En kommentar

En kommentar til lederen i nr. 1/98 ved professor Hans Prydz ved Bioteknologisenteret i Oslo

Apollon er et "offisielt" tidsskrift fra Universitetet i Oslo, og det bør derfor fremstå som så korrekt som mulig når det gjelder faktiske opplysninger. I sitt redaksjonelle signerte innlegg i nr. 1/1998 meddeler redaktøren at "ett enkelt gen styrer ikke en spesiell atferd eller en sykdom". Annen del av denne påstanden, at ett enkelt gen ikke kan styre en sykdom, er, for alle rimelige tolkninger av utsagnet, gal. Medisinen er full av eksempler på at en defekt i et enkelt gen kan forårsake en sykdom med Mendelsk arvegang. Klassiske eksempler er blødersykdommene. Andre gener, som har genprodukter involvert i biokjemisk sett "nærliggende" prosesser, kan modulere sykdomsforløpet til en viss grad, men ikke "fjerne" sykdommen.

I en reaksjonskjede i kroppens stoffskifte vil hvert enkelt trinn vanligvis katalyseres av et "tilhørende" enzym. Hvert av disse enzymene er produktet av informasjonen nedlagt i et motsvarende gen. En defekt i hvilket som helst av genene som er knyttet til denne spesielle reaksjonskjeden, vil som regel føre til at reaksjonskjeden stopper opp, og sykdom inntreffer. Således kan defekter i forskjellige gener knyttet til samme reaksjonskjede gi helt eller tilnærmet samme fenotype (i.e. sykdomsbilde, dersom fravær av reaksjonskjeden fremkaller sykdom). Oversatt til dagliglivets språk betyr det at defekt i ett enkelt gen kan fremkalle sykdom, noen gendefekter gjør det alltid. Men det betyr altså ikke alltid det motsatte, at det genet som fremkaller sykdom A når det er defekt, er "sykdom A-genet". Det kan for eksempel neppe betviles at det finnes defekter i enkeltgener eller tette genklynger som forårsaker tendens til manisk-depressiv atferd, men igjen, dette er ikke "genet for manisk-depressiv atferd" i den forstand at alle problemer omkring menneskets stemningsleie vil være løst når et slikt gens struktur og molekylærbiologiske funksjon er kjent.

Takk for presiseringen, Prydz!

Takk til professor Hans Prydz for presiseringen av et upresist utsagn i lederen min i Apollon nr. 1/98. Poenget mitt var at det ikke er noe enkelt 1:1-forhold mellom gener og atferd/sykdom. Tolker jeg Prydz' kommentar rett, er dette også hans oppfatning. Jeg viser dessuten til genforskerens uttalelser i Apollon nr. 2/96. Der uttrykker han en skepsis til gendeterminismen helt i tråd med den aktuelle lederen. Prydz sier: "... begreper som gendeterminisme og "it is all in your genes" er betydelig overdrevet. Mennesket formes av mye mer enn sine gener. Kanskje forklarer genene 40 prosent av ett sykdomsbilde, kanskje 55 prosent av et annet."

En annen av kildene til min kommentar var et intervju i det samme nummeret av Apollon med biologen Iver Mysterud. Slik jeg forstår ham, er det ikke realistisk å forvente at medisinske genetikere skal finne et enkeltgen for de store folkesykdommene som kreft og hjerte- og karsykdommer. Medienes oppslag om et "kreftgen" osv. kan imidlertid gi inntrykk av at det finnes en enkel gendefekt som kan forklare all kreft. Det er ikke tilfellet, og det er uheldig når mediene skaper dette inntrykket.

Mysterud er inne på hvordan genetiske forskningsresultater er godt nyhetsstoff. Det gjelder også foreløpige resultater. Men hvis det viser seg at etterprøvinger ikke kan bekrefte et funn, blir ikke dette alltid slått opp på samme måte: Dementier er ikke godt nyhetsstoff. Man kan finne oppslag om mulige koblinger mellom gener og sykdom både i faglige journaler og allmennrettede medier, men dementier forekommer gjerne kun i de faglige journalene. Slik kan det skapes en forventning om at det finnes enkeltgener for sykdom mens det i virkeligheten godt kan tenkes at en sykdom skyldes en kompleks interaksjon mellom flere gener og ulike miljøfaktorer, og der genene er nødvendige, men ikke tilstrekkelige til å forårsake sykdommen.

Som det gikk fram av lederen min, krever disse problemstillingene innspill fra mange leire. Det håper jeg Prydz kan slutte seg til.

Harald Hornmoen er stipendiat ved Journalistutdanningen, Høgskolen i Oslo. Han er tidligere redaktør av Apollon.

Av Hans PrydzTekst: Harald Hornmoen
Publisert 1. feb. 1998 00:00