Groruddalen: Hver tiende kvinne får svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes kan skade både mor og barn. Takket være 823 gravide kvinner fra Groruddalen har forskerne fått ny kunnskap om både utbredelsen og hvordan sykdommen kan forebygges.

ETNISKE FORSKJELLER: I Groruddalen har kvinner fra etniske minoriteter langt større sannsynlighet for å få svangerskapsdiabetes enn andre.. Foto: NTB/Scanpix

For ni år siden startet UiO en omfattende undersøkelse om svangerskapsdiabetes. 823 gravide kvinner fra tre multietniske bydeler i Groruddalen i Oslo ble undersøkt og fulgt opp gjennom svangerskapet og de tre første månedene etter fødselen. Nå planlegger forskerne nye undersøkelser.

– Vi ville lære mer om helsetilstanden til gravide fra ulike etniske grupper og bedre omsorgen for kvinnene under svangerskapet og etter fødselen, forteller professor Anne Karen Jenum på Institutt for helse og samfunn ved UiO.

Undersøkelsen har gitt forskerne helt nye svar om konsekvensene og hvordan det er mulig å forebygge svangerskapsdiabetes.

Under svangerskapet skjer det en betydelig omstilling av kroppen.

– Svangerskapet kan sees på som en stresstest. Det som vanligvis skjer i kroppen i løpet av tjue til tretti år, skjer hos gravide i løpet av ni måneder, fremhever Anne Karen Jenum.

En av ti norske kvinner får svangerskapsdiabetes. Kvinner med svangerskapsdiabetes har sju ganger høyere risiko for å få diabetes 2 senere i livet.

Svangerskapsdiabetes er ikke bare uheldig for mor, men også for barnet. Mors sukker overføres til fosteret. For å kompensere det høye sukkernivået, må fosteret produsere ekstra mye insulin. Da kan fostrene bli fetere og tyngre. Høyere fødselsvekt kan føre til kompliserte fødsler, akutt keisersnitt og at skulderen til ungen sitter fast under forløsningen.

– Det er også en fare for at barnet får for lavt blodsukkernivå rett etter fødselen. Hvis ungen blir skikkelig stor, øker sannsynligheten for diabetes senere i livet, forteller professor Kåre Birkeland på Institutt for klinisk medisin ved UiO. Han har forsket på diabetes i 25 år.

Kampen mot diabetes

NYE KRITERIER: Forskningen til Kåre Birkeland
og Anne Karen Jenum har ført til nye nasjonale retningslinjer for hvem som skal få diagnosen svangerskapsdiabetes.Foto: Yngve Vogt

Da Anne Karen Jenum var bydelsoverlege i daværende bydel Romsås i 1998, så hun at noe måtte gjøres for å forebygge diabetes. I samarbeid med bydelen startet hun en rekke lokale tiltak for å fremme fysisk aktivitet. Initiativet hennes ble kalt «Mosjon på Romsås».

– Vi lyktes med å få beboerne på Romsås mer fysisk aktive enn kontrollgruppen vår på Furuset, forteller Anne Karen Jenum.

Det var da hun bestemte seg for å starte arbeidet med å forebygge diabetes så tidlig som mulig i livet – allerede når barnet ligger i mors mage. Dette ble startskuddet for forskningsprosjektet STORK Groruddalen, et samarbeidsprosjekt mellom UiO, primærhelsetjenesten i Oslo kommune og spesialisthelsetjenesten på Ahus og Oslo universitetssykehus.

I løpet av disse årene har forskerne gjennom STORK Groruddalen utdannet seks doktorander og publisert 31 vitenskapelige artikler.

Sammenhengen mellom lite fysisk aktivitet, overvekt og diabetes er kjent. Forskerne har sett på hvordan svangerskapsdiabetes oppstår hos kvinner og hvordan denne sykdommen påvirker barna.

– Poenget vårt har vært å forstå hvordan diabetes i svangerskapet kan påvirke helsen til barna gjennom hele livet. Vi har funnet en klar sammenheng mellom fedme og høyt blodsukker hos mor, barnets fødselsvekt og faren for fedme, diabetes og hjerte- og karsykdommer senere i livet, poengterer Kåre Birkeland.

Han påpeker at stadig flere er overvektige når de starter svangerskapet.

– De førstegangsfødende er også eldre. De er tyngre og mindre fysisk aktive. Det har konsekvenser for både mor og barn.

Store etniske forskjeller

Forskerne har funnet store forskjeller mellom de etniske gruppene i Groruddalen. 60 prosent av kvinnene er fra etniske minoriteter.

