Kompakt og imponerende

Bokanmeldelse av Carl-Erik Grenness: Hva er psykologi, Universitetsforlaget, 2004, 129 s.

"Hva er psykologi" er en ambisiøs og fengslende liten bok av professor Carl-Erik Grenness ved Psykologisk institutt, UiO. Boka inngår i Universitetsforlagets "hva er"-serie, hvor forlaget har invitert erfarne forskere til å oppsummere kjernen i sine fag eller felt. På bare 129 sider greier Grenness å beskrive de viktigste kunnskaps- og praksisområdene for psykologifaget, samtidig som han tar stilling til utfordrende spørsmål om fagets gjenstandsområder og metoder. Dette gjør han i et lettfattelig, usnobbete og presist språk. Er det rart man blir begeistret?

Boka består av en innledning og sju kapitler: 'Psykologi som historiefortelling', 'Psykologi som filosofi', 'Psykologi som metode', 'Psykologi som kunnskap', 'Psykologi som profesjonell hjelp', 'Psykologi som etikk og læren om det gode liv', og 'Avslutning. Hva blir psykologi?' Det er urettferdig å skulle gjengi Grenness sine komprimerte og reflekterte svar på bokas spørsmål. Men han kretser blant annet om hvordan psykologifagets empiriske metoder og forskningspraksis kom til å frigjøre psykologien fra filosofien, og at mange psykologer selv mener faget består av komplementære perspektiver, som et kognitivt perspektiv, et psykodynamisk perspektiv og et sosiokulturelt perspektiv. Videre beskriver han hvordan vitenskapelig psykologi er preget av de ikke-forenlige logikkene narrativ tilnærming og den naturvitenskapelige. I kapitlet om anvendt psykologi bruker han mest plass på å oppsummere dagens terapiforskning, hvor vekten ikke er på skoleretninger, men på virksomme elementer på tvers av disse. Gjennomgående løfter han fram fagets fortid, nåtid og framtid, samtidig som han knytter an til både norske og internasjonale erfaringer.

I tråd med sitt også tidligere annonserte standpunkt om at "Empirisk kunnskap må få forrang fremfor filosofisk spekulasjon" (s. 17) framholder Grenness at han ønsker å si hva psykologi er fra et innenfra-ståsted, på psykologifagets egne premisser. Dette fungerer godt fordi han anlegger et relativt kritisk innenfra-perspektiv, hvor han forholder seg ikke bare til psykologifagets "imperialistiske selvforståelser" (s. 23-24), men også til aktuelle metaperspektiver innen samfunnsfag og biologiske fag: En tilnærmet narrativ tilnærming med evolusjonspsykologi som en mulighetsbetingelse for psykologi i årene som kommer. Han skriver: "Noe av det viktigste jeg akter å gjøre i denne boken er å vise at et biologisk perspektiv (mennesker er primater) uten problemer lar seg forene med et kulturelt perspektiv (mennesker utgjør en unik art på grunn av sin kultur), og at dette perspektivet lar oss forstå hva psykologi er på en noenlunde enhetlig måte" (s. 19). Boka er en formmessig fornøyelse. Forfatteren holder seg innen en narrativ form på flere måter. Dels bruker han et slags narrativt analytisk ståsted ved å beskrive psykologi som den historien faget forteller om seg selv. Dels fremstiller han sin egen profesjonelle historie som sammenflettet med fagets utvikling i Norge siden 1960-tallet. Boken er slik sett ikke bare saksorientert, men også personlig: Grenness er til stede som person - uten at dette noen gang er påtrengende. Tvert imot gjør dette at teksten fremtrer som reflektert, nyansert og forankret i en person. Men han har naturligvis sine meninger. Han ser for seg at faget bør utvikle seg i retning av mer induktiv forskning, større vekt på nytteorientering, mindre vekt på -ismer og skoleretninger, større vekt på både biologi/evolusjon, kombinert med en psykologisk utforskning av mennesker som kulturvesener, hvor også det estetiske inngår. Han bruker referanser behersket, og det er null name-dropping ute og går. Dette inkluderer leseren.

Hva kunne med fordel vært annerledes ved boka? Tja. Ingenting. Grenness sin medstudent og professorkollega i Danmark, Steinar Kvale, ville naturligvis skrevet en annen bok, det samme kanskje deres lærer, professor Ragnar Rommetveit. Men selv om Grenness skriver nesten foraktelig om kritikere innen egne rekker, og selv om man ikke ser det spesielt store potensialet i evolusjonspsykologien, er det forfatterens privilegium å mene nettopp det. Boka er, ikke minst med sin brodd og sine klare meninger, tankevekkende og åpnende, og jeg er imponert.

Bokanmelderen, dr.psychol. Norman Anderssen , er førsteamanuensis ved Institutt for samfunnspsykologi på Universitetet i Bergen.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Psykologi, Utviklingspsykologi, Klinisk psykologi, Personlighetspsykologi, Kognitiv psykologi Av Norman Anderssen
Publisert 1. feb. 2012 12:00