Edruelig om statistikk

Bokmelding

Lenge før Josef skrev seg inn i manntall, var kvantitativ registrering et styrings- og beskatningsredskap, men med moderniteten ble den et langt mer potent og dyptgripende instrument. Offisiell statistikk ble nasjonalstatens styringsredskap og framskrittets metode. Med vitenskapelighetens tunge legitimitet skapte statistikken skiller. Standardiseringens nødvendighet avledet klassifikasjoner og kategorier som bekreftet klasser og definerte grenser mellom normalitet og avvik. Fordi mennesker kognitivt attribuerte seg selv og andre til kategoriene, bidro statistikken til virkelighetsoppfatninger.

Det er derfor lenge siden forskning om statistikkens historie overskred de rent faginterne beskrivelser av de statistiske metoders utvikling. Gjennom konstruktivistiske tilnærminger av ulikt slag har statistikkens samfunnsmessige funksjoner lenge stått i fokus. Mange har lett etter statistikkens 'Foucault Effect' - hvordan den får samfunnskraft ved å virke utstøtende og disiplinerende. Andre har valgt en mer vitenskapssosiologisk tilnærming av typen 'The Social Construction of'.

Faktisk talt handler om statistikkens historie i Norge i moderne tid. Den retter oppmerksomheten mot sentrale norske statistikkprodusenter og særlig pregende trekk ved selve statistikkproduksjonen i Norge. Framstillingen er ikke konstruktivistisk, heller ikke vitenskapsintern, og det er heller ingen jubilerende etatshistorie av det slag Statistisk sentralbyrå ved anledninger har latt trykke. Jeg vil simpelthen karakterisere Faktisk talt som en velskrevet, velinformert og edruelig historikk. Den er edruelig fordi den er velinformert så vel om konstruktivistiske perspektiver som den faginterne metodeutvikling, samtidig som vi slipper vidløftige utlegninger av disse. Jeg kaller den en tradisjonell historikk fordi den er empirisk, kronologisk og idiografisk strukturert. En jevnt over klar språkføring bærer en empirisk tung og solid framstilling som tidvis utfordrer eksisterende tolkninger på avgrensede saker, men som ikke presenterer radikalt nye perspektiver.

Framstillingen er bygd opp av fem deler som omsluttes av en kort introduksjon og en kort avslutning. Del 1 kalles Fra statsbeskrivelse til sosialvitenskap og viser hvordan Sundt brøt med den statistisk-topografiske tradisjon fra 1700-tallet. Del 2 kalles Statistikkens gullalder og viser hvordan metoder rafineres og statistikk anvendes på stadig flere samfunnsområder gjennom siste halvdel av det nittende århundret. Naturlig nok vies Kiær og Statistisk Centralbureau stor oppmerksomhet. Del 3 kalles Sosialstatistikkens epoke og dekker tiden fra 1890-årene til inn i mellomkrigstiden. Del 4 kalles Fra sektorøkonomi til makroøkonomi og dekker tiden fra 1920-årene til 1970-årene. Del 5, Moderne tider , dekker de siste tiår. Roll-Hansen har forfattet del 3 og et underkapittel i femte del. Lie har forfattet resten.

Nettopp fordi boken bør leses som en velinformert historikk, spiller det liten rolle at introduksjonen og avslutningen er knappe, slappe og kunne vært mer systematiske. Som historikk er boken vellykket, og den empiriske tyngden gjør den også til en nyttig oppslagsbok. Men nettopp derfor burde den også ha inneholdt et saksregister, ikke bare personregister.

Bokanmelderen Hans Otto Frøland er førsteamanuensis ved Historisk institutt, NTNU.

Publisert 1. feb. 2012 12:07