Forskerne slår fast at hver tiende kvinne fra Groruddalen med bakgrunn fra Norge eller Vest-Europa får svangerskapsdiabetes. Det er ti ganger mer enn det Medisinsk fødselsregister rapporterte da forskerne startet undersøkelsen.

Kvinner fra andre etniske minoriteter får oftere diabetes enn etnisk norske kvinner.

Blant gravide kvinner med bakgrunn fra Pakistan, Sri Lanka, India og Midtøsten er andelen med svangerskapsdiabetes dobbelt så høy.

– Tre av ti kvinner fra Sør-Asia får svangerskapsdiabetes. Halvparten av dem får diabetes i løpet av livet.

Seks av ti gravide øker vekten mer enn anbefalt.

Innvandrerkvinner fra Sør-Asia veier mindre enn etnisk norske kvinner, men tre måneder etter fødselen har de allerede tatt igjen vekten til sine etnisk norske medsøstre. En større andel av dem blir overvektige.

Barna deres er mindre ved fødselen enn etnisk norske barn. Likevel har disse barna større risiko for diabetes senere i livet.

– Det ser ut til at de barna som går på sparebluss i livmoren, henter seg inn etter fødselen. Hvis fostrene ikke får nok næring under svangerskapet, men får tilgang til mye kalorier etter fødselen og i voksen alder, øker sannsynligheten for diabetes, poengterer Kåre Birkeland.

Skyldes evolusjon

Bedre kosthold og mer fysisk aktivitet er ikke nok for å unngå diabetes.

– Kunnskapen vår tyder på at særlig kvinner fra Sør-Asia har større sårbarhet for å få diabetes enn andre kvinner. Dette kan ha med tidligere, evolusjonsmessige tilpasninger å gjøre, forteller Anne Karen Jenum.

Her har det gjennom en rekke generasjoner vært stor befolkningstetthet og knapphet på mat. Det påvirker vekten til fosteret. De nyfødte blir mindre.

– Små barn trenger mindre mat enn store barn. Dette gir en fordel på kort sikt, men hvis man lever lenge, kan det som opprinnelig var en overlevelsesfordel, lettere føre til kroniske sykdommer som diabetes. Så selv om det viktigste rådet vårt mot diabetes er å spise fornuftig og ikke legge på seg unødvendig, er det mye vanskeligere for asiatiske kvinner å unngå diabetes enn for oss med europeisk avstamning.

For å kunne studere dette nærmere, skal forskerne se på de genetiske risikofaktorene for diabetes. Poenget er at miljøet kan påvirke genene – ikke bare i denne, men også i neste generasjon. Dette kalles epigenetikk og handler kort fortalt om at gener kan skrus av og på.

Norge uenig med WHO

Forskningsprosjektet STORK Groruddalen har ført til at de nasjonale retningslinjene for definisjonen på svangerskapsdiabetes er endret.

Med de nye internasjonale kriteriene fra Verd-ens helseorganisasjon (WHO) ville så mange som hver tredje gravide fra Groruddalen ha fått dia- gnosen svangerskapsdiabetes. Det har Kjersti Mørkrid slått fast i doktoravhandlingen sin.

Forskerne har vært kritiske til disse kriteriene og har derfor valgt en annen definisjon av svangerskapsdiabetes enn WHO.

Med den norske definisjonen vil ti prosent av etnisk norske kvinner og tjue prosent av de sårbare, etniske grupperingene få diagnosen svangerskapsdiabetes.

For å kunne sette diagnosen svangerskapsdiabetes, må de gravide igjennom en glukosebelastningstest. Mens WHO har valgt å sette grensen ved 75 prosent større risiko for komplikasjoner, har UiO anbefalt en grense med dobbelt så stor risiko.

I praksis betyr det: – Hadde vi vært lojale mot WHO, ville vi satt merkelappen svangerskapsdiabetes på mange flere gravide. Selv om vi sier at svangerskapsdiabetes øker risikoen for komplikasjoner, må vi likevel være pragmatiske og ikke sette en diagnostisk merkelapp på unødig mange. Risikoen for kompli- kasjoner er mindre for dem som ligger rett over den diagnostiske grensen enn for dem som har vesentlig høyere verdier, poengterer Anne Karen Jenum.

De norske forskerne mener at grensene til WHO ikke bare vil føre til overdiagnostisering i helse-vesenet, men også være en belastning for dem som får diagnosen.

– Ingen kvinner blir lykkelige av å få en slik diagnose. De må justere kosten sin og som oftest måle blodsukkeret hver dag gjennom resten av svangerskapet. Noen av dem må også ta medisiner, forteller Anne Karen Jenum.

Av Yngve Vogt
Publisert 22. mai 2017 08:55 - Sist endret 22. mai 2017 08:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere