Radikaliseres av symbolske trusler

Det samme tankemønsteret ligger bak islamisters ønske om å angripe vestlige land, som høyreradikales ønske om å bruke vold for å forsvare dem

Jihadister og høyreradikale i Vesten hevder at de kjemper mot hverandre i en sivilisasjonskrig. Men hva ville erkefiendene si hvis de fikk vite at de i bunn og grunn er helt like – i alle fall psykologisk?

Det er nemlig det en forskergruppe ved Universitetet i Oslo nå har funnet ut.

I rapporten «Living Under Threat: Mutual Threat Perception Drives Anti-Muslim and Anti-Western Hostility in the Age of Terrorism» viser Jonas Kunst på Psykologisk institutt ved UiO og hans kolleger at det er akkurat de samme mekanismene som radikaliserer muslimer i Midtøsten og innvandringskritikere i vestlige land som Norge, Sverige og USA.

 – Vi har utviklet en modell som kan forklare radikal og voldelig atferd i forskjellige grupper og kontekster, forteller Kunst.

 

Terrorfrykt er ubetydelig

Helt konkret har Kunst og kollegene spurt hundrevis av personer i Midtøsten og vestlige land hvilke type trusler som gjør at de får lyst til å utøve vold mot andre mennesker, utenfor sin gruppe. I psykologien kalles dette inngruppe – de som er som deg – og utgruppe, «de andre».

Resultatene var tydelige.

– Vi ser at det er de symbolske truslene som i størst grad forutsier viljen til vold, ikke de reelle truslene eller de som er knyttet til terrorisme, forteller Kunst.

               

RELIGION SPILLER EN ROLLE: – De som identifiserer seg sterkt som enten kristne eller muslimer, har en tendens til å oppleve større symbolske trusler, og viser derfor mer fiendtlighet overfor «utgruppen», enn de med mindre grad av religiøs identitet., sier forsker Jonas Kunst. Foto: Morten S. Smedsrud

Symbolske trusler innebærer at en gruppe oppfatter at deres religiøse verdier, normer, moral, filosofi og identitet trues av en utgruppe. Disse truslene oppleves altså mot en gruppes verdens- og menneskesyn. De reelle truslene retter seg mot konkrete forhold: deres økonomiske situasjon, velferd og velvære.

Forskernes idé var at oppfatning av den symbolske trusselen, den reelle trusselen og faren for terrorisme, kombinert ville kunne forutsi i hvilken grad befolkninger stilte seg bak voldelige handlinger mot dem som utgjorde trusselen. Men hvilken av disse faktorene som veide tyngst, var usikkert.

– Selv om det kan virke kontraintuitivt, spiller frykten for terrorisme ingen rolle i personers aksept for vold mot dem som kunne tenkes å stå bak terrorismen, sier Kunst.

 

Religiøs identitet skjerpende

Hvilken faktor spiller religionen i de oppfattede truslene hos muslimer i Midtøsten, hos muslimske innvandrere i Vesten og hos ikke-muslimer i vestlige land?

– De som identifiserer seg sterkt som enten kristne eller muslimer, har en tendens til å oppleve større symbolske trusler, og viser derfor mer fiendtlighet overfor «utgruppen», enn de med mindre grad av religiøs identitet.

Denne formen for identifikasjon med en gruppe kan også spille en rolle for viljen til å utøve vold mot annerledestenkende, eller personer med en annen religiøs tilhørighet.

– Vår forskning viser, på gruppenivå, at personer som knytter identiteten sin til medlemskap i en religiøs gruppe, har en noe høyere grad av voldelige intensjoner mot utgruppen som følge av økte trusselsoppfatninger, forteller Kunst.

Ideen om en sivilisasjonskrig er omstridt. Hvorvidt en slik krig foregår, er utenfor rammene av denne artikkelen. Forskningen viser imidlertid at enkelte mener at en slik krig eksisterer.

– Noen undersøkelser viser at ideen om at det foregår en sivilisasjonskrig mellom Vesten og den muslimske delen av verden, har støtte i noen muslimske miljøer som ser på vestlige verdier og prinsipper som truende og fundamentalt forskjellige fra sine egne, forteller Kunst.

 

Truet ved stedfortreder

At muslimer i Midtøsten kan føle at landet og kulturen deres er truet av Vesten, er lite overraskende når man tenker på hvor mange kriger særlig USA har ført i regionen de siste tiårene. Mer overraskende er det at muslimer som har flyttet til Vesten, opplever disse truslene som like reelle.

– De opplever truslene like sterkt ved stedfortreder, eller det som på det engelske fagspråket kalles «by proxy».

Selv i et land som Afghanistan, som ble hærtatt av en vestlig, militær koalisjon etter 11. september 2001, med alt det innebar av overtakelse av landområder og statsinstitusjoner, finner forskerne at den symbolske trusselen forutsier voldelige intensjoner i større grad enn den reelle.

Også i Norge var det bare de symbolske truslene som kunne forutsi personers vilje til å støtte høyreradikale bevegelser som den anti-islamske bevegelsen Pegida.

– Også her var religiøs gruppeidentitet koblet med viljen til å støtte Pegida-lignende grupperinger, forteller Kunst.

               

Dehumanisering av «utgruppe»             

Det er kjent fra psykologien at ideen om gruppetilhørighet kan lede til vold. De som er på utsiden av gruppa, dehumaniseres, og gruppemedlemmene mister de moralske sperrene mot å begå voldshandlinger mot «de andre».

– Våre data tyder på at reaksjonene hos innvandringsmotstandere i Norge og USA primært kan bli forklart ved frykten for «kulturell forurensning» på grunn av masseinnvandring fra muslimske land, framfor frykt for økonomisk konkurranse eller terrorisme, sier Kunst, som understreker at undersøkelsene er gjort før bølgen av terrorisme i Vest-Europa i 2015 og 2016 og at faktorene derfor kan ha forandret seg.

                 

«Alle barn av Abraham»

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik yndet å si «alle er vi Abrahams barn» da han talte til muslimske forsamlinger. Bondeviks retoriske poeng finner nå støtte i forskningen.

– Vi har sett at når vi minner kristne, muslimer og jøder om deres felles opphav, så fører det til mer solidaritet og altruisme mellom gruppene. Vi har data både fra vestlige land som støtter denne mekanismen, og fra kontekster kjennetegnet av et høyt konfliktnivå, som for eksempel Palestina og Israel.

Ekstremister har ikke dette synet på de monoteistiske religionenes felles historie.

– Religiøs fundamentalisme fører til at troende forkaster det abrahamske synet som kan være dempende mot vold, sier Kunst.

Kunst og hans medforskere mener at deres funn bør vekke interesse hos dem som lager innvandrings- og integreringspolitikken i vestlige land.

– Ved å understreke at det er de samme trusseloppfatningene som fører til fiendtlighet på begge sider, håper vi å unngå skadelige stereotyper om at voldelig ekstremisme er noe som bare fins i muslimske befolkninger. Vår modell indikerer at det å redusere trusseloppfatninger i de miljøene som er involvert i en konflikt, kan være en effektiv måte å minske risikoen for framtidig vold.

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 7. feb. 2018 11:19 - Sist endret 13. feb. 2018 12:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere