Trosskifte i Norge

Hans-Emil Lidén (red.): Møtet mellom hedendom og kristendom i Norge Universitetsforlaget 1995

Målet for bokens elleve bidrag er å presentere trosskiftet fra forskningens ståsted i dag; hva innebar kristningen, hvordan så det tidlige kristne budskap ut, og hva slags samfunn var det som ble avløst av kristendommen. Referatene ble først lagt fram på et seminar i mai 1994 som skulle gi en tverrfaglig belysning ved bidrag fra arkeologer, historikere, religionshistorikere, norrønfilologer og kunsthistorikere. Det er dog bemerkelsesverdig at arrangementskomiteen ikke hadde invitert en kirkehistoriker eller teolog til å medvirke. Ellers er det en interessant samling artikler. I den første av dem stiller Gro Steinsland spørsmålet: Hvordan ble hedendommen utfordret og påvirket av kristendommen? Forfatteren går her sterkt inn for at den hedenske religion på ingen måte befant seg i en krise ved tiden for kristendommens komme. Et slikt syn kommer av at vår tid har en «manglende forståelse for hedendommens kvaliteter som religion». Steinsland ser videre trosskiftet som en motsetning mellom en etnisk religion og en universell frelsesreligion. En av hennes teorier er at «med kristendommen ble kvinnene utelukket både fra gudsbildet og fra kultledelsen. Kvinnene kom i en underordnet posisjon». Dette er noen få antydninger om de «moderne» og spennende teorier som her blir lagt fram. Men til syvende og sist blir det et spørsmål om fortolkning av kilder. Mange av sagaene tegner likevel et sterkt patriarkalsk samfunn, også i asatiden. Claus Krags bidrag er en fortsettelse på debatten, men her er den konsentrert om hvordan de kristne forkynnere tilpasset sitt budskap til en hedensk menighet: «Vi vet altfor lite om den hedendommen som kristendommen avløste, og altfor lite om hvordan kristendommen ble mottatt og forstått i den første kristne tiden.» Krag vil se trosskiftet som «et ønske om å slutte seg til det man oppfattet som del av en almeneuropeisk, overlegen kultur». Halvard Bjørkvik gir en oversikt over hvordan arkeologisk materiale kan gi et bilde av den tidlige kristendommen. Som utgangspunkt tar han Ryfylke og Jæren og viser til at det var et rikt område med store gårder og livlig handelsvirksomhet, et område som skulle gi gode muligheter for kristendommen til å slå rot. Per Hernæs følger opp denne tankegangen ved å gå igjennom gravmaterialet fra vikingtid i Rogaland for å se om man kan finne spor av kristen gravskikk. Han mener at man finner helt tydelige kristne impulser i gravfunn fra yngre jernalder i Rogaland. Det dreier seg framfor alt om små kors, noe som viser at kristendommen var et kjent fenomen på denne tiden, og at enkeltmennesker kunne bekjenne seg til den. De eldste funnene daterer seg trolig fra annen halvdel av 700-tallet. De første kristne impulser i SørvestNorge kan stamme allerede fra begynnelsen av 700-tallet. Olaf Olsen er kirkearkeolog og publiserte i 1966 en avhandling der han påviser at den antatte forbindelsen mellom kirke og hedensk kultplass stort sett ikke lar seg bevise. Det kan komme av at landsbyene flyttet når kirken ble bygd. Det kan også komme av at det var gårdens store festsal som ble brukt ved blotfestene, og ellers var brukt som alminnelig gjestebudssal. Når kirken skulle reises, ble den bygd et annet sted på gården. Det er da et spørsmål om maktkontinuitet, ikke om kultkontinuitet. Hans-Emil Lidén redegjør for teorier rundt byggingen av de tidlige kirkene. De første har vært små, mens derimot annengenerasjons kirkebygninger ofte er tre til fire ganger så store. En hypotese går ut på at kristentroen i den første tiden kan ha vært et anliggende for et mindretall, mens folk flest fortsatt knyttet sitt trosliv til de gamle naturmaktene. Først langt inn i middelalderen kan man kanskje tale om et gjennomkristnet folk i Norge. Det er også mulig å tenke seg at de kirkelige handlingene overfor massene i den grad de fant sted i middelalderens første århundrer, foregikk på kirkegården utenfor kirken. I den utstrekning bygningene fungerte som kirker for hele befolkningen, må de ha vært betraktet som «Guds hus», et hellig sted som folk flest ikke hadde adgang til. Alf Tore Hommedal setter spørsmålstegn ved Moster som religiøst senter, blant annet fordi det ikke er noen helgentradisjon knyttet til Moster. Det var det derimot til Selja, som av den grunn må ses som det religiøse senteret. Fra ca. 1070 var Selja sete for de tidlige biskopene på Vestlandet. Men om St. Sunniva virkelig er kommet til Selja, er et spørsmål som arkeologene ikke kan svare entydig på. Den kirkelige tradisjon kan ha oppstått på grunn av funn av beinrester fra en tidlig steinalderbosetning. Dagfinn Skre spør hva som kom først, kirken eller sognet. I den første misjonsperioden var det bare begravelser som fant sted på innviede plasser. Først senere ble det reist kirke ved gravplassen. Det ble altså gravplassen som bestemte kirkebygningens plassering og ikke omvendt, er hans konklusjon.

Magnus Stéfanson sammenlikner det som skjedde i Norge med det islandske egenkirkevesenet. Else Mundal viser at Kristus i tidlig norrøn diktning først og fremst ble framstilt som konge og kriger. Et annet viktig trekk er at han hjelper i nød. Dette synet på Kristus holdt seg fram til siste halvdel av 1100-tallet. Det er først på det tidspunktet at syndsforlatelses- og domsfunksjon blir tillagt Kristus. Kanskje kommer det av at vi da får skalder med mer solid teologisk utdanning, spør Mundal. Men den lidende Kristus forekommer fremdeles sjelden. Henrik von Achen gir en kunsthistorisk oversikt over krusifiksenes utforming. Dessverre finnes ikke et eneste stort krusifiks fra 1000-tallet bevart i Skandinavia. Men de krusifiksene vi har fra 1100-tallet, gir samme bilde som det vi har fra litteraturen. Kristus henger ikke, han synes å stå, og han er framstilt med herskerkrone på hodet.

Ingun Montgomery er professor i kirkehistorie ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Emneord: Språk og kultur, Teologi og religionsvitenskap, Religionsvitenskap, religionshistorie, Historie, Middelalderhistorie Av Ingun Montgomery
Publisert 5. apr. 1995 00:00