Teknologiens kultursosiologi

Terje Rasmussen: Moderne Maskiner Pax 1995

I boka Moderne Maskiner. Teknologi og samfunnsteori foretar amanuensis Terje Rasmussen ved Institutt for medier og kommunikasjon en gjennomgang av en rekke kultursosiologiske teorier, og trekker ut deres implikasjoner for forståelsen av den moderne informasjonsteknologiens rolle i samfunnet. Som tittelen antyder, er bokas sentrale tema ideen om at vesentlige kjennetegn ved det moderne samfunnet er preget av at det er gjennomsyret av informasjons og datateknologi. Rasmussen bruker mye plass på ren presentasjon av et stort antall sosiologiske teoretikere, med spesiell vekt på Simmel, Ellul, Marcuse, Postman, Habermas, Bell, Lyotard, Gortz og Giddens.

Som redegjørelse for disse ulike teoriene er boka grei nok. Og for den som måtte lure på hvordan en analyse av informasjonsteknologi kunne passes inn i Anthony Giddens' samfunnsteori, har Moderne Maskiner et forslag som virker plausibelt. Men for en som primært er interessert i en bedre forståelse av den samfunnsmessige betydningen av moderne informasjonsteknologi, er det vanskeligere å se at de omfattende, abstrakte begrepsdannelsene bringer diskusjonen framover. Rasmussen gir mange interessante observasjoner knyttet til informasjonsteknologiens samfunnsmessige betydning. Det er bare ikke så lett å se at omveien gjennom de mange eksotiske, teoretiske landskapene er nødvendig for å komme fram til dem.

La meg som illustrasjon nevne bokas diskusjon av teorier om det postmoderne og deres forståelse av teknologi. Først presenteres vi gjennom 25 sider, stort sett uten kritiske merknader, for Bells og Lyotards svært problematiske ideer om «teknologien som drivkraft bak ... oppløsningen av det helhetlige «samfunnet» i det hele tatt». (s. 193) Rasmussen kan heller ikke helt svelge dette synet, fordi «de utelukker at rasjonell kritikk av samfunnet er umulig» (s. 193. Det skal være `mulig'.) Men det er likevel noen innsikter å ta med seg fra postmodernistene: «Felles for de postmoderne teorienes teknologisyn er at datateknologien og digitale telekommunikasjoner anses for å være noe kvalitativt nytt og annerledes enn industriteknologi. De utfordrer det moderne ved sin hurtighet og fleksibilitet, ved teknologisering av dagliglivet og språket, og ikke minst ved forvitringen av den tradisjonelle industriarbeiderklassen.» (s. 193) Rasmussen konkluderer dette kapitlet med å hevde at i det postmoderne samfunn får informasjonsteknologien en sterkere rolle som (1) formidler av underholdning, (2) kontrollmidler, (3) kommunikasjonsmiddel i form av nettverk, osv. Dette er naturligvis riktig. Problemet er bare at det er åpenbart for alle. Ingen trenger hjelp av postmoderne eller annen teori for å se dette. Å arbeide seg gjennom dette kapitlet er derfor bryet verdt bare i den grad man finner den typen teori som presenteres, interessant i seg selv. Dette illustrerer et mer generelt problem. For å få mye ut av denne boka, må man være genuint opptatt av hva disse bestemte sosiologiske teoriene har å si om teknologi: en interesse for informasjonsteknologiens samfunnsmessige betydning er ikke nok.

Rasmussens ambisjon er også selv å bidra til teorien om informasjonsteknologiens samfunnsmessige og kulturelle rolle. Han oppsummerer sitt eget syn i slutten av boka i form av «Ti teser om møtet mellom menneske og maskin.» Dette er arbeidets mest interessante sider og det beste stedet å starte lesingen av boka.

Tesene kan grovt deles i to grupper. Den første omhandler vekselvirkning mellom det teknologiske og det sosiale. At teknologi er et resultat av menneskelig handling, samtidig som teknologien legger føringer på menneskelig handling, er blant de «dualiteter» Rasmussen peker på. Vi blir også minnet om at teknologien både åpner nye handlingsmuligheter samtidig som den lukker andre. Dette er jo riktig nok, men ikke oppsiktsvekkende nye innsikter.

Den andre gruppa av teser fokuserer mer på sentrale endringer i samfunnet i teknologiens kjølvann. Rasmussen peker blant annet på at publikum i moderne informasjonsmedier er mer aktive deltakere enn passive mottakere av informasjon, slik tilfellet var med tidligere medier. Et generelt trekk som framheves, er dessuten at teknologien får en sterkere rolle som befordrer av samfunnsmessig integrasjon.

Dette er interessante teser. Spørsmålet er imidlertid hvordan disse abstrakte observasjonene forholder seg til den typen spørsmål som er fremme i den aktuelle teknologidebatten. Blant de sentrale problemstillingene i dagens ITpolitikk er spørsmålet om hvilken rolle teknologien vil spille for tilgang og tilgjengelighet av samfunnsmessige goder. Er det for eksempel aspekter ved den teknologiske formidlingen av tjenester som gjør at noen grupper utelukkes? Denne typen konkrete problemstillinger nevnes som illustrasjoner, men gis ikke egen behandling. Det er kanskje heller ikke målet for denne typen kultursosiologiske teoridannelser. Poenget her synes mer å være å gi diagnoser av de globale virkningene teknologien har på samfunnet. Jeg mener imidlertid at disse diagnosene, for å ha interesse, også må være med på å kaste lys over dagsaktuelle problemer, for eksempel det som gjelder tilgang og tilgjengelighet.

Dag Elgesem har doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Oslo i 1993. For tiden er han sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), som er underlagt Norges forskningsråd. Foruten forskningsetiske spørsmål, arbeider Elgesem med etiske spørsmål knyttet til informasjonsteknologi, spesielt personvern.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Sosiologi, Teknologi, Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Av Dag Elgesem
Publisert 1. juni 1995 00:00