Engasjert, men uredigert

Bokanmeldelse av Elsbeth Wessels bok: Praha/Prag – Den gyldne by. Sypress forlag, 2005. 322 sider

Professor Elsbeth Wessel har lenge vært universitetets ansikt utad hva gjelder østerriksk litteratur og kultur. Hun gløder for sitt emne, og entusiasmen har hun tatt med seg til studiet av Sentral-Europa mer generelt. For noen år tilbake utga hun en bok om Wien, og nå har hun tatt for seg den mystiske by ved Moldau. Det er blitt en sympatisk bok, full av begeistring over hva Praha har frembrakt av kultur.

Hvorfor tittelen Praha/Prag? For å minne oss om at Praha gjennom sin historie også har vært en tysk by, selv om tsjekkerne i dag ikke umiddelbart føler trang til å snakke om det. I 10 kapitler tar Wessel for seg Prahas historie, fra sagnene om Libuse, den mytiske opphavskvinnen, via nasjonalhelgener, den tidlige universitetsby – med det første universitet i Sentral-Europa – og videre via Jan Jus og galskapen rundt Rudolf IIs hoff. Det er en fantastisk historie, et sammensurium av vitenskap, magi, kunst og dessverre: krig. Habsburgerne knuste tsjekkisk adel i det berømte slaget ved Det hvite berg, og en nedgangstid begynte for den tsjekkiske nasjon, om ikke nødvendigvis for Prag. På 1700-tallet ble Mozart tatt godt i mot, utenfor konsertlokalene florerte fattigdommen, ikke minst i den jødiske getto. Her lå grunnlaget for myter og religion, mest kjent for sagnet om figuren Golem, leirmannen som Rabbi Löw skapte liv av.

Utover på 1800-tallet blir Praha preget av bastant nasjonalisme, antisemittisme og selvfølgelig geniale kunstnere. Wessel trekker frem mange, den største var Franz Kafka; tysk-språklig jøde, symbolet på den mystiske og fremmedgjorte, en mann som i dag er blitt en turistklisjé. Denne delen av boken er litt slurvete. Ett sted sies det at han, bortsett fra et besøk hos søsteren, bodde hele sitt liv innenfor en snever krets i Gamlebyen. Ikke mange sider etter fortelles det om hans måneder sammen med Dora Diamant i Berlin. Fra andre biografier vet vi mye om Kafkas mange reiser, så man behøver ikke overdrive hans innelåsthet, i alle fall ikke i fysisk forstand. Wessel fester også lit til Gustav Janouchs bok ”Samtaler med Kafka”, men den er stort sett diktning.

”Masaryks tid – Prag som avantgardsentrum” er et utmerket kapittel, en mer spennende tid og by kan jeg ikke tenke meg. Praha våket i 1918 som hovedstad i den underlige statsdannelse kalt Tsjekkoslovakia. Thomas G. Masaryk var president og den moralske leder i det som etter hvert ble Sentral-Europas siste demokrati. Arkitekter, diktere og malere skapte et unikt kunstnerisk miljø, som naturlig nok ikke overlevde fra 1939. Noen tilnærmet frie år fikk byen fra 1945, før et nytt autoritært regime fikk overtaket. Wessel avslutter boken med en hyldest til Vaclav Havel, ”et barn av den tsjekkiske tragedie”, som det heter. Det endte godt, og Wessel fastslår at man alltid finner noen shilling til en returbillett og enda et besøk til Praha.

Ikke et vondt ord om Sypress forlag, et slags familiefirma med utspring fra Blindern og med Balkan som spesiale, men de kunne ha spandert et par redigeringsrunder til. Det vrimler av gjentagelser: personer og hendelser blir introdusert både tre og fire ganger. Likevel: lysten til atter å vandre over Karlsbroen meldte seg. Der sprader man ikke lenger alene, du skal være god for ikke å være omgitt av tyske turister. Slik sett kom de tilbake likevel, de forhatte germanerne, tilbake til en by som også har tilhørt dem.

Bokanmelderen Pål Veiden er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo.

Emneord: Språk og kultur, Kulturvitenskap, Slavisk kulturvitenskap, Germansk kulturvitenskap Av Pål Veiden
Publisert 1. feb. 2012 11:57