam viser til at kvinner er underrepresentert i lederposisjoner, både i offentlig og privat sektor.

– Noe av forklaringen kan være at færre kvinner søker seg til slike stillinger. Men det kan også skyldes at menn blir vurdert høyere enn kvinner, selv når kvinnene har de samme kvalifikasjonene og ambisjonene som menn.

Sammen døgnet rundt

For å finne ut i hvilken grad kvinner som søker lederposisjoner, virkelig blir diskriminert, og da spesielt kvinner som vil bli ledere i typisk mannsdominerte miljøer, vendte forskerne seg til Forsvaret.

– I denne mannsbastionen eksponeres menn for kvinner på en eksepsjonell måte. Det finnes vel knapt noen tilsvarende situasjon i verden hvor kvinner og menn som ikke kjenner hverandre fra før, ikke bare bor i samme hus – men på samme rom, over tid, og hvor rommet også utgjør et arbeidslag, sier han.

Forskeren peker på at det finnes en lang rekke studier som blant annet viser at folk som kjenner innvandrere, er mindre rasistiske.

– Det er klart. Hadde en vært rasist, hadde en vel ikke hatt noen venn blant innvandrere. Å finne ut i hvilken grad det å eksponeres for hverandre fører til redusert diskriminering, er vanskelig om vi ikke setter folk sammen på en tilfeldig måte.

Hvem som kommer sammen med hvem på de ulike rommene i Forsvaret, skjer etter loddtrekning. Dermed unngår forskerne såkalte seleksjonsproblemer, slik som at folk velger hvem de vil omgås med.

Martin eller Ida?

Forskerne hadde kontakt med soldater innkalt til førstegangstjeneste i Hæren allerede første dagen de møttes – i en militærleir nær Oslo.

– Vi delte ut et skjema, med spørsmål blant annet om motivasjon, om de ønsker å ta høyere utdanning, om familiebakgrunn og så videre.

Etter ankomst Bardufoss i Indre Troms, fikk de unge soldatene umiddelbart tildelt rommene hvor de skulle være i de åtte ukene rekruttperioden varte.

– Rommet er en viktig enhet. I tillegg til å leve sammen, løser romkameratene en lang rekke oppgaver sammen, og opererer som et lag innen troppen. Bare åtte prosent av soldatene er kvinner, og regelen er at minst to kvinner bor sammen. Det betyr at en stor andel av mennene bor på rene mannsrom.

– Da rekruttperioden var over, stilte vi soldatene de samme spørsmålene for andre gang, og koplet svarene til den første runden. Og vi gjennomførte et eksperiment: De mannlige soldatene ble presentert for en hypotetisk, men realistisk, beskrivelse av en kandidat som søker posisjonen som lagleder. Navnene (Martin og Ida) var det eneste som skilte kandidatene; for øvrig hadde de identiske kvalifikasjoner.

Fordommene forsvinner

– Hva viser resultatene?

– Det er helt tydelig at det å bo og jobbe sammen med en kvinnelig rekrutt på et lag, har sterk innflytelse på mennenes oppfatning av kvinnelig lederskap, sier Kotsadam.

De mannlige soldatene som ikke hadde fått denne eksponeringen, rangerte den kvinnelige kandidaten lavere enn den mannlige. Positiv tilleggsinformasjon, som fysisk styrke og ledererfaring, forbedret vurderingen av begge kandidatene, men reduserte likevel ikke graden av kjønnsdiskriminering.

– De mennene som hadde bodd og jobbet sammen med kvinner, derimot, diskriminerte ikke når de skulle vurdere laglederkandidaten: De syntes Martin og Ida var like gode som kandidater. På forhånd trodde jeg at eksponeringen skulle ha en effekt og redusere graden av diskriminering, men at den helt skulle forsvinne, overrasket meg, medgir økonomen.

– Synet på kvinnelig lederskap endrer seg altså radikalt – bare på åtte uker.

Hvor mye mennene er eksponert for kvinner, er avgjørende for hvor mye de diskriminerer dem. Forskningen viser at man må over en viss terskel av kontakt – og at man må være sammen om gjøremål i hverdagssituasjonen for å bli kvitt fordommer og endre oppfatning.

