Jeffrey Sachs: – Styrk heller helsetjeneste og skoler

– Det finnes bedre måter for et fattig land å bruke livsviktige skatteinntekter på, enn på borgerlønn til alle, sier Jeffrey Sachs.

Apollon har spurt den anerkjente FN-rådgiveren og økonomen Jeffrey Sachs om å kommentere forslaget fra Debraj Ray og Kalle Moene om en minsteinntekt til alle som en fast andel av den samlete inntekten i et land – Universal basic share (Ubs). 

HELSE OG SKOLE: – Styrk heller landets helsetjeneste og skoler, enn å gi kontantoverføringer til husholdningene, sier Jeffrey Sachs. Foto: NTB Scanpix 

– Motivasjonen bak en ordning med universell grunnlønn er riktig: markedsøkonomien trenger betydelig omfordeling via skatter og overføringer for å få til en rettferdig og effektiv økonomi, sier Sachs. Han viser til at omfordeling av inntekt bidrar til økonomisk rettferdighet ved å minske gapet mellom fattig og rik, og at omfordeling også bidrar til effektivitet gjennom å sette alle innbyggere, fattig som rik, i stand til å investere sin helse, utdanning og kompetanse slik at de kan nå sitt potensial.

– Ikke bare de fattige landene, men alle samfunn taper når velstanden ikke fordeles. Dette er en del av grunnholdningen til den sosialdemokratiske politikken, som så vellykket er blitt satt ut i livet i de skandinaviske landene i snart hundre år. Den samme grunnholdningen ligger bak de nye målene for bærekraftig utvikling som alle FNs 193 medlemsland ble enige om i 2015, påpeker Sachs.

– Grunnlønn ikke viktigst

FN-rådgiveren viser til Debraj Ray og Kalle Moenes forslag om at alle land bør sette av en viss del av sin nasjonalinntekt, for eksempel 12 prosent, til inntektsoverføringer til alle husholdninger i landet.

– Jeg støtter tanken om å omfordele ressursene gjennom skattesystemet. Men jeg mener at det finnes bedre måter for et fattig land å sikre en bærekraftig utvikling på, enn å bruke sine livsviktige skatteinntekter på en form for borgerlønn, sier Sachs.

For et typisk lavinntektsland, med et underfinansiert og derfor dårlig offentlig helsesystem og utdanningssystem, mener han, er det er langt bedre å bruke en eventuell økning i inntektene nettopp til å styrke landets helsetjeneste og skoler, enn å finansiere kontantoverføringer til husholdningene.

– Trenger aktiv stat

Enkelte liberalistiske markedstilhengere sier at det er nok bare å gi penger direkte til de fattige, og at dette vil gi bedre helsestell, utdanning og til og med godt styresett, veier, og annen infrastruktur.

– Jeg tror dette er helt på jordet. Vi bør ikke forvente at markedet sørger for et effektivt nivå av offentlige varer og tjenester gjennom privat etterspørsel, poengterer Sachs.

– Moralen er: økonomisk likhet og effektivitet krever store offentlige inntekter og en aktiv stat som omfordeler inntekt både i kontanter og i naturalier. Vi trenger gratis offentlige helsetjenester, utdanning som er skreddersydde til forholdene og behovene i hvert enkelt land. Den sosialdemokratiske forestillingen og en grunnlønn til alle, er riktig og viktig, men den må ikke gå på bekostning av andre og viktigere tiltak.

Av Trine Nickelsen
Publisert 31. jan. 2017 08:14 - Sist endret 31. jan. 2017 08:38
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere