Nostalgisk kapitalismekritikk

Bokmelding

I boka The Corrosion of Character fra 1998, nylig oversatt til norsk med tittelen Det fleksible mennesket, hevder Richard Sennett at det blant annet er den “nye” kapitalismen som gjør det så vanskelig å leve et sammenhengende og meningsfullt liv. Et arbeidsmarked som setter krav til fleksibilitet, raske omstillinger og villighet til å kaste seg ut i nytt og ukjent terreng, gir ikke grobunn for langsiktig planlegging eller mulighet til å se de store sammenhengene i samfunnet og eget liv. Det truer derimot vår karakter. Det som i utgangspunktet betraktes som gode menneskelige egenskaper, framstår med motsatt fortegn i Sennetts analyse. Arbeidsmarkedet i den nye kapitalismen preges av rask forflytning av kapital og arbeidskraft. Fleksibilitet, risikotaking, evne til samarbeid, nettverksbygging osv. er det som kreves og utnyttes for å holde hjulene i gang. Dermed trues verdier som personlig integritet, tillit og fellesskap, ifølge Sennett.

Sennett gjennomfører sine analyser ved å koble individuelle biografier og lokale fortellinger til et større bilde av markedsliberalismen. Vi møter elektronikkingeniøren Rico som strever med å kombinere karriere og familieliv, bakere som strever med å tilpasse seg en ny produksjonsmåte, Rosa som sluttet i sin egen kafé og begynte i et reklamefirma og tidligere ansatte i IBM som reflekterer over hva som gikk galt med bedriften og deres egen karriere. På denne måte søker Sennett å utvikle og anskueliggjøre en sosiologisk analyse av den nye kapitalismen: Der den “gamle” industrikapitalismen bidro til å utvikle klare klasseskiller og kollektive kamper, har vi i den fleksible og spesialiserte “nye” kapitalismen tapt disse kollektive referansene. I stedet har vi fått en individualisme der menneskelige karaktertrekk og solidaritet utfordres og forvitrer.

Boka representerer en beundringsverdig klar analyse, men den er samtidig preget av en nostalgi som det ikke er like lett å komme til rette med – at den nye kapitalismen hovedsakelig representerer et tap av forpliktelser, sammenheng og mening, at den ikke åpner for den samme kollektive motstand som før, at muligheten for en forandring til det bedre så å si ligger i fortiden. Som leser er det også vanskelig å henge med i sprangene fra de lokale fortellinger til de større analysene. De fleste av oss har erfaring som arbeidstakere, og slik erfaring byr på mange nyanser. Nå er det riktignok mulig å kjenne seg igjen i mange av Sennetts beskrivelser, men det er tilsvarende mange erfaringer som forblir ubeskrevet, for eksempel at forandringer er en potensiell vinning og at avhengighet av samarbeid i arbeidsmarkedet åpner for personlige utviklingsmuligheter.

Det fleksible mennesket representerer en god sosiologisk ambisjon – å gjøre koblinger mellom erfaringer og strukturer, mellom enkeltmenneskers biografi og historiske endringer, men dette er samtidig en kobling som byr på mange feller, for eksempel manglende blikk for nyansene i menneskelige erfaringer. Sennetts manglende blikk i denne boka mener undertegnede skyldes hans hang til nostalgi.

Bokanmelderen Olav Kasin er magister i sosiologi og redaktør for Sosiologisk årbok.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Sosiologi
Publisert 1. feb. 2012 12:09