print logo

Til Verdens Ende og Tilbake

Thomas Hylland Eriksen og Finn Sivert Nielsen: Til Verdens Ende og Tilbake, Fagbokforlaget: 2002, 297 s.

Thomas Hylland Eriksen (Universitetet i Oslo) og Finn Sivert Nielsen (Københavns Universitet) presenterer i boka ”Til Verdens Ende og Tilbake” antropologifagets historie sett fra eget ståsted som engasjerte antropologer i Europas utkant. Boka passer for antropologistudenter som vil ha oversikt over sentrale utviklingslinjer i faget fra dets spede begynnelse og helt fram til årtusenskiftet. Arne Martin Klausens bok ”Antropologiens Historie” har siden den kom ut i 1981, vært den eneste sammenfatningen av faget antropologis historie som retter seg mot et norsk publikum. Klausens bok er en kortfattet framstilling sentrert rundt siste halvdel av 1800-tallet da antropologien gradvis skilles ut som eget fag, fagets gjennombrudd i kjølvannet av Malinowski og Radcliffe-Browns lange feltstudier og institusjonaliseringen av faget i perioden fram til 1940-tallet. Til sammenlikning får leseren av "Til Verdens Ende og Tilbake" muligheten til å følge antropologifagets utvikling fra opplysningstida og helt fram til og med 1990-tallet - denne siste epoken representert ved tre fagfelter som forfatterne personlig fatter særlig interesse for; tilnærminger mellom biologi og kultur, globaliseringsstudier og kognitiv antropologi. ”Til Verdens Ende og Tilbake” er kronologisk ordnet. Hvert kapittel tar for seg et tiår, starter med en skisse av den tidsånden som preget perioden og beskriver de generelle så vel som mer nasjonalt pregede idéstrømninger som kom til å virke inn på fagets utvikling. Av bokas ni kapitler omhandler hele fem antropologiens ekspansjon og utvikling i epokene etter at faget var vel etablert i land som Storbritannia, USA og Frankrike ved utbruddet av Den annen verdenskrig. I disse kapitlene behandles blant annet fagets møte med marxisme, feminisme, postmodernisme og postkolonialisme, samt nyere fagretninger som medisinsk antropologi og studier av etnisitet og nasjonalisme. Som tittelen antyder, er forfatterne opptatt av å formidle at selv om antropologien i sin tid ble etablert som studiet av fremmede folkeslag med vekt på temaer som slektskap, ritualer og magi, har faget i de seinere år utviklet seg til å bli en disiplin basert på nærstudier av sosialt liv i alle deler av verden. Hva som særpreger antropologien i Norge og resten av Skandinavia, behandles fortløpende i de ulike kapitlene. Samtidig viser boka hvordan faget etter hvert har fått en utbredelse også utenfor Vesten i land som Russland, India og Brasil. Med denne ekspansjonen i tid og rom, sammen med koblingen til de idéstrømninger som preget ulike epoker, søker Hylland Eriksen og Nielsen å gi et oversiktlig, men likevel komplekst bilde av faget slik det framstår for dem ved årtusenskiftet. Som tekst er ”Til Verdens Ende og Tilbake” spekket med parenteser, kommentarer og henvisninger til fordypende litteratur. At forlaget i tillegg har gjort en særdeles dårlig korrekturjobb, gjør at den ikke alltid er like leservennlig. Boka pretenderer imidlertid ikke å gi noen innføring i faget antropologi. Den er snarere å regne som et oppslagsverk, og denne leseren finner at boka har mye å tilby førsteårsstudenter og andre som strever med å forbinde den tidlige faghistorien med det mangfold av ulike retninger og debatter som preger antropologien i dag.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Sosialantropologi Av Bokanmelderen *Mariann Komissar* er stipendiat ved Universitetets kulturhistoriske museer.
Publisert 1. jan. 2003 00:00