Veien mot 'virkelig' smarte byer

Å sette smart teknologi og «smarte mennesker» foran folk flest, er trolig ikke særlig smart.

DEN SMARTE BYEN: – Det snakkes mye om den kompakte, smarte og attraktive byen, om hvor viktig det spesielt er å utvikle byens sentrum. Jeg spør: Attraktiv for hvem? Hva kan de sosiale konsekvensene bli av at så mye av oppmerksomheten nå rettes mot vekst og transformasjon i sentrum? spør Per Gunnar Røe.

Foto: Ola Sæther

Byer er viktige. Først og fremst fordi de fleste av oss bor der – nærmere bestemt 53 posent av alle på jorda. Og flere vil vi bli. Vandringen mot byene er et globalt fenomen, og urbaniseringen skjer i en fart vi aldri har sett maken til, særlig i utviklingsland. Hele verdens befolkningstilvekst skjer nå i byene.

Om bare 15 år vil to tredjedeler av oss ifølge de seneste prognosene fra FN være byboere – en vekst som tilsvarer en by på størrelse med Stor-København – hver uke.

Selv om byene i dag legger beslag på beskjedne to-tre prosent av jordas overflate, står de for 75 prosent av verdens energiforbruk og genererer 80 prosent av CO2-utslippene. Aller mest kommer fra transportsektoren, med privatbilen i førersetet. En viktig del av klimakampen står altså i byene.

Også det lokale miljøet er utsatt. Byer forbruker store mengder vann, skaper enorme mengder søppel og forurenser lufta. Transportnettverk er et stort problem i mange byer. Mye av energiforbruket er ikke bærekraftig, men tvert imot langt utenfor naturens tålegrenser.

Løsning: den smarte byen

Oppgavene er mange og store, til dels overveldende. Hvordan kan de løses? For politikere, byutviklere og næringslivsfolk i byer over store deler av verden, norske byer inkludert, vil – i det minste deler av svaret være: Gjør byen smart!

– Smarte byer har fått masse oppmerksomhet de siste årene, og det finnes flere hundre «SmartCity»-prosjekter spredt over hele verden. I såkalt smart byutvikling ligger det i utgangspunktet store muligheter for å effektivisere byen; redusere trafikken og få til en overgang til mer miljøvennlig energi og transportformer, sier professor i samfunnsgeografi, Per Gunnar Røe på Universitetet i Oslo.

Men hva ligger det egentlig i at en by er smart? Hvor kommer intelligensen inn?

– Intelligensen skal informasjonsteknologien sørge for. Nærmere bestemt internett og det at informasjonen ligger i elektroniske nettverk, og det som gjerne kalles «the internet of things».

Det smarte med den smarte byen, kan vi kanskje si, er kontaktpunktene der informasjonsteknologi kombineres med infrastruktur, arkitektur og hverdagens teknologi.

– Alt for å håndtere mange av utfordringene i samfunnet; gjøre at byens ressurser utnyttes bedre, skape nye måter innbyggerne kan involvere seg på, sørge for bedre offentlige tjenester. Fra søppelhåndtering til strømsparing eller bedre trafikkflyt. Teknologien bygges også inn i omgivelsene. Ting, fysiske gjenstander, alt fra kjøleskap, hus og hele byer, gjøres smarte ved at de kobles til nettet.

Noe av det aller viktigste for å bygge den smarte byen, er smarttelefonen. Mer enn 80 prosent av oss her i landet har den allerede, andelen i verden øker jevnt. Med den kan vi huske, navigere, kommunisere og koordinere oss med de fleste og med det meste.

– Ruters billett-app er et godt eksempel på en teknologi som gjør byen smartere – som håndterer informasjonsstrøm, billettering, transportmobilitet og gjør det lettere å bevege seg og bruke informasjon. Smarte byer skal nettopp ha denne typen teknologi: nettverksbasert, trådløs og fleksibel, påpeker Røe.

Næringslivet leder an

Teknologien kan altså i utgangspunktet hjelpe raskt voksende byer til å fungere bedre, til glede både for folk og miljø. Men det er viktig å være klar over et annet kjennemerke ved den smarte byen, nemlig at den i stor grad drives fram av næringslivet.

– Når for eksempel IBM og Apple snakker, høres det ut som smarte byer bare handler om teknologi. Ikke så rart kanskje; for dem er «smart cities» en forretningsstrategi. De ser enorme muligheter for inntjening. Det samme gjelder satsinger som Uber og Airbnb, basert på digitale plattformer.

Røe minner om at det ikke bare er selskaper som er opptatt av økonomisk vekst. Også byene selv, eller rettere sagt konstellasjonen av offentlige og private interesser som utgjør det forskeren kaller bypolitiske regimer.

– Byene konkurrerer seg imellom om arbeidskraft, turister, kapital og investeringer. Det å framstå som smart, i tillegg til grønn, trivelig og attraktiv, er et konkurransefortrinn. Noen grupper gir bedre økonomisk uttelling enn andre: de med høy utdanning, eller den delen av befolkningen som den amerikanske byforskeren Richard Florida har gitt betegnelsen «den kreative klasse».

– For å kapre dem, må byene tilby topp fysisk og trådløs infrastruktur, attraktive bysentra og kulturtilbud. Hans tese er at det er viktigere å tiltrekke seg «de smarte menneskene» enn bedriftene. Byene må dessuten ha en befolkning som er sosialt og kulturelt mangfoldig. Greier Oslo, for eksempel, å få mange godt kvalifiserte og ressurssterke til byen, så kommer også det smarte næringslivet; da blir det innovasjon og gründervirksomhet.

I markedsføringen av byer er ‘smart by-strategier’ derfor blitt svært viktige.

