Undringsmennesker og annerledestenkere

Per Arne Bjørkum: Annerledestenkerne. En reise gjennom vitenskapens historie, Tano Aschehoug 1998 og Michael Baziljevich: Atomet og eplet. En utrolig reise fra naturens aller minste byggesteiner - til universets yttergrenser. Damm Forlag 1999

I media, utdanningskretser og politiske miljøer snakkes det stadig høyere om realfagskrise. Elever velger bort grunnleggende realfag i videregående opplæring med den konsekvens at søkningen til disse fagene ved høyskoler og universitet blir for lav. Dette fører til at rekrutteringen til yrket som realfagslærer ikke dekker behovet. Undersøkelser avslører også at allmenndannelsen innen naturfagene (science literacy), er langt fra tilfredsstillende i befolkningen. Flere utvalg og komiteer har levert innstillinger med forslag til tiltak som kan øke interessen for naturvitenskap og teknologi i skolen og for folk flest og som kan "styre" elevers valg i retning av hva landet trenger av kompetanse i framtiden.

De to bøkene jeg sitter med foran meg, leverer begge, hver på sin måte, bidrag til økt innsikt og kunnskap på det naturvitenskapelige området. Forfatterne har riktignok hvert sitt budskap.Per Arne Bjørkum, som er overgeolog i Statoil og professor ved Høgskolen i Stavanger, har med sin bok Annerledestenkerne. En reise gjennom vitenskapens historie et ønske om å gi leseren en større grad av refleksjon rundt naturvitenskapens vesen både som produkt og prosess.Boka er blant annet motivert ut fra hans erfaring med forskning i Statoil. Medarbeideres skepsis til forskningsresultater som forfatteren jobbet fram sammen med kolleger, "bidro til at det oppstod et intenst behov for å forstå hva som skjer når nye forskningsresultater legges fram". Men hans prosjekt favner videre: Han peker på at det moderne samfunn stiller store krav til kunnskap hos alle. Politikere støtter seg på eksperter og forskere. Hva er gyldig kunnskap? Bjørkum ønsker å vise at prosessen som fører til kunnskapen er innviklet, og at det er viktig å kjenne til naturvitenskapens metoder og dens vesen. Denne siden av kunnskapsveksten, hevder Bjørkum, kan bare forstås hvis man inkluderer samspillet mellom mennesker, naturvitenskap og samfunn. Dagens ungdom er ute etter noe mer enn bare å kunne manipulere begreper. De er ute etter spenning, hevder Bjørkum, noe som gir rom for følelsene, de mykere elementene. "Det er stor konkurranse om ungdommens oppmerksomhet. Skal man få denne, må man gjøre seg fortjent til den. Det gjør man tydeligvis ikke, fordi for mange ungdommer velger bort realfagene i den videregående skolen."Bjørkums tese er at den beste måten å lære naturvitenskap på, er å bli med på dens utvikling, mao. en historisk tilnærming som setter dagens teorier i perspektiv. Denne boka baserer seg i stor utstrekning på Thomas Kuhns berømte bok om 'paradigmeskiftene' fra 1962: The Structure of Scientific Revolutions, med eksempler fra vitenskapens historie. Boka er delt i to. I del 1 har forfatteren tatt for seg kontroverser og vekst i kunnskap, det vil si selve reisen i vitenskapens historie, mens del 2 gir oss refleksjoner om de tankemessige prosessene som fører til ny kunnskap og fruktbare måter å tenke og jobbe på.

Forfatteren har lyktes med å lage en spennende framstilling ut fra sin programerklæring. På bokas bakside kan vi lese at boka vil appellere til så vel unge som erfarne naturvitere, den er ment som et nyttig supplement til ex.phil. studiet ved landets universiteter, og den kan være en hjelp til bedriftsledere som er opptatt av å skape miljø for nytenkning og omstilling. Jeg tror at boka også vil være nyttig lesning for lærere og lærerstudenter i naturvitenskapene, fordi undervisningen i naturfagene vil tjene på å ha med de spennende perspektivene som boka formidler.

Den andre boka er skrevet av Michael Baziljevic, som er førsteamanuensis ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo. Det er en opplevelsesbok som er ment å stimulere leserens fascinasjon, undring og nysgjerrighet gjennom lesing og eksperimentering. Bokas tittel er Atomet og eplet. En utrolig reise fra naturens aller minste byggesteiner - til universets yttergrenser. Boka tar opp temaer som atomet, kvarker, solsystemet, stjernene og eksotiske objekter ute i verdensrommet, synssansen og lys. Forfatteren har gjort et utvalg av temaer som på mange måter utgjør viktige sider av vårt verdensbilde. Dessuten gir han forslag til eksperimenter som leseren kan utføre selv og som belyser fenomenene.Forfatteren har lyktes med å lage en undringsbok, en bok jeg tror vil stimulere nysgjerrigheten hos ungdom (og voksne). Selv om språket jevnt over er bra, finner jeg passasjer med vanskelige ord, som med hell kunne vært skrevet om, for å treffe målgruppen bedre. For det er vel meningen spesielt å nå ut til den yngre delen av befolkningen? Men for all del: Boka er verdt å lese også for oss som har interesse for fagfeltet.De to bøkene presenterer seg som reiseskildringer. Den ene er en reise fra naturens aller minste byggesteiner - til universets yttergrenser. Den andre skildrer en reise gjennom vitenskapens historie. Begge gir spennende lesning og utfordrer leseren på reisen. Bøkene skiller seg vesentlig fra hverandre på ett område. Mens boka om Atomet og eplet er et fyrverkeri av en reise i layoutelementer, så er Annerledestenkerne layoutmessig grå og kjedelig med tekst side opp og side ned. Alle kapitlene har overskrifter som begynner med Om ..., eksempelvis "Om hvorfor det er viktig å starte med enkle teorier" eller "Om hvem som kommer med nye paradigmer". Dette gir et stereotypt inntrykk. Dersom hensikten er å nå ut til forskjellige målgrupper som ikke i utgangspunktet er opptatt av budskapet i boka, ville et mindre kompakt inntrykk vært å foretrekke.Atomet og eplet har så frodig layout at budskapet kan drukne. Både fargevalg og spredningen av tekstelementene på siden skapte til tider irritasjon hos meg, og jeg tror at unge mennesker også vil oppleve det slik. Layout kan gjøre lesningen mer interessant og givende, men den kan også gjøre lesningen vanskelig. Mens Annerledestenkerne kunne trenge en ansiktsløfting, burde forlaget ha dempet sprelske designere i boka Atomet og eplet. Men kanskje denne stilen appellerer til unge mennesker?

La det likevel være sagt: Her har vi to forfattere som begge fortjener ros for å ha påtatt seg oppgaven å gjøre kunnskap i og om naturvitenskap mer tilgjengelig for folk flest. De legger for dagen en glødende interesse for de områdene de skriver om, og begge bøkene anbefales for lesere som ønsker seg appetittvekkere. Vi trenger flere forskere som er villige til å dele sitt fagstoff med andre enn kollegene.

Av Bokanmelder Anders Isnes er fysiker og førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo
Publisert 1. apr. 1999 00:00