Forskerne peker derfor på noe som er viktig for hvor mye kvinner i mannsbastioner diskrimineres. Forskningen kan derfor ha betydning for å forstå diskriminering og forskjellsbehandling mer generelt.

Resultatene viser at de usynlige hindringene som står i veien for kvinners muligheter til forfremmelse og nye oppgaver, lett kan bygges ned og kanskje forsvinne helt når alle får mer erfaring fra å samarbeide med kvinner.

Individet trer fram

– Det vi finner er virkelig spennende: De atten-nitten år gamle guttene som kommer inn til førstegangstjeneste i militæret, er utrolig formbare, sier forskeren.

Når disse ungdommene eksponeres for andre typer mennesker, oppdaterer de sine holdninger. Og mange tenker nok, at vi er ganske like egentlig.

– Det blir vanskelig å holde fast på et ideologisk bilde av en person når man får konkrete erfaringer. Fordommene knekkes i møtet mellom ulike personer.

Forskerne har med samme opplegg også sett på holdninger til innvandrere: Etter å ha jobbet sammen med en person med innvandrerbakgrunn, slutter norske gutter å tro at innvandrere har dårligere arbeidsmoral enn nordmenn.

– For meg sier dette noen om segregering, framholder Andreas Kotsadam.

– Det er viktig å eksponeres for ulike typer av mennesker og se dem som individer. Det kan være det som skal til for å redusere diskriminering – slik vi viser i studien vår.

 

Foto: Winnie Steen, Hæren

 

Leie bolig? Skift navn!

Heter du Mohammed og ønsker å leie leilighet i Oslo? Da bør du heller skifte navn enn å satse på utdanning og solid jobb.

Andras Kotsadam og kollegene har også undersøkt kjønns-, klasse- og etnisk diskriminering i det norske boligmarkedet. De har gjennomført et eksperiment der de i løpet av tre måneder sendte ut 950 fiktive søknader på leiligheter på finn.no. Ordlyden i søknadene var identisk, det eneste som varierte var navnene: Håvard, Hanne, Mohammed eller Fatima, og yrke: lagerarbeider eller økonom.

Resultatene viser at det for lagerarbeideren Mohammed er 25 prosentpoeng mindre sannsynlig at han får positivt svar på søknaden sin, enn det er for økonomen Hanne. Hva skal Mohammed gjøre – få seg utdanning og begynne å jobbe som økonom? Det hjelper faktisk ikke stort, viser resultatene.

– Det er bedre å bytte navn enn å skaffe seg bankjobb hvis man ønsker leilighet. Den etniske diskrimineringen i boligmarkedet er stor, konkluderer Kotsadam.

Regner med at døtrene stiller opp

Er du en eldre kvinne og har en datter, får du 167 minutter mindre omsorg i uken enn om du isteden hadde hatt en sønn.

Finnes det diskriminering også i det offentlige? Kotsadam og kolleger har i en tidligere studie sett nærmere på eldreomsorgen. Flere eldre kvinner enn menn trenger langvarig omsorg på sine gamle dager, og det er et kjent faktum at døtre hjelper sine mødre mer enn det sønner gjør. Har dette betydning for hvor mye hjelp de eldre kvinnene tilbys av det offentlige?

Forskerne har gjennomført et eksperiment: De sendte ut fiktive søknader om hjemmetjenester til alle norske kommuner. Ordlyden i brevene var identisk; det eneste som skilte, var navnene Bjørg og Håvard, og om de hjelpetrengende enten hadde en sønn eller en datter.

Resultatene viser at kjønn spiller en viktig rolle. Om en kvinne med en datter hadde hatt en sønn isteden, ville hun fått 34 prosent mer omsorg i uken.

– Skjevfordelingen tyder på at de som står for tildelingen, har ulike forventninger til kjønnene. De tar hensyn til familieforhold, noe de ikke har anledning til, ifølge loven, og betrakter døtrenes innsats som en erstatning for hjemmetjenestene de selv tilbyr, påpeker Kotsadam.

Av Trine Nickelsen
Publisert 16. nov. 2015 08:44 - Sist endret 16. nov. 2015 08:44
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere