Arktis på timeplanen: Tenner skoleelever med ribbemanet

Denne ribbemaneten skal friste skoleelever til å lære om bærekraftig utvikling i Arktis.

RIBBEMANETEN: Her er det merkelige dyret fra nord som kan bli en pedagogisk inngangsport for norske skoleelever. Foto: Yngve Vogt

Klokka ti på kvelden, innerst i Magdalenefjorden helt nord på Svalbard, har marinbiolog og naturfaglærer Kyrre Sommerstad fisket opp en fire centimeter bred ribbemanet. Han er guide på det gamle hurtigruteskipet Nordstjernen, som hele sist sommer seilte turister til åtti grader nord.

Noen timer tidligere har turistene sett en drektig isbjørn på én kilometers avstand. Nå stimler turistene sammen for å se hvordan en enslig ribbemanet nyter middagen sin.

Maneten har fanget fem hoppekreps, som er et av de vanligste zooplanktonene på Jorda. Hoppekrepsene sitter limt fast på klebecellene til manetens to lange fangarmer. Så starter en bisarr forestilling. Flanellene på fangarmene forflytter de fortapte hoppekrepsene frem til tuppen av fangarmene. 

Selv om ribbemaneten ikke har noen hjerne, klarer den likevel – med stor tålmodighet – å rotere rundt inntil fangarmene kleber seg fast til hverandre, for så å styre dem inn gjennom en åpn-ing helt øverst på organismen. Først da kan maneten nyte måltidet. 

– Det er så vakkert. Og tenk på det: Intelligensen har ikke en gang noen hjerne! ler Kyrre Sommerstad begeistret.

Video av middagsshowet

Turistene følger med på det to timer lange spiseritualet. Majken Korsager dokumenterer alt på video. Hun er førsteamanuensis på Naturfagsenteret, et nasjonalt ressurssenter ved UiO, som  veileder hvordan barnehageansatte og lærere i grunnskolen og videregående på best mulig måte kan undervise elever i naturfag.

Nå planlegger Naturfagsenteret å bruke videoen som ett av flere pedagogiske virkemidler for å friste skoleelever til å lære om bærekraftig utvikling i Arktis.

– Zooplankton er svært viktig for næringskjeden i havet. I stedet for at lærerne starter med en teoretisk gjennomgang av økosystemet, håper vi at denne dramatiske filmsnutten, som vi har valgt å kalle «Fem slukt levende», skal trigge norske skolebarn til å lære om økosystemet i arktisk farvann. Poenget er at de skal få et forhold til biologien og geologien i nord, forteller Majken Korsager.

Avlaster lærerne

Filmen blir i første runde tilrettelagt for ungdomstrinnet. På nettstedet naturfag.no skal Naturfagsenteret i løpet av det kommende året også legge ut andre filmer om nordområdene, samt en rekke læremidler, simuleringer, animasjoner, apper og ikke minst tips til hvordan naturfaglærerne i den norske skolen kan undervise om bærekraftig utvikling i nord. Da slipper lærerne å bruke masse tid på å finne frem til undervisningsmaterialet selv.

Vil tenne ungdommen

Den nylig avgåtte lederen på Naturfagsenteret, professor Doris Jorde i naturfagsdidaktikk, håper den nye måten å tenke undervisning på kan inspirere flere unge til å studere realfag i fremtiden.

– Norske barn kan i dag mer om dyrene i Afrika enn om dyrelivet i polare strøk. Vi kan hjelpe dem til å bli mer nysgjerrige på Arktis. Barna må skjønne at det er en sammenheng i økosystemet mellom hoppekreps og isbjørn. Barna må lære hvordan Golfstrømmen påvirker livet i nord og at en hendelse i Arktisk påvirker resten av Jorda – og omvendt. Selv om forskerne er enige om mye, må barna også få innblikk i den naturvitenskapelige tankegangen. De kompliserte klimamodellene kan stadig bli bedre. Elevene må lære hva forskerne er uenige om. Og sist, men ikke minst: Det viktigste poenget vårt er å rekruttere flere ungdommer til realfag. Vi trenger gode folk som kan drive Norge videre, poengterer Doris Jorde.

MER UNDERVISNING: Naturfagsenteret (fra venstre: Eldri Scheie, Aud Ragnhild
Skår, Lise Faafeng, Doris Jorde, Majken Korsager, Merethe Frøyland og Rim Tusvik) skal nå sørge for at det blir mer undervisning om nordområdene i den norske skolen. Foto: Yngve Vogt

 

Av Yngve Vogt
Publisert 29. jan. 2016 01:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere