Immunforsvaret påvirkes av alkohol og depresjon

Depresjon og alkoholmisbruk kan hver for seg påvirke immunforsvaret. Ny forskning viser at kombinasjonen er enda verre.  

KOBLING: En ny studie viser at immunsystemet spiller en viktig rolle i å forstå både hvordan depresjon og alkohol virker sammen og hvilke konsekvenser samtidige lidelser kan ha. Foto: NTB/Scanpix

For ti år siden ble Sudan Prasad Neupane vitne til noen ulykkelige skjebner. Det skulle bli starten på forskerkarrieren hans. Han jobbet da som allmennlege på et distriktssykehus i Katmandu i Nepal. Ved siden av sykehuset lå en lokal bar, som ble hyppig besøkt av en kvinne. Kvinnen utviklet alkoholproblemer, og Neupane oppdaget at leveren hennes var dårlig. En dag ble kvinnen fraktet til sykehuset, hun var bevisstløs, og legene klarte ikke å få liv i henne igjen. Ektemannen var svært lei seg og begynte å drikke alkohol selv. Han utviklet depresjon rett foran øynene til Neupane. Tre måneder senere kom sønnen til sykehuset. Han hadde fått panikkanfall fordi faren hadde tatt selvmord. Dette gjorde sterkt inntrykk på allmennlegen.

Det fikk meg til å ønske å gå dypere inn i dette, og forsøke å finne ut hvorfor så mange med alkoholproblemer opplevde depresjon, og omvendt. Fra før av vet vi at nesten alle med alkoholproblemer opplever depresjonssymptomer – en tredjedel av dem utvikler depresjon det samme året. På den andre siden har opp til halvparten av deprimerte alkoholproblemer, så uansett hva som kommer først, er det en kobling. Vi kaller det gjerne for samsykelighet, eller dobbel diagnose, forteller Neupane, som er forsker ved Senter for rus- og avhengighetsforskning på Universitetet i Oslo.

Sosiale ulikheter

Hvem som utviklet depresjon og alkoholmisbruk i Nepal, hang mye sammen med hvor i landet de kom fra, og fra hvilken klasse, fant forskeren ut.

Hvis nepaleserne var ugift, uten jobb og sosialt nettverk, var det større sannsynlighet for at de utviklet alkoholproblemer. Hvis de hadde alkoholproblemer eller psykiske problemer i familien fra før, var det også større risiko for at de med alkoholproblemer ble deprimerte i tillegg, forteller Neupane.

Men dette er et velkjent fenomen. Så hva med den biologiske mekanismen i kroppen? Hva skjer i kroppen til dem som har denne samsykeligheten? Det var nettopp dette forskeren ønsket å finne ut av i doktorgraden sin. 200 nepalesere med alkoholproblemer, hvor litt under halvparten av dem også slet med depresjon, var med. I tillegg til intervjuer ble blodprøver samlet inn fra pasientene.

Jeg undersøkte markører i blodet og forsøkte å finne ut hvorfor noen av disse pasientene utviklet depresjon, mens andre ikke. Vi så blant annet på flere ulike cytokiner, som er signalstoffer som kroppens immunforsvar bruker for å kunne forsvare og reparere seg selv. Når vi får en infeksjon, vil kroppen produsere cytokiner for å kunne bli frisk. De er viktige for immunsystemet og for at vi skal fungere normalt. Samtidig er forhøyet nivå av cytokin over lang tid skadelig, sier Neupane.

Utvikler avhengighet

Cytokinene er med i flere av kroppens funksjoner. De produseres både av hjerneceller og ellers i kroppen, men signalene går uansett til hjernen.

Hvis vi har en jevn økning av inflammasjon i blodet, vil vi også ha en ha jevn økning av inflammasjon i hjernen. Det er ikke bra å ha økte nivåer av cytokiner i hjernen over lang tid, for det påvirker humøret og oppførselen.

Tidligere forskning har vist at hvis vi blokkerer inflammasjonscytokiner i hjernen, er sannsynlighet for at personen utvikler alkoholavhengighet, kraftig redusert.

Så disse cytokinene kan også spille en viktig rolle i å utvikle avhengighet. Cytokinene er i tillegg relatert til kroppens stressrespons, som kan øke dersom vi har et forhøyet nivå av cytokiner over lengre tid. Dette henger igjen sammen med depresjon. Deprimerte mennesker har nemlig hyperaktive stressresponser.

Svikter å produsere

Det hele kan virke nokså komplisert. Det blir ikke lettere å skulle fortelle resultatene. Men heng med. I studien fant nemlig forskeren ut at personer med høyt alkoholinntak hadde økt nivå av cytokiner i kroppen. Deprimerte med store alkoholproblemer hadde derimot ikke denne økningen. Neupane forklarer det slik:

Kroppen mislyktes i å produsere ekstra cytokiner hos personer med samsykelighet. Selv om det kan virke harmløst at de ikke blir produsert, er dette en viktig kroppsfunksjon. Det er vanlig å ha økte nivåer av cytokiner hvis man er deprimert, for kroppen trenger det, men hvis man har alkoholproblemer i tillegg, klarer ikke kroppen å produsere dem. Det er enda farligere, for det fører til immunsvikt, forklarer Neupane.

Hva kan studien bidra med?

Dette er et viktig funn, for det har tidligere vært fokusert på de to diagnosene hver for seg. Men i virkeligheten er dette et komplekst samspill. Det er veldig få som kun har depresjon og ikke noe annet. Vi er blant de første som ser på dette samlet. 

I fremtiden ønsker forskerne å gi alkoholavhengige pasienter inflammasjonsdempende medisiner, for å se om dette fører til mindre risiko for å utvikle depresjon.

Men det finnes hundrevis av typer cytokiner, og noen er farligere enn andre.

Vi ønsker derfor å identifisere hvilke cytokiner som gir størst risiko for å utvikle depresjon. Da kan vi forutsi bedre om en person med alkoholavhengighet vil utvikle depresjon senere i livet, og motsatt. Problemet er at dagens inflammasjonsmedisiner blokkerer flere typer cytokiner. Hvis vi kan finne ut hvilke cytokiner som er farlige i denne sammenheng, kan vi bruke spesielle cytokin-blokkerere til å fange akkurat dem det gjelder og stoppe dem.

Forskeren forteller at det ikke finnes en god nok kur for depresjon i dag. Det er en stor andel deprimerte som ikke blir bedre av dagens medisiner, og mange alkoholmisbrukere faller tilbake etter behandling.

Målet mitt er at vi skal kunne bruke immunbasert terapi for å behandle denne samsykeligheten, sier Neupane.

Av Camilla Smaadal
Publisert 5. aug. 2016 11:36 - Sist endret 5. aug. 2016 11:36
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere