Tjener på å ta debatten

Land med et innflytelsesrikt høyrepopulistisk parti og en åpen innvandringsdebatt opplever mindre høyreekstrem vold, viser ny forskning.

DEMPENDE: Det er mindre høyreekstrem vold i land med innvandringskritiske partier i nasjonalforsamlingen. Foto: NTB/Scanpix

Trykkokerteorien, legitimeringsteorien, fattigdoms- og innvandringsteorien. Alle er brukt for å forklare voldelig høyreekstremisme i Europa de siste årene. Men det er ett problem. Ingen forskere har samlet inn sammenlignbare data om dødelige terrorangrep for å undersøke om modellene stemmer overens med virkeligheten. Før nå.

Forsker Jacob Aasland Ravndal ved Universitetet i Oslos senter for forskning på ekstremisme, C-Rex, disputerte sist oktober for doktorgraden i statsvitenskap, med avhandlingen «Right-Wing Terrorism and Violence in Western Europe: A Comparative Analysis».

Ravndal var lei av all synsingen i ekstremismeforskningen.

– Det er mye teori på feltet, men få sammenlignende studier. Denne avhandlingen er et bidrag til å rydde opp i noen eksisterende hypoteser, sier Ravndal.

303 drept siden 1990

Forskeren kartla derfor 578 alvorlige, høyreekstreme voldshendelser i 18 vesteuropeiske land etter 1990. 190 av disse hadde dødelig utfall, og til sammen 303 personer ble drept.

Fra datamaterialet skilte seks land seg ut ved å ha et høyt voldsnivå: Sverige, Tyskland, Storbritannia, Hellas, Italia og Spania.

Ravndal har studert seks ulike faktorer som ofte antas å kunne forklare høyreekstrem vold:

  • Innvandring og etnisk mangfold
  • Oppslutning til høyreradikale og høyrepopulistiske partier
  • Sosioøkonomiske forhold
  • Grad av venstreekstrem vold
  • Hvorvidt landet har en autoritær historie
  • I hvilken grad innvandringskritiske stemmer slipper til i offentligheten

– Et problem er at en del studier kun undersøker en faktor av gangen. Men i virkeligheten er det gjerne kombinasjoner av faktorer som samlet kan føre til utfallet.

Spørsmålet Ravndal stilte seg, var om det kunne være en sammenheng mellom flere av disse faktorene og høyreekstrem vold. Er det for eksempel slik at det er mer høyreekstrem vold i samfunn med høy innvandring og en mer innvandringskritisk offentlighet, enn i et land med mye innvandring der motstemmene ikke kommer til orde i mediene?

Ved å analysere alle mulige kombinasjoner av disse faktorene fant Ravndal at det er særlig to kombinasjoner som skiller landene med mye vold fra dem med lite vold:            

– I Nord-Europa er det er kombinasjonen av høy innvandring, men lav oppslutning til innvandringskritiske partier og lite rom for innvandringskritisk debatt i offentligheten. I Sør-Europa er det kombinasjonen av sosioøkonomiske problemer, en autoritær arv, og mye venstreekstrem vold.

Er høyrepopulismen dempende?

Det kan altså se ut til at land med høy innvandring som ikke «tar debatten», både i mediene og i nasjonalforsamlingene, opplever mer vold. Hvorfor er det slik?

– Forestillingen om å være undertrykt og utestengt er viktig for mange høyreekstreme aktivister – noen steder er slike forestillinger lettere å selge inn enn andre steder, sier Ravndal.

 

190 HENDELSER: Forsker Jacob Aasland Ravndal ved Universitetet i Oslos ekstremismesenter, C-REX, har kartlagt alle de 190 høyreekstreme voldshendelsene med dødelig utfall i Vest-Europa siden 1990. Foto: Morten S. Smedsrud

Den såkalte trykkokerteorien sier noe om nettopp dette. I stedet for at misnøye med for eksempel innvandring får bygge seg opp i ytterliggående miljøer uten utløp, kan høyrepopulistiske partier kombinert med en åpen debatt fungere som en ventil for misnøyen – en misnøye som ellers kunne ført til mer ekstreme former for aktivisme.          

I norsk sammenheng er det Fremskrittspartiet som er det tydelige innvandringskritiske, høyrepopulistiske partiet. Kan Frp ha bidratt til å hindre flere ekstreme voldshendelser i Norge?

– At innvandringskritikk ikke blir tatt på alvor, er vanskeligere å hevde i land som Norge hvor Frp har hatt høy oppslutning over mange år, enn for eksempel i Sverige der Sverigedemokratene selv etter sitt politiske gjennombrudd blir sett på som ekstremister som få vil samarbeide med.

Som forskere flest, er Ravndal klar på hva forskningen hans ikke sier noe om.

– Denne studien tar primært for seg forhold på nasjonalt nivå, med en viss distanse fra selve volden. Selv om jeg har avdekket noen interessante mønstre, gjenstår det fremdeles å spore de antatte sammenhengene mellom disse forholdene og den faktiske volden – de såkalte kausale mekanismene.

Forskeren er også opptatt av at disse teoriene ikke gir en fullstendig forklaring på høyreekstrem vold.

– For å få til det, måtte vi tatt med flere elementer fra sosialpsykologi og også sett på gruppedynamikker. Det er utenfor rammene av min avhandling.

