Massivt om mennesket

Iver Mysterud: Mennesket og moderne evolusjonsteori, Gyldendal Akademisk, 2003, 1255 s.

Iver Mysterud utga i vår sin monumentale bok Mennesket og moderne evolusjonsteori. Det er mildt sagt et omfattende tema, for er det noen aspekter ved mennesket som ikke i noen grad er påvirket av vår evolusjonære forhistorie? Så gjenspeiler også bokas størrelse temaets bredde, 1255 sider er ikke dagligdags for populærfaglige bøker. Mysteruds dilemma er åpenbart; hvordan skal et slikt tema kunne avgrenses, og hvordan sette sluttstrek når det trolig ukentlig publiseres et dusin meget relevante studier innen de felter som boka dekker. Faren for å forskreve seg blir ikke mindre ved at Mysterud også har tatt med 24 presentasjoner/minibiografier av personer som står sentralt innen temaer som angår evolusjonsbiologi relatert til mennesket, en presentasjon av tidsskrifter og omfattende ekstraopplysninger samt 250 (!!) sider med noter, litteratur og registre.

Det sentrale tema i boka er evolusjonspsykologi, hvordan er mennesket mentalt utformet gjennom sin evolusjonære forhistorie, hva er våre ulike motiver og responser adaptert til. Det underliggende prinsipp er tilpasning; våre kognitive ferdigheter er tilpasset etter et formålsprinsipp, de er utmeislet primært for å sikre overlevelse og reproduksjon. Innsikter i vår evolusjonære tilpasning blir dermed et viktig bidrag for å forstå atferd også hos moderne mennesker og hvorfor enkelte maladaptive trekk kan forstås ved at de er selektert for en annen hverdag enn den vi møter i dag. Foruten historiske oversikter over utviklingen fra etologi til sosiobiologi og evolusjonspsykologi presenterer Mysterud en inngående diskusjon av somatiske/fysiske trekk ved vår art som også bør sees i et evolusjonært lys. I tillegg til dette kommer også en god diskusjon av de klassiske debatter om forholdet mellom en deskriptiv biologi og normative aspekter.

Det er vanskelig ikke å la seg imponere av en bok som makter å dekke et så omfattende område med en slik grundighet. Den er i tillegg velskrevet og spekket med referanser til en primærlitteratur som Mysterud åpenbart har lest grundig – dette er ikke ”namedropping”. Den har en klar agenda, nemlig å overbevise om betydningen av å se menneskets gjøren og laden i et evolusjonært lys, men den er likevel befriende balansert og burde, etter mitt skjønn, være et viktig bidrag til å avslutte den håpløse skinndebatt om mennesket er natur eller kultur. Så kan man saktens spørre om hvem som vil gi seg i kast med en slik murstein? Det bør være mange; både biologer, psykologer og medisinere – samt et utvalg av ”den opplyste allmue” vil her ha et formidabelt oppslagsverk og en invitasjon til nye vinklinger på gamle spørsmål.

Les også Hessens anmeldelse: Filosofi og biologi – reduksjonisme som skjellsord

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Basale biofag, Genetikk Av Bokanmelderen Dag O. Hessen er biologiprofessor ved UiO.
Publisert 1. feb. 2012 12:04 - Sist endret 2. jan. 2014 09:30