print logo

Hvordan få noen (til å få noen) til å gjøre noe?

Bokanmeldelse av: Tian Sørhaug: Managementalitet og autoritetens forvandling – Ledelse i en kunnskapsøkonomi, Fagbokforlaget (2004), 353 s.

Lanseringen av Tian Sørhaugs nye bok ”Managementalitet og autoritetens forvandling” er en viktig faglitterær begivenhet. Det er en ledelsesbok som ikke handler om ledelse, men om forskning om ledelse. Forfatteren, som er seniorforsker ved TIK-senteret ved Universitetet i Oslo, stiller blant annet det grunnleggende spørsmålet: ”Hvordan få noen (til å få noen) til å gjøre noe?” Dette er på mange måter essensen i ledelse.

Begrepet managementalitet er ikke nødvendigvis det du får mest ut av ved å lese Tian Sørhaugs bok. Inspirert av Michel Foucaults begrep ”governmentalitet”, dykker Sørhaug dypt ned i grunnlaget for autoritet i moderne, vestlige samfunn.

Boken er et meget spennende bidrag til en tverrfaglig analyse av autoritet og lederskap. Drøftingen av autoritet er trygt forankret i klassikere som Max Weber og Hannah Arendt, utdypet med inspirasjon fra historie, filosofi, økonomi og antropologi. Litt enkelt formulert er autoritet, ifølge Sørhaug, ”noe mer enn en overtalelse, og noe mindre enn en ordre”.

Lucy Kellaways mandagsspalte i Financial Times er et ekte svir for dem som er skeptisk til nye moter i ledelseslitteraturen. Når Tian Sørhaug plukker fra hverandre teorier og begreper, gjør han kirurgens presise arbeid, som en mesterlig pendant til Lucy Kellaways drepende, til tider blodsprutende, floskel-massakrer.

Blodet flyter også i Tian Sørhaugs bok. Den inneholder noen vidunderlig konsentrerte karakteristikker av vår tids dilemma i arbeidslivet. Han beveger seg elegant mellom historiske og moderne arbeids- og ledelsesformer, sett i lys av klassiske studier, ny litteratur og nye begreper. Tian Sørhaug tar for seg ledelsesforskningen slik Machiavellis Borgia tok for seg provinsen Romagna. Han viser både brutalitet og rettferdighet, men er også opptatt av å rydde opp i hva forskerne vet og ikke vet om ledelse og autoritet.

”Ledelsesforskningen har eksempler på instrumenter som måler og finner sammenhenger som er statistisk signifikante, men som man ikke helt vet hva betyr.”

”Innenfor dette abstrakte rommet (laboratoriet) har forskerne bedrevet sitt teoretiske filigransarbeid og gjort sine halsbrekkende, akrobatiske metodekunster, men det er også her de har buttet imot og etter hvert sprengt grensene for sin erkjennelse og viten.”

Et nyttig bidrag er Sørhaugs fremstilling av vekslingen mellom blandede kunnskapsregimer. Kollegier, hierarkier og nettverk har sine sterke og svake sider som styringsformer, noe alle som arbeider ved universiteter og i kunnskapsbedrifter kjenner igjen. Skjer det en ”overproduksjon av ledelse” i vår tid, spør Sørhaug:

”Ledelse kan bli substitutt for struktur, og når regler og rammer er i forandring, skapes det både rom og behov for ledelse – gjerne for ny ledelse og for mer ledelse,” hevder han og fortsetter: ”Kollegier, hierarkier og nettverk er regimer som dels underbygger og dels undergraver hverandre…. Kollegier skaper grobunn for det nye, linjer holder orden og retning, mens nettverkene arbeider.”

Sørhaug anbefaler at ”Kollegialitet, linje og nettverk burde levere designkriterier for utvikling av moderne organisasjonsformer. Ledere kan ikke gjøre alt de skal, og enda mindre kan de være alt de skal.” Dette er en god anbefaling og en realistisk påminnelse til ledere.

Bokanmelderen Arne Selvik er programdirektør ved AFF (Administrativt forskningsfond) ved Norges Handelshøyskole.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Psykologi, Sosialpsykologi, Sosiologi, Organisasjonspsykologi, Sosialantropologi, Økonomi Av Arne Selvik
Publisert 2. mai. 2005 00:00