Forskningen demokratiseres

Forskernes datagrunnlag skal opp av gamle arkivskuffer og gjøres tilgjengelig for folk flest.

Illustrasjon: Knut Løvås

Målet er blant annet å hindre juks, fremme kunnskap og bygge næring. 

– Det er viktig for både universitetet og samfunnet for øvrig at så mye forskningsdata som mulig blir tilgjengelig for så mange som mulig, sier en fornøyd rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo.

I slutten av november i fjor vedtok rektoratet at universitetet skal lage et nytt system for lagring og deling av alle dataene som produseres ved institusjonen.

Deling av forskningsdata har vært sett på som et av Stølens hjertebarn siden et utvalg under hans ledelse offentliggjorde rapporten «Deling og lagring av forskningsdata» for tre år siden. 

Åpen: – Åpenhet er et svært viktig prinsipp i akademia. Gjennom dette hever vi kvaliteten på forskningen, bidrar til å hindre juks, og bidrar indirekte til innovasjon og verdiskaping, mener UiO-rektor Svein Stølen. Foto: Anders Lien

«Som offentlig forskningsinstitusjon må UiO ha en tydelig politikk og effektiv infrastruktur for forvaltning (lagring, arkivering, deling, kuratering og gjenfinning) av forskningsdata som setter krav til alle aktører og som samtidig gjør det, ikke bare mulig, men enkelt å etterleve disse kravene.» var konklusjonen den gangen.

Som rektor har Stølen nå vært med på å fatte et vedtak som gjør dette til offisiell universitetspolitikk. 

– Dataene skal være lett tilgjengelige for dem som vil ha dem. Vi skal i hvert fall ikke lage noen «dypvannsdeponier» som gjemmer dataene, forteller Stølen.   

Ønsker embargo

I prinsippet betyr det at enhver kan etterprøve forskningen og analysene som foregår ved Universitetet i Oslo.

– Åpenhet er et svært viktig prinsipp i akademia. Gjennom dette hever vi kvaliteten på forskningen, bidrar til å hindre juks, og bidrar indirekte til innovasjon og verdiskaping, mener rektor Stølen.

I mange tilfeller er det likevel utfordringer knyttet til deling av data. 

– En god del av dataene vil være vanskelig å bruke for andre enn forskere på samme fagfelt. Men det åpnes altså for at de relevante forskningsgruppene i alle deler av verden kan ettergå og kontrollere forskningsfunn og analyser, forteller Stølen. 

Men helt åpent kan det imidlertid ikke alltid være, mener Stølen. På samme måte som at det finnes regler som sørger for at næringsliv kan beskytte data, vil det finnes restriksjoner også innen akademia.

Rektor Stølen bruker et eksempel fra sitt eget virke som professor i kjemi ved Universitetet i Oslo.

– Noen ganger må vi ha en embargo på bruk av data – en tidsperiode før dataene blir delt. Jeg kan ha brukt to år på å bygge opp prøver som jeg tar med meg for eksempel til ESRF-laboratoriet i Grenoble for å gjøre målinger, forteller Stølen. 

Slike målinger som gir enorme datasett, kan ta bare et par døgn å gjennomføre. Analysene i etterkant er imidlertid svært tidkrevende. 

– Det sier seg selv at jeg da ikke vil gi fra meg datasettet med en gang jeg er ferdig med målingene. Dette er en viktig innsigelse fra mange forskere vi må ta hensyn til, sier Stølen.

FAIR data

Blant dem som har ansvaret for å løse de praktiske utfordringene fra rektor Stølen, er rådgiver Margaret Fotland ved Seksjon for forvaltning av forskning og utdanning ved UiO.

– Kartleggingen av lagring og deling av forskningsdata i 2015 viste at mange lagret forskningsdata i usikre skyløsninger, på USB-pinner, harddisker og i skuffer på kontor og andre steder, forteller Fotland. 

Delingen har foregått på epost og andre usikre løsninger. Dette skyldes at det ikke har vært lagt vekt på forskningsdataene i seg selv, men på resultatene. 

– Derfor har det heller ikke vært fokus på å lage gode lagrings- og delingssystemer for sektoren. Det fins selvfølgelig unntak også her. Fram til i dag har veldig mye data vært lagret i skuffer og på harddisker rundt omkring

Ifølge universitetets eget vedtak skal datadeling gi:

  • Forbedret kvalitet i forskningen gjennom bedre mulighet til å bygge på tidligere arbeider og sammenstille forskningsdata på nye måter
  • Gjennomsiktighet i forskningsprosessen og bedre mulighet for etterprøvbarhet av vitenskapelige resultater
  • Økt samarbeid og mindre duplisering av forskningsarbeid
  • Økt innovasjon i næringsliv og offentlig sektor
  • Effektivisering og bedre utnyttelse av offentlige midler

– Det fins alltid skeptikere til nyvinninger. Hvordan skal dere få de vitenskapelig ansatte til å gjennomføre dette?

– Vi vurderer å ha såkalte datachampions på de ulike instituttene som skal være tidlig ute med å innføre dette. De skal også kurse og inspirere sine kolleger, mener Fotland.

Det stilles store krav til lagring og forvaltning av forskningsdata.

– Dataene skal være FAIR, sier Fotland og bruker den engelske forkortelsen for «gjenfinnbare, tilgjengelige, interoperable og gjenbrukbare».

Fotland mener omleggingen er en demokratisering som kan gagne folk flest.

– Dette gjør at fru Jensen fra Valdres kan oppdatere seg på forskningen om sykdommen sin, og ta med seg den informasjonen til legen sin, sier Fotland.
 

    Av Morten S. Smedsrud
    Publisert 20. juni 2018 12:20 - Sist endret 20. juni 2018 12:20
    Legg til kommentar

    Logg inn for å kommentere

    Ikke UiO- eller Feide-bruker?
    Opprett en WebID-bruker for å kommentere