Litt snevert om etikk og IT

Gunnar Hartvigsen, Dag Johansen og Atle Måseide: Etikk og informasjonsteknologi, Fagbokforlaget 2000 (222 sider)

Innledningsvis får vi en elementær innføring i datateknologi og begrunnelsen for å skrive boka: Internettet drives ikke lenger framover av idealistiske forskere, men av en omfattende kommersialisering. Mange brukere utfører tvilsomme og direkte uetiske handlinger. Hovedperspektivet kommer her klart fram – det er den enkeltes handlinger som å lage datavirus, ulovlig å kopiere andres data, lese porno, låne ut brukerkontoen sin til andre, som krever en ny etikk. For denne anmelder blir dette perspektivet noe smalt. Vel er dette viktige problemer, men kanskje ikke de viktigste. Spørsmålet om det totalt IT-overvåkte samfunn er vel så viktig. All elektronisk post og telefonsamtaler internasjonalt overvåkes i dag med IT. Dagens IT-studenter kan spørre: Er det etisk riktig å ta jobb i bedrifter som lager slike overvåkingssystemer? Hva om det du lager, eksporteres til en diktaturstat? Eller vil du ta jobb med å programmere enda mer effektive, treff- og drapssikre våpensystemer? Dette burde reise etiske problemstillinger for dem som lager den nye virkeligheten. Bare på to sider dekker boka dette, og da bare indirekte.

I boka midtre del gir Atle Måseide en velkvalifisert og lettlest gjennomgang av ulike retninger i etikk og innvendinger mot disse. Sentralt for Måseide står en distinksjon fra Hume mellom er og bør , mellom gjeldende og gyldig moral. Den gjeldende moral i et samfunn bør ikke følges blindt. Startpunktet for drøftingene er Aristoteles med sine grader av moralsk oppførsel – fra du følger moralske påbud fordi du frykter straff, via moralsk kompetanse hvor du har lært å handle i henhold til samfunnets normer til du har en grad av moralsk klokskap, hvor du med bakgrunn i egne holdninger kan begrunne dine egne handlinger. Et antall andre standpunkter drøftes, men slik jeg forstår Måseide, ender han opp med en etikk som dels bygger på Aristoteles, dels på Kant. Boka bærer innledningsvis bud om behovet for en ny etikk, skapt av informasjonsteknologien. Men forfatterne retter sitt skarpeste fokus på eiendomsretten og mulig krenking av denne. Her ser den klassiske etikken ut til å være tilstrekkelig.

Siste halvdel av boka er en mer informatikkrettet gjennomgang av etikk innenfor det jeg kalte et litt «smalt» perspektiv. Likevel oppstår her problemer. Forfatterne mener at maskinen egentlig ikke kan forstå noe og følgelig ikke er et moralsk subjekt. Maskinen og programmer må ikke menneskeliggjøres, men alltid omtales som de blinde automatene de er. Her vil jeg hevde at forfatterne ufarliggjør utviklingen ved å tingliggjøre den. Bare ved å gripe til metaforer fra alle deler av livet, kan vi gi en forståelig og riktig forklaring på datasystemers virkemåte. Direkte misvisende blir det når forfatterne bruker et eksempel som åpenbart er gått ut på dato: I 1985 hevdet Juri Kasparov at maskinen aldri kunne slå en verdensmester i sjakk. Boka burde opplyst at den samme Kasparov for noen år siden led et smertelig nederlag mot et sjakkprogram. Foreldet er også drøftingen av LIZA-eksemplet, hvor en maskin var programmert til «å prate folk etter munnen» . Ved NTNU er det laget et system som forstår naturlig språk innen et begrenset område. Nesten alle grammatikalsk riktige setninger som spør om bussruter i Trondheim forstås og besvares fornuftig (prøv selv: http://www.idi.ntnu.no/~tagore/busstuc/ ). Her analyseres først setningen og det bygges opp «nær fullstendig» kunnskap om meningen i denne før et søk gjøres i rutetabellen, Tilsvarende har programmer i dag, etter min mening, kunnskap om blant annet regnskap, skatteberegninger og sjakk. Selvsagt kan intet program resonnere generelt, men på avgrensende områder er det riktigst å beskrive systemene som innehavere av kunnskap. Mot dette står bokas påstand : « men en maskin kan jo ikke tenke logisk» . Hvis man med dette mener at en maskin ikke kan tenke logisk fordi den ikke kan tenke, er dette en grei tautologi. Hvis man derimot mener at maskinen kan tenke, men ikke logisk, er det galt. Er det noe en maskin gjør lett, er det logiske slutninger.

Kan så boka anbefales, tross innvendingene? Ja, absolutt. Den er en god og relevant drøfting av etikk knyttet til nye typer av brudd på eiendomsrett som IT-teknologien gir oss alle muligheter til. For å drøfte de fulle etiske implikasjoner av IT-samfunnet, venter vi fortsatt på en bok. Kanskje forfatterne kan skrive også den?

Emneord: Språk og kultur, Filosofiske fag, Etikk, Matematikk og naturvitenskap, Informasjons- og kommunikasjonsvitenskap, Teknologi, Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Av Bokanmelder Arne Maus er førsteamanuensis ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo
Publisert 1. feb. 2012 12:11