Forskeren vil gjerne komme eventuelle misforståelser i forkjøpet.

– Min forsking gir ingen fullstendig forklaring på høyreekstrem vold. Men den kan bidra til å forklare forskjeller mellom landene i forekomsten av den typen vold, understreker Ravndal.

Antall dødelige angrep går tilbake

Den ferske doktorgraden viser ikke bare forskjellene mellom land, men også en klar tendens i hele Europa for perioden mellom 1990 og 2015: antall høyreekstreme voldsepisoder med dødelig utfall, har gått ned.

– 1990-tallet var et tiår med mye vold, og antallet drapshendelser har gått jevnt nedover utover 2000-tallet. 2014 var et bunnår med null drapshendelser, så det kan hende at vi i framtiden vil kunne oppleve en oppadgående trend igjen.

– Kan dette være nettopp fordi flere land er blitt flinkere til å diskutere utfordringer knyttet til innvandring offentlig, og har fått tydeligere innvandringskritiske partier i nasjonalforsamlingene, slik vi har sett i Sverige?

 – Det er mulig. Men forklaringer på fravær av vold er ikke nødvendigvis de samme som forklaringer på forekomst av vold. Dette har jeg ikke gått grundig inn i, men jeg har diskutert noen mulige hypoteser, som for eksempel det at vi har blitt mer vant til innvandring enn vi var på 1990-tallet, det at en mindre voldsorientert subkultur i dag preger ytre høyre, det at dagens ungdom er mindre politisk aktive, det at voldelig kriminalitet generelt også har gått ned, og det at mye av aktiviteten har flyttet seg fra gata til nettet.

Innvandringskritikere kommer til orde

I forlengelsen av diskusjonen om det er fornuftig å «ta debatten» – en såkalt metadebatt – hører man ofte påstander, særlig fra høyresiden i det politiske Norge, om at innvandringsdebatten er forsøkt undertrykt. Det er den ikke, mener Ravndal.

– På skalaen jeg har utviklet, skårer Norge 0 – null – på undertrykkelse. Dette er selvfølgelig fryktelig vanskelig å måle presist, så her støtter jeg meg primært på eksisterende, internasjonal forskning om i hvor stor grad høyreradikale partier og aktivister har blitt utestengt eller undertrykt i offentligheten.

Ravndal har inntrykk av at den norske offentligheten har lyktes godt med å diskutere både positive og negative konsekvenser av innvandring.

– Det virker på meg som vi har funnet en god balanse når det gjelder åpen debatt rundt disse spørsmålene i Norge.

Bruker algebra

Ravndal har tatt i bruk metoder som man forbinder mer med matematikk, statistikk og informatikk.       

– Jeg har brukt såkalt boolsk algebra til å analysere dataene mine, forteller forskeren.

Boolsk algebra etter den britiske matematikeren George Boole, som viste hvordan man kan bruke matematikk for å analysere og systematisere sannhetsutsagn.          

Helt konkret har Ravndal matet sine nye data inn i et program som ser på forekomsten av de seks forklaringsmodellene og matcher dette med ekstreme voldsangrep med dødelig utfall.

Ravndals datasett delte seg raskt i to grupper: Nord-Europa har sine distinkte egenskaper, men Sør-Europa har andre. En forskjell er at voldshendelsene i sør er mindre dødelige enn i nord.

– Årsaken til dette kan man kun spekulere i, men det kan blant annet ha noe å gjøre med drikkekultur. Videre dreier konfliktene seg i Nord-Europa i større grad om innvandring, mens de i Sør-Europa fremdeles er knyttet til en eldre konfliktlinje mellom tilhengere av tidligere fascistregimer på den ene siden og kommunister på den andre, sier Ravndal.

Annerledeslandet Nederland

Det heter seg at unntaket bekrefter regelen. Det er nok ikke særlig vitenskapelig. Ikke desto mindre opptrer unntakene også i Ravndals studie. Her heter annerledeslandet Nederland.

Det liberale treskolandet har nemlig hatt høy innvandring, men mangel på innflytelsesrike, innvandringskritisk partier (Geert Wilders har ikke vært aktiv så lenge, selv om det kanskje kan virke slik), og en innvandringsdebatt preget av bred skepsis mot innvandringskritikere, men likevel få dødelige voldsepisoder med høyreekstrem motivasjon.

– Det kan tenkes at det er noe med den særegent liberale kulturen i Nederland som har virket som en barriere mot militant høyreekstremisme. Pussig nok er Nederland et land som ofte havner litt på siden, også i sammenlignende studier innen andre felt.

22. juli forandret alt

Som så mye annen forskning på ekstremisme og terrorisme de siste årene, begynte også Ravndals med hendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011.

Den skjebnesvangre sommerdagen befant han seg i Italia.

– Det var helt surrealistisk å liksom skulle være på ferie mens dette skjedde i Norge. Helst ville jeg bare reise hjem. Men jeg endte opp med å laste ned Breiviks kompendium og begynte å lese.

Lite visste Ravndal at han senere skulle bli oppfordret til å skrive doktorgrad om denne tematikken.

– Det resulterte i at jeg la min daværende forskning om etterretning, militære operasjoner og FN på is og begynte med blanke ark. Det ble en bratt læringskurve, så nå føles det godt å ha kommet i havn, sier Ravndal.

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 7. feb. 2018 11:20 - Sist endret 13. feb. 2018 09:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere