Enkle kostholdsendringer i Malawi gir høyere fødselsvekt

Omlag 32 millioner barn kommer underernærte til verden hvert år. Mødrene har ikke fått tilstrekkelig og bra nok mat i svangerskapet til å bygge et nytt menneske.

RÅD OM RIKTIG MAT: I prosjektet er to frivillige fra hver landsby blitt opplært til å følge opp kvinnene. På bildet ser vi Gita Cosmos som veileder gravid kvinne i bedre kosthold. Foto: Panjani Kamudoni

«Mat er medisin, spis for ditt ufødte barn!» er slagordet til et forskningsprosjekt i Malawi.

Vekten til et nyfødt barn er en sterk indikator på helsen til både moren og barnet. Lav fødselsvekt øker risikoen for død de første månedene og årene i barnets liv. De som overlever får ofte nedsatt immunforsvar, er fysisk svakere, har økt sjanse for å få nedsatt IQ og er mer utsatt for sykdommer.

– Vi vet at godt kosthold under svangerskapet har en positiv effekt på helse og fødselsvekt til babyen. Men hvordan er det mulig å forbedre ernæringssituasjonen for gravide kvinner på den fattige landsbygda uten å bruke piller og kosttilskudd – bare ved å spise matvarene som er tilgjengelig lokalt? spør Penjani Kamudoni. – Nettopp dette er det forskningsprosjektet vårt søker svar på, forteller hun.

Apollon møter Kamudoni i kantina i Frederik Holsts hus, Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo. Om noen dager er hun i Malawi, et lite land i Øst-Afrika. Der skal hun i flere måneder reise rundt på landsbygda i provinsen Mangochi og gjøre det avsluttende feltarbeidet i prosjektet.  

Lav fødselsvekt i Malawi

Malawi er et av landene i verden hvor nyfødte har lavest fødselsvekt.
Gerd Holmboe-Ottesen var Kamudonis doktorgradveileder, hun sitter i ressursgruppen som følger opp prosjektet – som startet i 2012 og blir ferdig i løpet av året.

– Malawi har høy befolkningsvekst, én av ti er HIV-smittet, og det er stor mangel på offentlige helsetilbud. Til tross for dette har Malawi klart å senke dødeligheten for barn under fem år med to tredjedeler siden 1990. Dødeligheten for barn den første måneden er fortsatt høy. Lav fødselsvekt, som gjør spedbarn sårbare og utsatt for sykdommer, er en viktig årsak til dette, påpeker Holmboe-Ottesen.

Penjani Kamudoni forteller at da hun jobbet på helseklinikk i Malawi, så hun tydelig behovet for at kvinner følges bedre opp under graviditeten.

– Ofte kommer kvinnene til helseklinikken først etter at de har født, og barnet er lite og underernært. Da er det kanskje allerede for sent.

Vitaminpiller fungerer ikke

Prosjektets feltarbeid utføres på landsbygda, der de fleste er bønder og fiskere. Med kun fem små helseklinikker og et sykehus for en befolkning på 150 000 personer, er helsetilbudet begrenset. Kvinnene får ofte høre at de må spise bedre, men ingen konkrete råd om hva det innebærer. De kan bli oppfordret til å ta kosttilskudd, noe som byr på utfordringer. En ting er at det er dyrt, en annen ting er at de lokale helsestasjonene oftest ikke har det.

– Tidligere ernæringsintervensjoner har først og fremst handlet om å gi vitaminpiller. Forsøk med å gi kvinner Omega-3, viser imidlertid at den positive effekten er svært liten. Vitaminer og mineraler virker best i samspill med andre næringsstoffer og ikke separat. Derfor bør naturens egen ‘innpakning’ brukes – det vil si mat, poengterer Holmboe-Ottesen.

Undersøkte lokale mattradisjoner

En undersøkelse fra Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2012 viser at usikker mattilgang var hverdagen for halvparten av malawiske hushold. Kostholdet var også lite variert. Omtrent tre fjerdedeler av maten kommer fra mais, først og fremst servert som en tykk grøt kalt nsima. Mais inneholder mye karbohydrater, men er fattig på næringsstoffer.

Første del av prosjektet gikk ut på å kartlegge hva kvinnene spiste. Mat er ikke bare næringsstoffer, det er også tradisjon og kultur.

– Vi kom fram til at de fikk i seg for lite av de fleste næringsstoffene. Kostholdet var basert mest på mais og bønner, noe grønnsaker, og meget små mengder av kjøtt og melk. De spiste noe fisk fordi det er en innsjø i nærheten, forteller Kamudoni.


– Det hjelper ikke å komme med råd om å spise mer kjøtt når de ikke har råd til det. Vi så på hva de spiste, og hva de kunne gjøre for å utnytte næringsstoffene i de lokale matressursene bedre.

Datamodell

Gravide kvinner fra ti landsbyer ble invitert til å være med i intervensjonsprosjektet. For dem som meldte seg på, ble det arrangert kokkekurs der de lærte om ernæring.

– All maten var basert på lokale råvarer. Vi rådet dem til enkle ting, som å legge maisen i bløt over natta, slik at den spirer, og tilsette små mengder kjøtt i lag med bønnene. Dette gjør at næringsstoffene i større grad blir absorbert fra tarmen. De som bor langt unna innsjøen, ble for eksempel oppfordret til å tørke fisken, framholder Kamudoni.

Kostrådene er basert på en forstudie hvor sammenhengen mellom kostinntak og fødselsvekt ble studert. Denne viste at et kosthold med små mengder melk, fisk, fett og vitamin C hadde spesielt positiv innvirkning på fødselsvekten.

For å spesifisere kostholdsrådene, ble det benyttet en datamodell der innholdet av ulike næringsstoffer i matvarene ble inkludert, som vitamin A, jern, sink, ulike B-vitaminer og Omega-3, for å regne ut hvilke kombinasjoner av matvarer og i hvilke mengder som gir tilstrekkelig opptak av næringsstoffer.

Nå jobbes det med å sammenligne dataene for fødselsvekt og størrelse på babyene til kvinnene fra de 10 intervensjonslandsbyene med babyene til kvinnene fra kontrollandsbyene.  Resultatene ventes å være klare mot slutten av året.

Forskerne vil være til nytte

– Prosjektet virker omfattende, både lokale helsemyndigheter og frivillige er involvert. Er dette vanlig?

– Denne type intervensjonsforskning har ikke vært vanlig, men begynner å bli det. Vi forskere vil være nærmere virkeligheten og til nytte. Poenget er å se hva som virker, så det kan brukes som et godt eksempel og videreføres, sier Holmboe-Ottesen. – Men slike prosjekter er også spesielt ressurskrevende og involverer et stort apparat – ikke minst det å følge opp kvinnene.  

Målet vårt er å få helsemyndighetene også med på dette, og at tilsvarende intervensjon skal gjelde for hele landet.
 

Av Lisbet Jære
Publisert 12. juni 2017 08:13 - Sist endret 12. juni 2017 08:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere