Svært mange ukjente sopparter på Svalbard

Forskere bruker nå DNA-analyser for å kartlegge det biologiske mangfoldet av sopp på Svalbard. De har allerede funnet flere hundre ukjente arter.

SOPPJEGERNE: Soppforskere lette i sommer etter ukjente sopper under bakken i Bolterdalen rett utenfor Longyearbyen på Svalbard. Foto: Arne Aronsen.

Det er stort mangfold av sopp her på Svalbard. Sopp er trolig svært viktig for den arktiske økologien, men vi vet altfor lite. De aller fleste soppartene er ikke beskrevet. Vi ønsker derfor å vite hvor stort artsmangfoldet er og hvilken rolle soppen har i nord, forteller professor Håvard Kauserud på Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Sopp kan også være viktig for oss mennesker. Mange soppslag har vært viktige i legemiddelindustrien. Bare tenk på penicillin og på soppen fra Hardangervidda som nå brukes i organtransplantasjoner.

Nå har Kauserud og en rekke andre forskere gått sammen om å kartlegge soppmangfoldet i nord.

Lever under bakken

Det er allerede dokumentert 750 ulike sopptyper på Svalbard, men det reelle antallet er sannsynligvis mange ganger høyere.

Det er likevel bare småtterier i forhold til resten av verden. Noen soppforskere anslår at det finnes halvannen million ulike sopparter på jorda, andre mener sju millioner, men Kauserud understreker at disse estimatene er svært usikre.

Problemet er at det er langt mer krevende å dokumentere sopp enn planter og dyr. Mange forbinder sopp med de fruktlegemene som innimellom dukker opp over bakken og som soppsankere har en stor forkjærlighet for.

Soppens egentlige liv er sopphyfene under bakken. Sopphyfene, som er svært tynne tråder, er umulige å se med det blotte øye. Frem til i dag er det bare gjort spede forsøk på å analysere rikdommen under bakken.

– Mangfoldet er enormt. En stor del av de art-ene vi har funnet de siste årene, er ukjente, bekrefter førsteamanuensis Pernille Bronken Eidesen ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).

Gjensidig nytte

Det finnes mange ulike typer sopp. Noen bryter ned døde planter. Noen er parasitter. Andre er endofytter, sopp som vokser inne i planten.

En stor mengde sopp lever i symbiose med planterøttene og danner noe som kalles for sopprot. Symbiose betyr at arter har gjensidig nytte av hverandre. Soppen hjelper plantene med å ta til seg vann og næring. Som takk får soppen karbohydrater som plantene danner via fotosyntesen.

Sopprot er spesielt viktig på Svalbard. Den arktiske jorda er ekstremt næringsfattig, med lite tilgjengelig nitrogen.

– Det aller meste av nitrogenet som disse plantene tar opp, kommer gjennom sopproten. Sopphyfene kan bre seg utover i jorda og kan til sammen få mye større overflate enn plantens egne røtter. Soppen har derfor muligheten til å ta opp langt mer næring enn det planten klarer alene, forteller Kauserud.

Soppforskerne har undersøkt sopp som lever sammen med planterøtter.

– Bare i ett enkelt rotsystem på én enkelt plante kan det være oppimot hundre ulike sopparter, sier Bronken Eidesen.

Likevel har de ikke funnet fruktlegemer fra noen av de vanligste soppene i jorda.

– Vi tenker oss at fruktlegemene til disse soppene kanskje er så mikroskopiske at de ikke synes for det blotte øye. Men uten fruktlegemer og sporer hadde de trolig ikke hatt muligheten til å spre seg over så store avstander, sier Kauserud.

Forskere har tidligere forsøkt å kartlegge soppmangfoldet på Svalbard ved å studere nettopp fruktlegemene. Metoden har sine svakheter.

– Det er vanskelig å reise rundt på Svalbard. Fruktlegemer vokser bare en kort stund over bakken. Noen fruktlegemer kommer bare en gang hver tiende år. Mange sopper har ingen fruktlegemer. Det er derfor vanskelig å kartlegge soppmangfoldet ved bare å studere fruktlegemer, påpeker Bronken Eidesen.

DNA-sjekk

Nå har soppekspertene tatt i bruk moderne DNA-teknologi for å få et innblikk i det biologiske mangfoldet. Da kan de få et mer fullstendig bilde av hvilken artsrikdom som finnes i en jordprøve.

Det gir helt nye muligheter.

– Den nye teknologien blir stadig rimeligere, og den er i dag relativt enkel å bruke for å hente ut millioner av DNA-sekvenser fra røtter og jordprøver, sier Bronken Eidesen.

DNA-sekvensene sammenlignes med de artene som allerede er registrert i et referansebibliotek. Når DNA-koden skannes, skal arten dukke opp, men det skjer ofte at de ikke får noe napp.

– For å lage dette referansebiblioteket er vi derfor fortsatt avhengige av de gode, gammeldagse innsamlingene av fruktlegemer til herbariet. Ellers vil mange av de artene vi oppdager med DNA-analyse, fortsatt forbli ukjente.

Grundig plantesjekk

Stipendiat Sunil Mundra har nettopp tatt doktorgraden sin på hvilke typer sopp som vokser på røttene til den svært vanlige arktiske planten harerug (Bistorta vivipara). Også her var resultatene svært overraskende.

Han samlet inn sopp fra 25 ulike steder på Svalbard. Hvert av områdene var på tre ganger tre meter.

Han fant opptil 400 sopparter innenfor et lite område på ni kvadratmeter. Selv lokalt var variasjonene svært store. Han fant mellom 25 og 75 forskjellige typer sopp per plante.

– En plante kan ha et helt annet soppøkosystem enn naboplanten. Og da snakker vi om opptil 30 ulike sopper. Vi ble litt sjokkert over at sammenhengen ikke var større, sier Bronken.

De fant en rekke DNA-sekvenser som de bare klarte å klassifisere innen større taksonomiske grupper. De vet derfor verken hvilke arter, slekter eller familier det dreier seg om og hvordan de ser ut.

Mundra sjekket også variasjonene i soppsamfunnene i løpet av en sommer og over flere år. Noen steder tok han prøver hver uke, andre steder bare annethvert år.

Han undersøkte også soppmangfoldet i planterøtter ved tjue isbreer som var i ferd med å trekke seg tilbake. Da kunne han se hvordan soppmangfoldet endrer seg jo nærmere han kom breen.

Klimaendringer

Et viktig spørsmål soppforskerne stiller seg, er hva som skjer når klimaet endrer seg på Svalbard, isen trekker seg tilbake, permafrosten smelter og krattvegetasjonen øker.

– Sopp er svært ømfintlig for klimaendringer. Hvis det blir endringer i Arktis, kan et av scenariene være at mye av karbonet i permafrosten blir brutt ned av sopp og bakterier. Det kan igjen påvirke mengden av klimagasser i atmosfæren, poeng-terer Kauserud.

Forskerne har også samlet inn sopp fra ekstremt forurensete steder på Svalbard. Her er soppsamfunnet helt annerledes enn i resten av det arktiske øysamfunnet i nord.

– Ved gamle gruvetipper, med forurenset jord og spor av naturlige oljeforekomster, finner vi et helt annet spekter av arter enn på resten av Svalbard. Det å finne sopp som kan få planter til å leve i et oljeforurenset område, kan derfor også være nyttig, påpeker Bronken Eidesen.

DNA: Sunil Mundra bruker DNA-analyser for å kartlegge det biologiske mangfoldet av sopp. Foto: Yngve Vogt

 

Av Yngve Vogt
Publisert 29. jan. 2016 06:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere