Det anti-islamske paradokset

Kan man tilhøre ytre høyre og være liberal på en og samme gang?

Feminister, LHBT-bevegelsen og likestillingsforkjempere har kjent på et ubehag de siste årene. Ikke fordi de mangler gjennomslag. Men på grunn av sin nye allierte – en alliert de ikke har bedt om og på ingen måte ønsker: Ytre høyre.

– De moderne, anti-islamske gruppene kjemper for tradisjonelle så vel som moderne, progressive verdier i møte med islam. For eksempel den kristne kulturarven, ytringsfrihet, demokratiet, samt jøder, kvinner og homofiles rettigheter, sier Lars Erik Berntzen.

Sosiologen har nettopp satt punktum for sin doktoravhandling, «The Anti-Islam Movement: Far Right and Liberal?».

– Anti-islamistbevegelsen hevder å representere det opplyste Vesten i motsats til en totalitær og kvinneundertrykkende, islamsk kultur, forteller Berntzen.

 

Fire bølger av anti-islamsk aktivisme

I doktorgraden han har tatt ved European University Institute i Firenze, ser Berntzen på fremveksten av den anti-islamske høyresiden i Vest-Europa og USA siden terrorangrepene i New York 11. september 2001.

Han har identifisert fire ulike bølger av anti-islamsk aktivisme siden islamistisk terror virkelig begynte å sette spor i Vesten. Hver bølge er kjennetegnet ved av det oppsto nye aktivistgrupper med undergrupper i flere land.

  • Angrepene 11. september 2001.
  • Muhammed-karikaturene i 2005.
  • Islamister som aksjonerte ved begravelsen til britiske soldater som falt i Afghanistan og Irak, 2009.
  • Charlie Hebdo-angrepet i 2015 og salafistopptøyer i Tyskland i 2014.

– Den første bølgen startet parallelt på nett i USA og i partipolitikken i Nederland. I den andre bølgen tok nettaktivistene til gaten for første gang i London, og ulike organisasjoner som Stop Islamization of Europe ble opprettet. Den tredje bølgen startet med English Defence League i Storbritannia, mens den siste ble drevet av den eksplosive veksten til Pegida med utgangspunkt i Dresden, Tyskland.

              

FORSKER PÅ FORDOMMER: – Forskning viser at dersom man er fordomsfull mot én gruppe, er man som regel det mot andre også, sier Lars Erik Berntzen. Foto: Morten S. Smedsrud

  Enkelte anti-islamske grupper har bånd til parlamentariske partier.

–  Vi kan gjøre et analytisk skille mellom den anti-islamske reorienteringen av høyreradikale partier, og den anti-islamske utvidelsen av ytre høyre. Utvidelsen, som jeg studerer, er hovedsakelig et utenomparlamentarisk fenomen. Det eksisterer også en del bånd mellom partier og utenomparlamentariske grupper, men partiene holder seg stort sett borte fra Pegida og andre som tar til gaten. Når det er sagt, er standpunktene mer eller mindre identiske, sier Berntzen.

 

To veier inn

Historisk er det ikke muslimene som har vært ytre høyres fiende. Tvert imot.

– Høyreekstreme fra 1930-tallet og framover var til dels positive til islam. Religionen ble sett på som en konservativ, antimodernistisk kraft. Slik er det fortsatt i deler av Øst-Europa, men bildet har forandret seg kraftig.

Tidligere forskning har beskrevet anti-islamske gruppers omfavnelse av liberale og progressive verdier som en fasade. Fasaden skal skjule en mørk, jødefiendtlig, kvinnehatende og anti-demokratisk bakside. Den gamle høyreekstremismen ligger på lur.

– Mine funn viser imidlertid at de liberale verdiene stikker dypere hos disse grupperingene, både når det kommer til deres organisatoriske bånd og hos medlemmene. Mange av lederne og ideologene har dessuten bakgrunn fra venstresiden.

Berntzen mener det fins to veier til en anti-islamsk virkelighetsforståelse. Den ene bygger på en rasjonell kalkyle for å unnslippe anklager om å være fordomsfull. Stigmaet ved å bli kalt høyreekstrem og rasist, er betydelig og kan gjerne medføre sosial utfrysing.

– Forskning viser at dersom man er fordomsfull mot én gruppe, er man som regel det mot andre også. Er man fiendtlig mot muslimer, er man gjerne fiendtlig til jøder og homofile. Men, det kan lønne seg å skifte fokus til islam og beskrive seg som en støttespiller til de andre gruppene.

En annen vei inn i den anti-islamske virkelighetsanskuelsen er gjennom et traume.

– I motsatt ende har man dem som hadde et liberalt og progressivt syn før de ble fiendtlige til islam og muslimer. Den kausale ruten her er fundamentalt annerledes, de drives av frykt i etterkant av terrorhandlinger eller liknende sjokk der man opplever at sitt levesett blir satt i fare.

Som med enkelte av lederne, kan den siste gruppen ha bakgrunn fra den politiske venstresiden, og i noen tilfeller fortsatt oppleve at de hører hjemme der. 

– Men sluttpunktet er det samme. Med andre ord er den anti-islamske vendingen, som jo er det som har gjort at ytre høyre har vokst de siste tiårene, til en viss grad også en liberal vending.

 

Ytre høyre og liberal?

Leder for Universitetet i Oslos senter for forskning på ekstremisme (C-REX), Tore Bjørgo, sier i denne temautgaven av Apollon at det moderne samfunnet må være på vakt mot høyreekstreme krefter som ikke umiddelbart er gjenkjennelige som tradisjonell fascisme eller nazisme.

Den nye anti-islamske bølgen er av en slik karakter. Den nye høyresiden tar sterk avstand fra de mer tradisjonelle, ekstreme høyreuttrykkene.

– Det er en sterk bevissthet om andre verdenskrig i bevegelsen, med en total avvisning av fascisme og nazisme. Den anti-islamske, ytre høyresiden ser på islam som jevngod med nazismen, og viser derfor en klar forakt for nynazister.

Der man forbinder høyreekstreme bevegelser med suspekte grupperinger som tar hatet sitt til gatene, bestreber den nye anti-islamismen seg på å være stueren.

– Det er svært få av disse gruppene som overhodet har vært involvert i voldelige aksjoner, forteller Berntzen.

Tvert imot legger de prestisje i å opptre i henhold til loven og ordensmakten.

– De søker om lov til å demonstrere, og hvis politiet sier nei, respekterer de det og holder seg hjemme, forteller Berntzen.

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 7. feb. 2018 11:19 - Sist endret 13. feb. 2018 14:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere