Private amerikabrev i avisene

I utvandringens tid ble private brev publisert i aviser, og den største norskspråklige avisa i verden, kom ut i Chicago.

Historiker Henrik Olav Mathiesen har undersøkt forekomsten av amerikabrev i norske aviser på 1800-tallet.

– Den norskamerikanske offentligheten på 1800-tallet hadde trolig stor innvirkning på den norske, hevder Henrik Olav Mathiesen.

                Historiestipendiaten ved Universitetet i Oslo blar gjennom kildematerialet av gamle aviser og brevsamlinger, som «Fra Amerika til Norge», mens han beskriver det tette forholdet mellom det amerikanske og det norske samfunnet på slutten av 1800-tallet.

                – Det ble skrevet masse om utvandringen i Norge, norske aviser ble sendt til Amerika, og nordmenn i hjemlandet som fikk såkalte amerikabrev fra slektninger, delte disse med avisene. Dette forente nordmenn på begge sider av Atlanteren, forteller Mathiesen.

Årelating

Utvandringen fra Norge til USA var et offentlig diskusjonstema fra utvandringen startet i 1830-årene. Der det i dag snakkes om hjerneflukt, ble den norske utvandringen til USA gjerne sett på som en kostbar flukt av arbeidskraft.

«Ein gong um vika», skrev Arne Garborg i avisa Den 17de Mai i 1884, «vert landet tappat fyr blod, og det helst fyr sitt beste blod, – arbeidarblod: kvar fredag gjeng amerikabaaten».

                I amerikabrevene forsøkte utvandrerne å tilbakevise feilaktige oppfatninger om Amerika og utvandringen. Mange av utsagnene i brevene var såpass tydelig rettet til offentligheten, at Mathiesen mener at det ikke bare er snakk om private brev som av ulike årsaker fant veien inn i avisa. I stedet håper Mathiesen å kunne vise at mange av amerikabrevene i utgangspunktet var ment for offentliggjøring i aviser.

FAKSIMILE AV STATSBORGEREN

                – Amerikabrevene i de første tiårene, før telegrafen og dampskipene gjorde brevveksling til noe mer privat, hyppig og hverdagslig, må forstås i det minste som halvoffentlige tekster, hevder Mathiesen.

                Mange av brevene er også tydelig skrevet for å bli trykt i aviser.

                – I enkelte brev kan man finne setninger som «Efter saaledes at have til meldt Dig, hvad der angaaer os privatim, antager jeg at burde tilføie nogle almindelige Bemærkninger, hvilke Du min Ven, om Du saa synes, kan lade indrykke i Christianssandsposten eller i Flyvebladet.»

Stor utvandring

Over 750 000 personer utvandret fra Norge før 1915. Selv om mange reiste tilbake igjen, forble nordmenn en betydelig befolkningsgruppe i Nord-Amerika. I motsetning til mange kontinentaleuropeere kom nordmenn som reiste til USA på 1800-tallet, fra et samfunn som ikke var industrialisert eller i ferd med å industrialiseres.

                Nordmennene hadde erfaring med jordbruk og fant seg områder der de kunne leve av disse ferdighetene. Typiske områder for norske utvandrere ble derfor det som i dag er Minnesota, Wisconsin og Dakota-statene.

                Men det var ikke bare håndens arbeid som trakk nordmenn og andre til Amerika. Det var også

åndens.

                – Særlig i den tidlige perioden hadde nok mange en ideologisk begrunnelse i form av en idé om frihet. Oppfatninger om Amerikas religionsfrihet, frihet for individet og friheten til å skape sitt eget liv kunne være motiver, forteller Mathiesen.

                Friheten innebar også en frihet til å ytre seg. Historikeren mener utvandrere hadde lettere tilgang og større motivasjon til å ytre seg offentlig enn slektningene hjemme. Avstanden til embetsmannsstaten i Norge på 1800-tallet var merkbar.

                – Terskelen for selv å ytre seg, gjerne kritisk, i skrift var nok betydelig lavere. I Norge var det

stort sett eliten som deltok i en offentlig, skriftlig samtale. Behovet for en skriftlig offentlighet var større for migrantene enn for slektningene hjemme i Norge.

                – De norsk-amerikanske mediene ble så store at i 1900 ble verdens største norskspråklige avis i det hele tatt utgitt i Chicago, forteller Mathiesen.

                Den norskspråklige pressen i USA hadde dessuten funksjoner som den hjemlige pressen ikke

hadde.

                – Den nye offentligheten blant utvandrerne bidro til å holde ved like et samhold som innvandrergruppe i Amerika.

Transatlantisk

Det er lett å innbille seg at dagens nordmenn vet mer om amerikanske forhold på

grunn av populærkulturen og medienes dekning av amerikansk politikk. Det er ikke nødvendigvis

slik.

                – På 1800-tallet kunne nok folk i en norsk bygd kjenne forholdene i et lite lokalsamfunn i USA bedre enn nabobygda, forteller Mathiesen.

                Brev fra slektninger i Amerika sørget for slik kunnskap, men det gjorde også norskspråklige,

amerikanske aviser.

                – Vi vet at mange hjemme i Norge abonnerte på de norskamerikanske avisene. Utvandrerne sendte også slike aviser hjem. Men vi vet lite om omfanget. Og det er noe av det jeg forsøker å kartlegge, forteller Mathiesen.

Amerikanske aviser kan ha påvirket den norske offentligheten.

                – Dersom folk leste amerikanske aviser og så at disse åpnet opp for publikumsdeltakelse, kunne kanskje dette være en inspirasjon til å delta i offentligheten selv? Det er selvsagt en spekulasjon, men vi kjenner allerede tilfeller der norskamerikanske aviser har fått tilsendt bidrag fra Norge, sier Mathiesen.

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 22. aug. 2017 15:38 - Sist endret 22. aug. 2017 15:38
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere