Habermas på norsk

Jürgen Habermas: Kraften i de bedre argumenter, red. Ragnvald Kalleberg, Ad Notam 1999.

Antologien "Kraften i de bedre argumenter", som er redigert av Ragnvald Kalleberg, består av et utvalg artikler skrevet av Jürgen Habermas over de siste femten år. Habermas har nå i flere tiår maktet å sette an den faglige debatten om sosiale og politiske grunnproblemer, og er blitt en uomgjengelig referanse for alle som vil orientere seg om moderne samfunns karakter og problemer. Siden sekstitallet har han levert bidrag til filosofisk nyorientering og til forståelse av tidsånden. Han har også vært en tydelig moralsk stemme i Tyskland. Nyskapende og dyptpløyende artikler og bindsterke verk har kommet på rekke og rad, og de har avstedkommet omfattende debatt og kritikk - og igjen svar og reformulering fra Habermas' side. Han er i dag, ifølge Richard Rorty, den mest innflytelsesrike filosof i verden, og han har dannet en ny skole innen kritisk teori.

Habermas har hatt en sterk posisjon i Norge, og Kalleberg var selv med på å introdusere hans tekster til et norsk publikum allerede rundt 1970. I dag er det vel særlig teorien om kommunikativ handling (Theorie des kommunikativen Handelns) fra 1981 og rettsfilosofien (Faktizität und Geltung) fra 1992 som diskuteres. Med disse arbeidene omformet Habermas først grunnlaget for sosiologien kommunikasjonsteoretisk, deretter lanserte han en diskursteoretisk fortolkning av rett og politikk. Det er kommunikasjon som er veven i det sosiale liv, og prosjektet går ut på å vise at det er mulig å løse konflikter og uoverensstemmelser ved hjelp av argumenter.

Denne antologien består av artikler fra ulike perioder, og de omhandler forskjellige sider ved Habermas' samfunnskritiske forfatterskap. Noen artikler omhandler politiske og samfunnsmessige problemer, mens andre dreier seg om moralfilosofiske og samfunnsteoretiske grunnlagsproblemer. Til siste gruppe hører artikkelen om talehandlingsteorien, som gir grunntrekkene av teorien om kommunikativ handling, undersøkelsen av det kognitive grunnlaget for moralen og artikkelen om hvordan individet gjennom sosialisering dannes til en individuell person. Dette er meget gode tekster, som omhandler grunnlaget for sosialt samarbeid, moralens status og individets autonomi. Til sammen gir disse et godt innblikk i grunntrekkene i diskursteorien.

Men Habermas har også skrevet mer allment om politiske og sosiale spørsmål, noe som reflekteres i de resterende artiklene. Den starter med en artikkel om utfordringene for velferdsstaten med å skulle forene likhet og frihet, noe som viser til et stadig like aktuelt problem. Vi får også et tilbakeblikk på boka Borgerlig offentlighet, som først forelå på norsk i 1971. Her diskuteres hva offentlighet betyr i dag. Det er også med en artikkel om universitets idé, som kan være nyttig lesning for dem som forsøker å forstå noen av de spenninger og utfordringer denne institusjonen stadig vekk står overfor. Artikkelen om kampen for anerkjennelse dreier seg om hvordan forskjellighet skal behandles ifølge den demokratiske rettsstats prinsipper. Det er også en nyere artikkel om inklusjon, som dreier seg om forholdet mellom nasjon og stat, foruten to mindre artikler om globalisering og det sivile samfunn. Disse arbeidene er svært innsiktsfulle og svært relevante med hensyn til å håndtere spørsmål knyttet til innvandring, pluralisme og multikulturalitet.

Mens artiklene i den første gruppen dreier seg mer om konstituering av handling og samfunn, får vi i den andre gruppen bidrag til en forståelse av hvordan rett og politikk holder moderne samfunn sammen. De omhandler hvilke ressurser den demokratiske rettsstat besitter når det gjelder å takle felles problemer og sosiale konflikter på en fredelig måte. Det gir også perspektiver på nødvendigheten av og vilkårene for transnasjonalt samarbeid. Dette er ting som er fulgt opp i en serie nye arbeider fra Habermas og viser relevansen av denne teorien for studiet av internasjonal politikk.

Dette er en god bok som anbefales på det varmeste, og som alltid tilfellet er med Habermas: Arbeidene kan være litt tungt tilgjengelig i første omgang, men den som tar seg bryet og anstrenger seg, vil få mye igjen. Det er en innsats som gir stor uttelling. Apropos vanskelighetsgrad: som oversetter har nok Are Eriksen hatt en stri tørn. Hvis en skulle nevne svakheter, måtte det være at antologien kunne vært redigert bedre. Utvalget av artikler spriker. Boka mangler fokus, og de ulike artiklene kommer hulter til bulter. Innledningen skulle også vært noe mer oppdatert i forhold til Habermas' senere arbeider.

Bokanmelder Erik Oddvar Eriksen er professor i statsvitenskap og arbeider nå som forsker ved Arena-programmet, UiO.

Av Erik Oddvar Eriksen
Publisert 1. mars 1999 00:00