Velskrevet lærebok

Benjaminsen, Tor A. & Hanne Svarstad (red.): Samfunnsperspektiver på miljø og utvikling, Tano Aschehoug, 1998, 400 sider.

Etter at Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen) la frem sin rapport i 1987, har koblingen mellom miljø og utvikling vært en fanesak i norsk bistandspolitikk og i de delene av norsk forskningspolitikk som omhandler studier av utviklingsspørsmål. De biologiske og økologiske forskningsmiljøene (særlig i Oslo) inviterte tidlig til tverrfaglige tilnærminger og var tidlig ute med gode publikasjoner på norsk. Benjaminsen og Svarstad, som begge er knyttet til miljøet ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, har nå laget et bidrag som først og fremst karakteriseres ved at det gir en innføring i problemfeltet ut fra et klart samfunnsvitenskapelig perspektiv og i norsk språkdrakt. Selv om redaktørene påstår at dette ikke er “en løst sammensatt artikkelsamling med smale og tilfeldige fokuseringer “, så gir ikke redaktørenes meget knappe innledning noen pekepinn om hvorfor de har valgt ut akkurat de temaene som er tatt med i boken. Den starter med en bred historisk oversikt over studiet av samfunnsutvikling, skrevet av Helge Hveem og Erik Reinert, som i tillegg til å belyse det etter hvert klassiske skillet mellom moderniseringsteori og avhengighetsteori gir en vellykket innføring i utviklingsøkonomiske synspunkter. De påfølgende kapitlene i boken kommer bare indirekte og noe tilfeldig tilbake til de linjer som trekkes opp her, så som betydningen for utviklingsprosessen av statens rolle innen utdanningspolitikk og teknologiutvikling, industrialisering og handelspolitikk, globalisering og konkurranse.

Lars Mjøsets oversikt over hvordan samfunnsvitenskapene (først og fremst sosiologi) har nærmet seg miljø- og ressursproblemer, er også velskrevet og klargjørende, selv med et litt ertete ordspill i tittelen - ’Samfunnsvitenskapens natur’. Og noen samfunnsvitenskaper (særlig sosialantropologi) har jo vært opptatt av ressursgrunnlaget og menneskers forhold til naturen litt lenger enn de ti til tyve årene som Mjøset antyder. Jon Pedersens utmerkede kapittel om teoretiske perspektiver på ressursforvaltning burde kanskje ha vært plassert her i bokens innledningsdel i stedet for den noe mer anonyme tilværelse det frister lenger bak, særlig tatt i betraktning den store betydning disse perspektivene har fått innen en rekke fag. Pedersen fortjener ros for en klartenkt og velskrevet fremstilling og for å unngå den primitive demoniseringen av Garret Hardin (den moderne opphavsmannen til begrepet ’allmenningens tragedie’), som er blitt vanlig blant kritisk innstilte samfunnsvitere de siste årene.

Bokens andre del tar opp noen sentrale problemstillinger som er satt på den internasjonale dagsorden etter Brundtland-rapporten, først og fremst de internasjonale konvensjonene om biodiversitet og klima som kom etter FN-konferansen om miljø og utvikling, samt dannelsen av World Trade Organisation. Slike oversiktskapitler kan svært lett bli litt kjedelige (om enn nødvendige) oppramsinger av viktige punkter, noe forfatterne stort sett har unngått. Den som kanskje kommer aller best fra oppgaven i denne sammenheng, er Sjur Kasa, som i et meget lesverdig kapittel har klart å kombinere en god oversikt over hva klimakonvensjonen går ut på - med en analyse av konfliktstoffet rundt inngåelse og gjennomføring av denne. Kasa viser også godt hvordan konsekvensene av konvensjonen fordeler seg forskjellig på rike og fattige land.

Siste del av boken konsentrerer seg om lokale perspektiver og om til dels velkjente problemstillinger fra utviklingsdebatten i de siste årene, så som kritikken av neo-Malthusianske perspektiver på befolkningsutviklingen i utviklingsland, forutsetninger for og konsekvenser av den grønne revolusjon, utnyttelse og vern av naturressurser, samt et par kapitler som diskuterer henholdsvis kvinners og urbefolkningers forhold til miljøforvaltning. Axel Borchgrevinks kapittel om den grønne revolusjon bør kanskje fremheves som en særlig nyttig og balansert sammenfatning og oppdatering av debatten. Man bør også legge merke til Tor A. Benjaminsens understreking av betydningen av nitide empiriske studier for å belyse og etterprøve en del etablerte sannheter med hensyn til befolkningsvekst, matproduksjon, miljøforvaltning og økonomisk utvikling. Kapitlet om kjønnsperspektiver er bygd rundt en kritikk og tilbakevising av den indiske økofeministen Vandana Shivas til dels kuriøse synspunkter, og dette blir kanskje vel mye hamring på Shiva og for lite plass til å utdype de alternative synspunkter som øyensynlig finnes.

Alt i alt er dette en høyst respektabel lærebok, som gir en god innføring i mange av de forskjellige temaene som omfattes av begrepet ’bærekraftig utvikling’. Redaktørene har funnet forfattere som behersker sine emner og som gir leseren godt oppdaterte innføringer i de problemfelter de tar opp. Boken er også et godt supplement til tidligere arbeider, hvor man først og fremst var opptatt av å knytte sosiale prosesser og ressursforvaltning sammen med biologiske prosesser og dynamikken i økologiske systemer. Det er den sosiale og forvaltningsmessige siden som utdypes i denne boken. Man savner kanskje en klar linje, et organiserende prinsipp eller et argument for utvalget av artikler. De gode anslag som finnes i Hveems og Reinerts innledningskapittel blir ikke fulgt opp. Dette er likevel en leseverdig bok som mange vil ha nytte og glede av - en solid og velskrevet norsk innføring i utviklingsstudier.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Sosiologi, Sosialantropologi Av Johan Helland, Chr. Michelsens institutt
Publisert 1. apr. 1998 00:00