– Men når byene markedsfører seg som «smarte», er dette en representasjon, som består av bilder og fortellinger, like mye som en «virkelighet». Og det er nok også en av grunnene til at byene presenterer seg med moderne arkitektur fotografert på nattestid.

– Ja, det er påfallende at bildene av «smarte byer» er tatt om natten, uten synlige mennesker eller «shady» områder, sier Røe og peker på at politikk og reklame nærmest glir over i hverandre. «Singapore pekes ut blant de ti smarteste byene i verden.» «Stavanger skal bli Nordens smarteste by». Det er hele tiden kamp om oppmerksomheten.

Byutvikling i stort

Man kan lett bli svært optimistisk på teknologiens vegne, bemerker Røe, og tro at stadige teknologiske innovasjoner på sikt vil løse alle byens utfordringer. Selv er han opptatt av byutvikling i stort, og hvordan teknologien både kan være et godt virkemiddel, men også forårsake problemer, særlig knyttet til fordeling og ekskludering.  

– Jeg forsker på byplanlegging og byutvikling. Spesielt er jeg opptatt av forholdet mellom byen som fysisk materie og struktur på den ene siden, og sosiale prosesser på den annen. Ta teknologien: Lite tyder på at vi kan utvikle smarte byer kun gjennom å utvikle ny teknologi.

– Det er en viktig menneskelig og sosial komponent her: Hvordan oppfatter vi og tar de nye teknologiene – internettløsningene, smarttelefonløsningene, i bruk? Det er ikke noe teknologiene alene kan svare på. Teknologien brukes og modifiseres av mennesker og inngår i sosiale sammenhenger. Derfor snakker vi om sosio-tekniske prosesser.

Røe peker på at teknologien gjør oss i stand til å bevege oss og håndtere livene våre – hverdagsliv og ferier og fritid, på nye måter. – Men hvordan vi bruker teknologien, er også et resultat av kulturelle endringer. Facebook, for eksempel, er ikke først og fremst teknologi, men et sosialt nettverk og en kultur.   

Professoren forteller om et voksende byforskningsmiljø på Universitetet i Oslo.

– Det gror fram nye og interessante perspektiver i samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer, som kan utfordre og supplere den tradisjonelle byforskningen. Den har nemlig i stor grad funnet sted i teknologiske og designorienterte utdanningsmiljøer, og mangler ofte viktige sosiale, kulturelle og økonomiske perspektiver, påpeker Røe, som nå, sammen med kolleger på Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, bygger opp en satsing som de har kalt The social implications of developing smart cities for improved energy efficiency.

– Det snakkes mye om den kompakte, smarte og attraktive byen, om hvor viktig det spesielt er å utvikle byens sentrum. Jeg spør: Attraktiv for hvem? Hva kan de sosiale konsekvensene bli av at så mye av oppmerksomheten er rettet mot vekst og transformasjon i sentrum? spør han. Store deler av befolkningen, og stadig flere underprivilegerte, bor i byens forsteder og ytterkanter.

Barcode og Bjørvika

– Politikere snakker varmt om en sosialt og kulturelt mangfoldig by, åpen og inkluderende. Men når det kommer til de enkelte byutviklingsprosjektene, mener Røe, følger ikke alltid handling ord.

– Det ser vi her i Oslo. I et forskningsprosjekt som tar for seg endringene i Bjørvika og byggingen av Barcode, ser vi nettopp dette. Det viser seg at man likevel ikke vil regulere utbyggingen og sørge for en viss andel rimelige boliger. Det sosiale livet på arealene foran og mellom husene i den framvoksende Fjordbyen, som skulle være tilgjengelig for alle, begrenses av retningslinjer og privatlivets fred for dem som har hatt råd til å kjøpe seg inn her. Diskusjonen om badeplassen på Tjuvholmen er ett av flere eksempler på dette.

Dette gjelder også for den smarte byen, mener Røe.

– Jeg ser en fare for at det blir smart for those already very smart. Altså for eliten.

I byer som er preget av sosial segregering, blir de med minst ressurser boende i visse områder, mens de velstående hoper seg opp i andre deler av byen. Noen områder kommer i bakleksa, hvor det blir få tilbud og hvor det investeres lite, for eksempel i ny teknologi og infrastruktur.  

– Teknologien kan forsterke en slik utvikling, advarer byforskeren. – En forstad med lave boligpriser, men som er lite attraktiv og med dårlig kommunikasjon til sentrum, er på ingen måte smart, verken teknologisk eller lokaliseringsmessig. Det gjelder også på individplan: Når mer og mer vris over på smart teknologi, er det klart at de som har den gamle teknologien, de som ikke behersker den nye teknologien, de som ønsker en alternativ livsstil, de havner utenfor.

Virkelig smart

– Vi bør streve etter, ikke bare smart byutvikling, men truly smart, virkelig smart byutvikling, mener Røe.

Han peker på at vi ennå vet lite om hvilke virkninger såkalte smart by-strategier har i praksis og på sikt. Blir smarte og energieffektive byer slik vi virkelig ønsker at framtidens byer skal være?

Røe advarer mot å tro at det er mulig å løse alle utfordringer gjennom urban design eller fysisk byplanlegging.

– Byplanlegging er i dag preget av teknisk-økonomisk kunnskap og hensynet til form og funksjonalitet. Når byer skal planlegges, trenges mer kunnskap om sosiale og kulturelle forhold og endringsprosesser, poengterer forskeren.

– Det finnes eksempler på at man har greid å styre byutviklingen og skape et godt samarbeid mellom private og offentlige aktører – og som tar mer hensyn til de sosiale konsekvensene. Smart skal være bra for alle. Først da kan vi si at byen er truly smart.

Av Trine Nickelsen
Publisert 28. apr. 2016 13:48 - Sist endret 28. apr. 2016 13:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere