Om IKT - uten flyt og forførelse

Knut Lundby (red.): Flyt og forførelse – fortellinger om IKT, Gyldendal, 2003, 295 s.

”Alt flyter” (Heraklit)

Boken “Flyt eller forførelse - fortellinger om IKT” er skrevet av forskere som har deltatt i Norges forskningsråds program SKIKT (Samfunnsmessige og kulturelle forutsetninger for IKT). En rekke fenomener tas opp: Bredbåndspolitikk, dataspill på nettet, hacking, helsetjeneste, arbeidsprosesser, mobilitet og meningsdanning.

Artikkelsamlingen bygger på en felles idé om at IKT har en sosial og kulturell side. Dette brede, tverrfaglige utgangspunktet gjentas en rekke ganger, men bidrar ikke til å gi boken et felles rammeverk. Sentrale begreper som fortelling, flyt, metafor og informasjonssamfunn brukes forskjellig av de ulike bidragsyterne. I den grad forfatterne snakker om det samme, snakker de ikke sammen. Boken mangler et samlende redaksjonelt grep. Dette gir lite flyt og forførelse i fortellingene om IKT. Leseren utfordres til selv å finne essensen i en flerfaglig kakofoni.

Likevel belønnes den tålmodige leser med flere velskrevne artikler som gir innsikt i IKT. Helge Godø og Per Hetland beskriver i “Teknologispredning som fortellinger: om hacking og Internett” hvordan retorikken om hackere setter dagsorden i mediene: Sensasjonsoppslag om hacking som datakriminalitet. Hackeren som kompenserer for sitt dårlige selvbilde. Hackeren som ung kreativ idealist som utvikler cyberspace. Eller hackeren som politisk opprører mot Microsofts verdenshegemoni. Tilsvarende spenner fortellingen om Internett mellom to ytterpunkter, nettutopiene og nettdystopiene. Ifølge Godø og Hetland er det en viktig fortelling mellom de to polene. Internett som vill og utemmet natur. Teknologien skaper alltid mer enn det vi har planlagt. Skal nettet bli produktivt og tjene fellesskapet, må det temmes og kontrolleres.

Fra trykkpressen til vår NOKIA-tid er det en utvikling fra budskapets og kommunikasjonens mobilitet og videre til mediets og brukerens mobilitet. Med dette utgangspunktet drøfter Terje Rasmussen individualisering, spredning av mobiltelefon og SMS. De mobile mediene virker inn på hverdaglivets organisering. Tiden utnyttes i stor grad som ressurs; den strekkes, presses sammen, man lar den flyte. Mobile medier utløser en mer nomadisk og kompleks tilværelse. Den enkelte kan bli en mer myndig forvalter av egen tid, gjennom beslutninger og digitale medier. Samtidig truer informasjonsflommen rommet for individets refleksjon. Nomaden er en forestilling om det postmoderne menneske som ikke trenger å være tilknyttet tid og rom. Slike misvisende myter har forskere som Manuell Castells vært med på å lage. Dette hevder Trond Arne Undheim i bidraget om “Når forskere forteller fra fremtiden”. Hans hovedtese er at mennesket vil foretrekke det nære fremfor det fjerne. Slik risikerer forskeren selv å bli en myteprodusent som undervurderer informasjonsflommens kraft.

Anita Hammer argumenterer for at Internett og dataspill er vår tids mytologi. Hun introduserer kyborg-konseptet med referanse til Donna Haraway. Vi er viklet inn i teknologien. Vi er alle kyborgere. Vi er ikke lenger utenfor datamaskinen og titter inn, vi er i datamaskinen og titter ut. Kyborgen er en metafor for å forstå og gripe inn i hvordan verden objektiveres, men er det mulig å dekonstruere teknologiens myter ved å lage en antimyte?

Dataspill er den mest suksessrike av alle digitale kommunikasjonsformer. Det er en økt akademisk interesse for dataspill. Gunnar Liestøl reiser et grunnleggende spørsmål om fortellingens teori – narratologien – kan bidra i flerfaglig forskning på dataspill. Tekstbaserte flerbruker rollespill, som Multi User Dungeon, ble utviklet på 1980-tallet og var populære på første halvdel av 1990-tallet. Torill Rasmussen deltar i Dragon Realms både som spiller og forsker. Ved å spille og la seg forføre av spillet, opplevde hun begivenhetene som førte til historiene. Hun tar del i hvordan spillerne inviterte til medbestemmelse, lagarbeid, samhandling, ansvar og strategisk tenkning.

Morten Kristiansen, Terje Grønningen og Wenche Bakkebråten gjennomgår internasjonale og nasjonale planer om informasjonssamfunnet og bredbånd, En rekke sitater fra planene blir karakterisert som eksempler på overdrevne forførende strategier. I kontrast til planene stiller de utsagn fra bedriftsledere i Sverige og Norge: “I våre intervjuer i bedrifter var det få som mente at bredbånd er revolusjonerende”. Næringslivets uttalelser fremstilles som virkelighetsnære og riktige, mens policy-dokumentene er overdrevne fortellinger uten legitimitet. Problemet er at plandokumentene og intervjuene behandles uten referanser til teori. Her savner vi en kritisk gjennomgang av norsk bredbåndspolitikk i praksis. På tross av satsingen gjennom HØYKOM-programmet, preges Norge av fravær av bredbånd, men det er en annen fortelling.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Informasjons- og kommunikasjonsvitenskap, Teknologi, Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Av Bokanmelderen Morten Søby er prosjektleder ved ITU (Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen) og har i en årrekke arbeidet blant annet med IKT og læring og kulturens digitale felt.
Publisert 1. feb. 2012 12:04