Nytt senter på UiO: Forsker på forskning

I Norge bruker vi 50 milliarder kroner på forskning hvert år. Tar vi den i bruk?

IMPACT: The action of one object coming into forcible contact with another objekt.

Oxford Dictionary

(Illustrasjon: Hanne Utigard)

Osiris er en gammel, egyptisk gud for alt som lever, dør og gjenoppstår. Osiris er også et nytt senter for studier av forskning som utføres, formidles – og forhåpentlig gjenoppstår i samfunnet – i form av nye produkter, nye tjenester, nye måter å organisere arbeidet på, nye medisiner, nye lover og nye politiske tiltak.

Men i hvor stor grad skjer dette? Kommer forskning i tilstrekkelig grad til nytte i alle samfunnssektorer der forskning trengs?

Og – ikke minst: Hvordan foregår prosessen der forskning gjør en forskjell i samfunnet?

TA KONTAKT! – Vi ønsker kontakt med bedrifter og samfunnssektorer som synes det er utfordrende å ta forskning i bruk. Vi ønsker også kontakt med forskningsmiljøer som vil være med i undersøkelser over flere år, for å studere impact mer i detalj, sier Magnus Gulbrandsen. (Foto: Trine Nickelsen)

– Dette er blant spørsmålene vi søker svar på.

– I åtte år skal vi studere hvordan forskningsbasert kunnskap blir tatt opp, spredd og brukt – spesielt innenfor sektorene helse og politikkutforming, industri og innovasjon, forteller professor Magnus Gulbrandsen som leder det ett år gamle Osiris-senteret.

Osiris hører til på Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) ved Universitetet i Oslo og har flere nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere.

‘Impact’

Begrepet ‘impact’, i likhet med ‘excellence’, ser vi overalt for tiden – i forskningspolitiske debatter, i utlysninger av forskningsmidler, i evaluering av fagmiljøer, i det offentlige ordskiftet. Over alt kreves det at forskningen må vise til eller dokumentere nytteverdi og samfunnseffekter.

– Dette er ikke nytt, men kravet er skarpere formulert enn før. De som bevilger penger, vil se noe konkret og håndfast.

– Det gjelder Norges forskningsråd like mye som EU-systemet. Derfor forsøker forskere å spå framtiden for sine resultater. Hvor kan forskningen min komme til nytte? Hvordan kan resultatene mine ha impact?

Gulbrandsen viser til at dette er del av en stor bevegelse internasjonalt som har vart i flere tiår, og hvor Storbritannia går i spissen: Den økonomiske virkningen av forskning skal måles så systematisk som mulig.

– Impact er imidlertid ikke et godt begrep. Det indikerer en enkel, lineær sammenheng: først forskes det, og så kommer det en effekt. En biljardkule treffer en annen biljardkule og skaper bevegelse. Men slik er ikke relasjonen mellom forskning og samfunn, understreker Gulbrandsen.

Et mer moderne syn på forskningens impact går ut over snevre, økonomiske rammer.

– Vi har fått et bredere begrep som inkluderer ulike effekter av forskning, som helse, økonomisk vekst, miljø og effektiv, offentlig sektor. Det er imidlertid krevende å måle slik samfunnsnytte, men heldigvis har mange nye metoder kommet til det siste tiåret.

Magnus Gulbrandsen trekker fram tre viktige perspektiver på forholdet mellom forskning og samfunnsnytte. Dette danner grunnlaget for det store arbeidet det nye senteret nå er i gang med:

1) Tar lang tid. – Impact er en langvarig prosess. Fra gjennombrudd i forskningen til synlig eller maksimal nytteverdi i samfunnet kan det gå flere tiår. Prosessen er ikke nødvendigvis raskere innenfor for eksempel helse enn innenfor humaniora. Noen teknologifag er nok litt raskere enn andre fag, men ikke alltid. Et eksempel: Da Elkem begynte med solceller, tok de i bruk forskning som i noen tilfeller lå 30 år tilbake i tid. For at forskning skal ha effekt, kreves det ofte langsiktige samarbeidsrelasjoner. Et viktig spørsmål for oss er hvordan samfunnseffekter av forskning utvikler seg over tid.

2) Påvirker gjensidig. – Prosessen der forskning tas i bruk, er rotete, går fram og tilbake og er gjerne et resultat av komplekse og mangfoldige interaksjoner, understreker Gulbrandsen. I samfunnet er det forventninger om at enkeltprosjekter skal gi konkrete og målbare effekter. Men i praksis er det nesten umulig å knytte ett bestemt utfall til én bestemt innsats. Det er heller summen av mange prosjekter og aktiviteter som genererer utfallet. Effektene kan være størst innen felt som ligger langt fra det opprinnelige fagområdet. 

3) Forutsetninger. – Noen forutsetninger må være til stede for at forskning skal tas i bruk – for eksempel i næringsliv, helsesektor og politikkutforming: For det første må forskerne være villige til å dele kunnskapen sin. Dernest må de som kan eller bør ta forskningen i bruk, ha kapasitet, tid og evne til å gjøre det. Vi tror det i mange tilfeller skorter mer på det siste enn på det første, sier Gulbrandsen.

Forskning som hittil er gjort på impact, har rettet oppmerksomheten mer mot forskning og forskningsinstitusjonene, mindre mot brukerne av forskningsresultater. Banebrytende forskning kan få liten impact på kort sikt fordi den kan ha potensielle brukere som ikke følger med. Det ønsker Osiris å gripe tak i.

– Vi gjennomfører undersøkelser ute i departementer, i helsesektoren og næringslivet for å se på hvordan forskning kommer til nytte. Det er vårt primære, empiriske fokus.

Ikke bare positivt?

Osiris-lederen mener diskusjonen om impact også reiser viktige problemstillinger om relasjonen mellom forskning og samfunn.

– Det er ulike årsaker til at det kan være vanskelig eller tidkrevende å ta en del forskningsresultater i bruk innenfor sektorer som bygg og anlegg, skole og utdanning, og på politikkområder som helse, velferd og narkotika. For oss er det viktig å forstå dette bedre uten å si at impact er noe udelt positivt, understreker Gulbrandsen.

Han mener det er mulig å argumentere for at ikke all forskning skal tas i bruk, eller i alle fall ikke så fort som mulig.

– Slik sett kan begrepet impact gi en frisk innfallsvinkel til å diskutere forskernes samfunnsengasjement, autonomi og evne til refleksjon over eget fag. Ikke minst blir slike diskusjoner viktige i en tid da forskningens impact vektlegges så tydelig i mange søknader og evalueringer.

Av Trine Nickelsen
Publisert 10. jan. 2018 16:18 - Sist endret 11. jan. 2018 08:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere