Grundig og velskrevet om jødehatets historie

Jødehat er en dyptpløyende bok om et urgammelt fenomen som nå er på fremmarsj igjen, også i Vest-Europa, etter å ha vært tabubelagt siden krigen. Det er en bok man blir innvendig dårlig av å lese – og som effektivt knuser myten om europeerne som særlig rasjonelle eller humanistiske.

Trond Berg Eriksen, Håkon Harket og Einhart Lorenz: Jødehat - Antisemittismens historie fra antikken til i dag, N.W. Damm & Søn 2005, 690 sider

Verket består av 35 kronologisk ordnede kapitler, som henger godt sammen til tross for at fem forfattere står bak.

Professor i idéhistorie, Trond Berg Eriksen, har tatt for seg tiden fram til 1800, og idéhistorikeren Håkon Harket og historieprofessor Einhart Lorenz tiden etter. Religionshistorikeren Terje Emberland har bidratt med et kapittel om antisemittismen i Norge 1900-40, mens kulturviteren Izabella A. Dahl har samarbeidet med Lorenz om antisemittismen i Øst-Europa.

Selve begrepet antisemittisme ble oppfunnet av en antisemittisk tysk journalist i 1879, og det slo umiddelbart godt an. Fram til rundt 1800 fantes det stort sett bare et kristent antijudaisk jødehat – begrunnet i at jødene var kristusmordere – men i løpet av 1800-tallet fikk dette hatet en rasistisk dimensjon, som peker fram mot Holocaust.

Jødene har fått skylden for stort sett alt vondt og ubehagelig som har skjedd gjennom historien, fra svartedauden til industrialisering, urbanisering, kapitalisme, verdenskriger og revolusjoner – i tillegg til løgnene om ritualdrap på kristne barn, forgiftning av brønner og planer om verdensherredømme. Pogromene har variert i intensitet med tid og sted, men det har ikke vært lange perioder hvor ikke jødene et eller annet sted i Europa er blitt utpekt som syndebukker og angrepet.

Boken viser ved hjelp av et omfattende kildemateriale hvordan antisemittismen til alle tider har gjennomsyret samfunnet fra øverst til nederst, til tross for at jødene i de fleste land bare har utgjort en forsvinnende liten andel av befolkningen. Polen i mellomkrigstiden hadde den høyeste andelen jøder med 10 prosent, den gang en tredjedel av alle jøder i Europa. Her var jødehatet sterkere enn selv i Nazi-Tyskland, i det minste fram til Rikskrystallnatten i 1938. Etter krigen, også i dag, står antisemittismen fortsatt sterkt i Polen og store deler av Øst-Europa, selv om det knapt finnes jøder igjen.

Det er få helter i denne bestialitetens historie om Europa, men noen er det: Napoleon, som innledet emansipasjonen av de europeiske jødene, det jødiske arbeiderpartiet Bund, som hevdet jødenes rett til å leve i Polen, SPD, som var den eneste politiske kraften i Weimarrepublikken som bekjempet antisemittismen, og pave Johannes Paul II, som tok det endelige oppgjøret med den katolske kirkens antisemittisme.

Bokanmelderen Lars Hoff er frilansjournalist og statsviter.

Emneord: Språk og kultur, Historie, Politisk historie, Samfunnsvitenskap, Juridiske fag, Folkerett, Moderne historie (etter 1800) Av Lars Hoff
Publisert 1. feb. 2012 11:57