Hva er grønne innovasjoner?

– Vi tenker på dette som nye løsninger – teknologiske, samfunnsmessige og politiske – på de store klima- og miljøutfordringene verden står overfor, sier Jens Hanson.

Foto: Wikimedia Commons

Jens Hanson: – Et sentralt spørsmål, som vi jobber med, er hvordan disse løsningene skapes.

Apollon: – Er det forskjell på en innovasjon og en oppfinnelse?

– DET HASTER: – Klima- og miljøutfordringene er store og komplekse – og det haster. Grunnleggende naturvitenskap og teknologisk forskning trengs, men også kunnskap om hvordan vi som samfunn skaper omstillinger. Universitetet har en enestående posisjon fordi alle relevante disipliner og tilnærminger er samlet her, sier Jens Hanson. (Foto: Ram Gupta)

Hanson: – Godt spørsmål. Det er en viktig distinksjon mellom dem. Vi kan tenke på en oppfinnelse som første gang en ny idé oppstår. Men, for at ideen skal bli realisert og tatt i bruk, kreves mye mer, og det er dette vi kaller innovasjon. Det er nødvendig å skaffe kapital og personer med relevant kunnskap, de må ha mulighet til å eksperimentere og prøve og feile. Noen må være villige til å ta den nye teknologien i bruk. Det er ofte et problem fordi det finnes billigere og mer effektive alternativ eller fordi teknologien er ukjent.

Apollon: – Hva er viktigst, grønne innovasjoner i statlig eller i privat regi?

Hanson: – Ja takk, begge deler! Stat og næringsliv har ulike roller i innovasjonsprosessene, og de komplementerer hverandre. Mye innovasjon skjer i bedrifter og næringsliv, men er ofte avhengig av en politikk. Når det gjelder innovasjon knyttet til de store omstillingene som klimakrisen, der det er behov for mange nye løsninger, spiller politikken en viktig rolle for å skape gode rammebetingelser, infrastruktur, relevant kunnskap, marked, legitimitet og aksept. Uten dette vil bedriftene ikke kunne lykkes. 

– Solenergi er et godt eksempel. Tyskland har investert tungt i å drive fram teknologiutvikling gjennom å støtte bruken av solenergi. Her har bedrifter, forskningsmiljø og brukere fått en helt spesiell mulighet til å eksperimentere med nye løs ninger, sette i gang industriell produksjon, sikre nye kunder og økt etterspørsel og stadig forbedre teknologi og produksjonsprosesser. Solenergi er i ferd med å bli den billigste måten å lage elektrisitet på, mens det for bare noen tiår siden var blant de dyreste.

– Eksemplet viser at innovasjon for å få fram nye teknologier, er mer enn bare forskning og utvikling. Markedsregulering gjennom subsidier gjorde solceller til sikre investeringsobjekt. Politikk gir tydelig retning og signal om at framtidens kraftsystem skal være fornybart, og det skapte legitimitet for det nye.

– Innovasjon er ikke bare samspill mellom bedrifter og stat. Det innebærer også at det bredere samfunnet er involvert gjennom å ta i bruk og tilpasse løsningene. Et eksempel er hvordan lokalsamfunn har etablert energikooperativ som en ny måte å organisere elektrisitetsproduksjon på.

Apollon: – Er universiteter viktige for grønne innovasjoner?

Hanson: – Forskning og kunnskap er viktige på mange måter. Universitetene frambringer kunnskap som kan tas i bruk i teknologi- og politikk-utvikling. Forskning er også viktig som problem- løser. Innovasjonsprosesser er komplekse, og underveis oppstår nye spørsmål og problemer som det er nødvendig å finne løsninger på. Universiteter kan spille en viktig rolle for å komme gjennom slike flaskehalser, men det krever at det er en kopling til de aktørene som artikulerer problemene og som har behov for løsningene. Ordningen med forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) som vi har her i Norge, er et eksempel på forsøk på å skape koplinger og samarbeid mellom universitet, forskningsinstitutter, bedrifter og myndigheter.

Apollon: – Hva kan UiO bidra med?

Hanson: – Klima- og miljøutfordringene er store og komplekse – og det haster. Gjennom Paris-avtalen har vi fått et overordnet mål som de fleste land har sluttet seg til. Vi vet hvor vi skal, men vi mangler kart som kan hjelpe oss til å navigere i riktig retning. For å lage slike kart trenger vi forsk-ning på de mange store spørsmålene som fortsatt består. Hvordan skal vi nå disse målene? Hvordan skjer omstilling til lavutslippssamfunn? Hvordan gjennomfører vi en slik omstilling i land og samfunn med forskjellige forutsetninger i politikk, næringsliv, forskning og natur?

– Disse omstillingene er for komplekse til at hver enkelt fagdisiplin kan gi svar. Det trengs grunnleggende naturvitenskap og teknologisk forskning, men også kunnskap om hvordan vi som samfunn skaper omstillinger. Det er nødvendig med tverrfaglige tilnærminger. Universitetet har en enestående posisjon fordi alle relevante disipliner og tilnærminger er samlet her.

Av Trine Nickelsen
Publisert 9. feb. 2017 12:00 - Sist endret 9. feb. 2017 12:39
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere