Brobyggere?

Hessen, Dag O. og Thore Lie: Mennesket i et nytt lys. Darwinisme og utviklingslære i Norge, J.W. Cappelen Forlag, 2002, 377 s.

 

Ambisjonene for denne tematisk og kronologisk omfattende boken er relativt beskjedne. Med ideen om ”de to kulturer” som et gjennomgangstema, ønsker forfatterne å gi en ”oversikt over sentrale personer, hendelser og debatter som viser darwinismens formidable påvirkningsevne og sprengkraft”. (s. 14) Målet med boken oppgis å være en beskrivelse av evolusjons- og darwinismedebatten ”uten å polemisere eller konkludere i denne sammenhengen”, samt å ”vise hvilken formidabel betydning utviklingslæren har hatt for vidt forskjellige samfunnsaktører og samfunnsprosesser i Norge fra dens lansering i 1859 til i dag”. (s. 7)

Boken er organisert i to hoveddeler, hvor tiden frem til 1900 er tildelt to tredeler av sidetallet. Denne asymmetrien lar seg imidlertid med rimelighet rettferdiggjøre ut fra forestillingen om at det i løpet av denne perioden fant sted et grunnleggende oppgjør mellom en gammel og en ny verdensoppfatning, at de senere stadig tilbakevendende debattene om utviklingslærens holdbarhet og samfunnsmessige relevans dypest sett er de samme nå som ved forrige århundreskifte. I bokens første del presenteres vi for Darwins og utviklingslærens tidlige tilhengere i Norge. I tråd med innledningens løfter blir vi her presentert for tilhengere så vel som motstandere, og tematiseringen av Darwin i akademiske og allmenne offentligheter. Dette er blitt en spennende introduksjon til kontroversene rundt og formidlingen av Darwins ideer i de første skjellsettende tiårene etter bokens utgivelse.

Bokens andre del følger darwinismens utvikling etter mendelismens gjennombrudd gjennom evolusjonssyntesen og frem til rollen dagens genteknologi spiller for den videre utviklingen av Darwins teorier. Mesteparten av plassen er viet de stadig tilbakevendende oppgjørene mellom ny-darwinisme og kritikere, eugenikk, sosiobiologi og evolusjonsteorienes spredning til stadig nye felter. Hundre sider kan synes snaut, men konsentrert om nedslagspunkter får leseren likevel innsikt i sentrale debatter og begivenheter opp gjennom århundret.

Boken er et høyst leseverdig og spennende bidrag til det økende antallet titler som behandler tematikken biologi, samfunn og historie. To innvendinger presser seg likevel frem. For det første er vinklinger og valg av narrativer vel så polemiserende som de polemikkene som tross ambisjonene likevel har funnet plass i boken. Innvendingen er ikke rettet mot polemikken, men mot programerklæringen - stillingtaken gjør boken aktuell og interessant.

For det andre legges det sjenerende vekt på en historisk hvitvask av Darwin, darwinisme, darwinister og vitenskapen med stor V. Det var ikke slik, som boken gir uttrykk for, at Leonard Darwin - Charles Darwins sønn - egentlig var uten interesse eller innsikt i den internasjonale rasehygieniske bevegelsens arbeid. Tvert imot, han la mye arbeid ned i bestrebelsene på å bygge broer mellom ulike fraksjoner og i å få ledende vitenskapelige eksperter med i bevegelsen. Jeg vil hevde at det heller ikke var slik, som forfatterne hevder, at ulike politiske og ideologiske biprodukter som tok Charles Darwins teorier til inntekt for seg selv, i alle tilfeller var i strid med Darwins egne, personlige oppfatninger. For å løfte denne innvendingen over på et mer overordnet nivå: Det virker som om forfatterne identifiserer seg så sterkt med darwinismen og dens virkningshistorie at det blir maktpåliggende å definere darwinisme i en retning de selv finner moralsk akseptabel. Derfor opereres det med et implisitt skille mellom darwinisme og darwinister, mellom sanne og falske darwinister (min påstand). Det er darwinismen som er sosialdarwinismens og eugenikkens ufrivillige fødselshjelper, men hvor etterlater så det de entusiastiske darwinistene som vitterlig deltok med glød og iver? Er darwinisme noe annet enn feltets praktikere og fortolkere? Var Ernst Haeckel (s. 50f) en av darwinismens fremste formidlere og samtidig medlem i den tyske rasehygieniske bevegelsen, en falsk darwinist? Ville Darwins utviklingsteori i dag vært vitenskapelig uinteressant dersom det var far og ikke sønn som presiderte i den internasjonale rasehygieniske bevegelsen IFEO?

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Historie, Språk og kultur, Basale biofag, Moderne historie (etter 1800) Av Bokanmelderen Arve Monsen er stipendiat ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved UiO.
Publisert 1. feb. 2012 12:05