Hva skal vi spise i framtiden?

Ifølge forskere ved Cutting Edge-festivalen må vi belage oss på å spise insekter, kunstig kjøtt og alger. Men fortvil ikke: Det blir også iskrem.

SPIS ALGER: Professor Bente Edvardsen på Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo, fortalte om bruk av alger i matproduksjon. Foto: MORTEN S. SMEDSRUD

Innovasjonsfestivalen Cutting Edge gikk av stabelen den siste tirsdagen i september i regi av Universitetet i Oslo, Oslotech og Inven2.

Blant dem som snakket om matproduksjon i framtiden, var professor Bente Edvardsen på Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Instituttet administrerer Nordens største algesamling. Alger kan spille en rolle i produksjonen av framtidens matvarer.

- Som forskere er vi begynnerleddet i matproduksjonen. Vi kan skaffe råprodukter som gir mer mangfold enn i dag. For eksempel produserer alger verdifulle fettsyrer som kan inngå i maten til oppdrettsfisk og skape mer næringsrik og sunn mat enn vi har i dag, sier Edvardsen.

Les mer om Nordens største algesamling her

Edvardsen håper den enorme samlingen alger ved UiO kan spille en rolle i samfunnet.

- Algene er svært mangfoldige og kan dyrkes fram der det ikke er mulig å framstille mat i tradisjonell forstand. For eksempel kan det lages store bioreaktorer i områder som ikke er egnet for jordbruk, forteller Edvardsen.

 

Spis en gresshoppe

På scenen ved Forskningsparken på Blindern tirsdag sto også Morten Kristiansen i Acheta AS. Kristiansen snakket om å lage mat av noe som kan få det til å fryse på ryggen til noen hver: insekter.

Nærmere bestemt er det nettopp acheta – eller gresshoppen – firmaet gjør om til mat. Men fortvil ikke, det er ikke snakk om å gomle i seg hele gresshopper.

- Vi maler opp sirissene til mel. Spiselige innsekter er en svært bærekraftig kilde til protein. Melet vårt inneholder opp til 68 prosent protein – og har dobbelt så mye protein som biff, fortalte Kristiansen.

Ifølge Acheta passer sirissmel i alle typer mat, fra kaker og brød til smoothies.

Gresshoppemel skal allerede være populært blant idrettsutøvere og kroppsbyggere i USA. Nå håper Kristiansen at trenden er på vei til Europa.

- Vi håper å overvinne kulturelle hindringer som sier at dette er ekkelt, og etablerte økonomiske strukturer for hvordan matvareproduksjon foregår, og få dette inn på det norske markedet, forteller Kristiansen.

Pressen viste raskt interesse for Anne-Marthe Hellgren og hennes sunne iskrem.

Heldigvis iskrem

Men framtidens matvarer trenger på ingen måte bare å bestå av varer som tradisjonelt er oppfattet som ekle – insekter og alger.  Ifølge Anne-Marthe Hellgren i Fresk Ice Cream, kan man også holde seg sunn ved å spise iskrem.

- Vanlig iskrem inneholder for mye raffinert sukker som ikke er bra for kroppen. Vi ønsker å vise at iskrem kan være så mye mer, sier Hellgren.

Hellgren gjør dette ved å lage iskrem av sunne råvarer som grønnsaker og frukt. 

- Vi vil gjøre det enkelt å få i seg frukt og grønt. Ved å bruke flytende nitrogen fryser vi isen raskt og næringsstoffene blir bevart.

 

Dyrking uten jord

Vi blir flere og flere på jorda. Det er anslått at vi innen 2050 vil vi være over 9 milliarder mennesker. Det innebærer at vi trenger mat – mye mat for å mette alle munnene.

Tradisjonell matproduksjon krever store menger ferskvann og enorme landområder. Det ligger i sakens natur at verden er nødt til å tenke nytt om matproduksjon.

En måte å utnytte vann og areal effektiv, er såkalt vannkultur – dyrking av frukt og grønt uten jordsmonn.

Michael Solem i Omnicibus AS fortalte tirsdag om de foreløpig urealiserte mulighetene ved denne typen matproduksjon.

- Dette kan implementeres i allerede eksisterende bygninger. Vannkultur bruker 90 mindre vann enn tradisjonelt jordbruk fordi man har et lukket system med vann. I vanlig jordbruk forsvinner svært mye vann ned i jorda eller fordamper bort i lufta, forteller Solem.

Siden det er et lukket system har man i vannkultur, eller hydroponi, full kontroll på eventuelle sykdommer.

- Ved denne produksjonsformen unngår man helt sprøytemidler, forteller Solem. 

Og Norge er særlig egnet.

- Har vi rikelig med ren energi og masse vann. Norge er ideelt til dette formålet, sier Solem.

 

Michael Solem fortalte om vannkultur som bruker mindre vann og er fri for sprøytemidler.

 

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 27. sep. 2017 11:57 - Sist endret 27. sep. 2017 11:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere